Tidlige skriftspråklige ferdigheter (emergent literacy)

Tidlige skriftspråklige ferdigheter handler om å få erfaringer med alle naturlige aktiviteter som inneholder lesing, skrift og skriving. Erfaringene er tett knyttet til dagliglivet hjemme, i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet. Aktivitetene krever ingen forkunnskaper eller spesielle ferdigheter.

Av seniorrådgiver Lena Andresen og seniorrådgiver Anne Moen, Statped

Emergent literacy er for alle som ikke har begynt å lese eller skrive, og stimuleringen starter fra barnet er født, eller når behovet oppdages. Det er viktig å understreke at det aldri er for sent å komme i gang med tidlig skriftspråklige erfaringer.

Det handler om å få bla i bøker, bli lest for, få mulighet til å prate om bilder, bokstaver, tekst og innhold. I et tekstbasert samfunn ser barnet at voksne leser, taster og skriver hver dag. Vi omgås tekst i form av reklame, meldinger, skilt, oppskrifter, instruksjoner, tekst i filmer og annet. Vi bruker skrift til å sende sms, bestille varer, kinobilletter og annet. Barnet følger med, observerer og deltar også etter hvert spontant med sin utforsking av skrift.

Den voksne er et bindeledd mellom det skriftlige, og barnets mulighet til å ta del i aktiviteter som utvikler forståelse og motivasjon for skriftspråket. Personer med behov for ASK kan ha ulike og sammensatte utfordringer som påvirker hvilke muligheter de har til selv å utforske skrift, lesing og skriving. De kommuniserer sin forståelse på alternative måter til tale og kan trenge lengre tid og systematisk tilrettelegging, for å få mulighet til å gjøre seg varierte erfaringer. Mange har ikke de samme naturlige mulighetene til å manipulere og forme lyder. De får ikke med stemmen dradd lydene sammen – for å skape og høre lyden som danner ordet. Hva kan vi gjøre?

Lese bøker og tilrettelegge for samtale om innhold og bokstaver

Bøker kan være inngangen til mange ulike elementer rundt møte med tekst; det å utforske forside, tittel, leseretning, små og store bokstaver, tekst, uttrykk og illustrasjoner som utdyper innholdet. Det kan fabuleres og undres rundt innholdet. Hva tror du kommer til å skje? Det kan bygges opp en forventning til innholdet, gjerne relatert til erfaringer fra personen sitt eget liv. Dette kan skape nysgjerrighet og iver til å lytte. Ved å arbeide med den samme boken over tid kan det skapes felles referanse for samtaler, aktivitetstema og lek. Det kan på denne måten utvikles ordforråd og erfaringer.

Det er voksne som tar ansvar for å styre aktiviteten og velge bøker, som utdyper aktuelle tema og emner. En “månedens bok” kan plasseres på en spesiell plass, gjerne sammen med konkret materiell som illustrerer innholdet. Bøker blir synliggjort, og kan vekke nysgjerrighet. Dette kan igjen lede videre til motivasjon for å lese, leke og ha en samtale om innholdet.

Det å legge til rette for at personen aktivt kan stille spørsmål, undre seg og kommentere, vil støtte utvikling av samtale- og refleksjonsferdigheter. Det muliggjør å få teste ut antakelser og meninger sammen med andre, for på den måten å lære om seg selv og andre. For personer som har behov for ASK betyr det at kommunikasjons-hjelpemidler med aktuelt ordforråd må være tilgjengelig i situasjonen. Barnehage- og opplæringslov viser til de voksne sitt ansvar for å gi barn, elever og voksne med behov for ASK mulighet til å bruke både ASK-formen, og ASK-middelet sitt.

Gi tilgang på bøker

Gi mulighet til at alle i miljøet kan velge bok selv. Det kan være bøker fra bokhyller, bokkasser eller egne boksamlinger om aktuelle tema. For personer med motoriske vansker må det vurderes hva som er hensiktsmessig plassering. Det kan legges til rette for at barnet selv kan få tak i en bok fra en hylle eller en kasse. Det må også vurderes om selve boken bør tilrettelegges på en bestemt måte, for at barnet skal kunne bla i boken.

