Illustrasjon: To mennesker som snakker sammen med hjelp av Talking Mats (Copyright Adam Murphy, talkingmats.com)

Talking Mats – hjelp til refleksjon og medbestemmelse

Morten Flatebø Kognisjon, Kommunikasjon

Hvordan få til en god samtale med mennesker som trenger lang tid og som ikke er så gode til å formulere det de tenker? Et redskap er Talking Mats. Talking Mats er en enkel metode som lager en visuell ramme, gir hjelp til å strukturere samtalen og gir rom for refleksjon.

Av ergoterapeut Kirsti Rystad ved NAV Hjelpemiddelsentral Troms og Finnmark

Mange lover og forordninger pålegger oss å gi menneskene vi møter mulighet til å påvirke avgjørelser som tas om dem. Vi skal gi tilpasset informasjon om valgmuligheter og