Her er det ulike måter å tilpasse på. Det kan for eksempel være behov for å laminere sidene, eller skape mellomrom mellom sidene for å få et bedre grep. Her kan du være kreativ. Møbelknotter, ispinner, linseetui og annet kan brukes. Viktige erfaringer er å få bla, snu og vende på boken og å få lese den på egenhånd. Sist, men ikke minst må barnet bli gitt mulighet til å uttrykke sine ønsker om bestemte bøker. Husk å gjøre boktitler tilgjengelige i personen sitt kommunikasjonsoppsett.

Lytte og leke med bokstavnavn og bokstavlyder

I første omgang møter barn bokstaver som et synsinntrykk – en form som ligner på noe de er kjent med fra før. Senere, når barnet er blitt nærmere kjent med formen gjennom å leke med, snakke om og utforske den, lærer barnet at bokstavene representerer ulike lyder. Det er avgjørende at de voksne vekker og stimulerer nysgjerrighet for bokstavformene og bokstavlydene. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er å lage et personlige alfabet til hvert enkelt barn. Alfabetet utformes i samarbeid med barnet og hjemmet og tar utgangspunkt i tema som barna interesserer seg for.

Eksempel på utforming av alfabet med temaer som barnet interesserer seg for
Eksempel på del av et personlig alfabet (Foto: Morten Brun)

Essensen her er at alfabetet sine 29 bokstaver – 29 grafiske symboler skal være tilgjengelig for barnet som bruker ASK, like tidlig som for andre barn. Dette for at også de skal få mulighet til å utforske og erfare bokstavenes form, lyd og navn.

I samspill med stimulerende omgivelser utvikles etter hvert lytteferdigheter knyttet til bevissthet om det språklige lydsystemet. Dette omhandler for eksempel første lyd i ord, siste lyd, endelser og ord som rimer. For personer som ikke kan uttale lydene kan lydene være representert på bokstavkort, eller på bokstavtavler. Personen kan da for eksempel peke på den bokstaven som den mener var første lyden i et ord, eller den voksne kan gi to valg som personen bekrefter med sitt ja eller nei.

Mer om personlig alfabet på statped.no.

Skrible og skrive med ulike skriveredskaper

Barn etablerer tidlig forståelse for at skrift innebærer bestemte tegn, og at tegnene kan leses og formidles som uttrykk for mening. Vi ser det tydelig når barnet utdyper tegningene sine med lange remser med tegn, som representerer tidlig skriftproduksjon, og som har et innhold bestemt av tegneren selv.

Barnet kan fortelle oss hva som “står der”, og de tilbyr å lese det høyt for den voksne eller for andre barn. Digitale verktøy som blant annet interaktive tavler, PC, nettbrett og Cromebook er i dag gode supplement til blyanter, tusj og malesaker. Digitale verktøy kan i tillegg virke motiverende for barn som nødvendigvis ikke tegner og skribler så mye på papir.

Noen personer med behov for ASK kan ikke bruke en blyant. De må ha alfabetet tilgjengelig på flere og ulike måter – som en alternativ blyant de kan betjene selvstendig. Selvstendig betjening kan være å peke med blikk eller finger på alfabetplansjer.

Kommunikasjonspartner kan også skanne bokstavene etter et bestemt system, som for eksempel i et Flip chart, eller ved hjelp av auditiv skanning.

Eksempel på alfabetplansje (Foto: Statped)
Eksempel på Flip chart der alfabetet er festet på laminert ark (Foto: Hilde Kolstad Danielsen)

I høyteknologiske talehjelpemidler og ferdige kommunikasjonsbøker er alfabetet alltid tilgjengelig. Tastaturet kan også tilpasses etter individuelle behov. Det kan være godt å samarbeide med en lokal ergoterapeut eller NAV Hjelpemiddelsentral for å finne best betjening for den enkelte.

Når alfabetet er tilgjengelig, kan personen få utforske og prøve seg frem ved å kombinere ulike lydsammensetninger med skriftsymbolene. Det er den voksne eller en maskin, som leser høyt det personen formidler. Dette medvirker til å synliggjøre sammenhengen mellom skrift og tale, og forsterker opplevelsen av at “jeg er en skriver”. Alle lærer om skrift ved å bli gitt mulighet til å skrive. De trenger ikke å kjenne eller kunne alfabetet for å begynne å skrive. De lærer om bokstaver og skrift ved å få erfaringer gjennom å skrive og velge bokstaver selv, eller sammen med nære voksne. Den voksne kan naturlig involvere barnet i sin skriving i ulike sammenhenger. Det kan være å skrive navnet sitt, navnet på familiemedlemmer, kjæledyr, navnelister, ønskelister, lapper til venner, handlelister og annet.

Barn motiveres av å formidle egne opplevelser til en bestemt mottaker. Det å lese hverandres historier er inspirerende. Det å skrive beskjeder og brev eller å skrive om en egen interesse, er et godt utgangspunkt. Personen trenger interesserte samtalepartnere som gir respons, svarer på spørsmål og tar imot det skriftlige budskapet med begeistring. Den voksne kan i hverdagen vise hvordan det naturlig kan skrives ord og tekster til ulike gjøremål. Det er også viktig å synliggjøre at ord og tekst har et klart formål.

Mer informasjon:

Etablere forståelse for sin “indre stemme”

Barn støtter seg til sin egen tale når de gjør seg erfaringer med koblingen mellom bokstavnavn og bokstavlyder. De voksne støtter seg til det de hører at barnet sier med stemmen sin. Det er som om barnet tar lyden i munnen – “kjenner” og smaker på den. Barnet sier lyden høyt og hører sin egen stemme, samtidig som den ser bokstavformen på arket. Den voksne hører at barnet uttaler lyden og ser at de kobler den mot riktig bokstavform. Den taktile tilbakemeldingen barnet får når det “kjenner” bokstavlyden i munnen hjelper barnet å huske lyden. Personer med behov for ASK kan i ulik grad ikke produsere tale som de kan støtte seg til, og som andre kan høre.

Det er nødvendig å støtte barnet i å etablere forståelse for, og evne til å “si” lydene høyt inni seg – å utvikle en “indre stemme”. Manglende talespråk gjør det mer krevende å knekke den alfabetiske koden, og barnet kan trenge økt søkelys og øving på “å flytte lydene inn”. Dette anbefales å gjøres på en systematisk måte med en fast struktur. Den voksne sier lydene langsomt med munnen sin, barnet lytter og får beskjed om å si lydene fort – inni seg, med sin indre stemme.

  • Nå skal jeg si lydene sakte, og du skal si lydene fort og høyt inni hodet ditt.
  • Jeg peker på bokstavene, og du skal si lydene fort og høyt inne i hodet ditt.

Gjenta instruksjonene hver gang det arbeides med bokstavlyder og øv mange ganger. I starten vil barnet trenge mye støtte for å få til å “flytte lydene inn”. Etter hvert som barnet er klar for det, kan en gradvis fjerne støtten. Gå over til å hviske lydene stillere og stillere – og til slutt ingenting. Den voksne kan spørre barnet: Hørte du lydene nå? Kunne du “si” lydene inne i hodet ditt nå? Etter hvert som barnet forstår dette – kan det bekrefte med sitt ja eller nei – om det har sagt lydene inni seg.

Se intervju med logoped Line Avers fra Barnas Språksenter:


Les også: Formell lese- og skriveopplæring (conventional literacy)

Aktivitetene som gjøres i overgangen til å lære å lese og å skrive, bygger videre på den forståelsen og de erfaringene barnet så langt har med seg fra tidlige skriftspråklige aktiviteter. Personer med behov for ASK kan trenge å arbeide lengre opp i skoleløpet med aktivitetene fra det tidlige området. De kan også trenge å bli værende i mellomrommet mellom emergent- og conventional literacy en lengre eller kortere periode, for å sikre bokstavinnlæringen.

Formell lese- og skriveopplæring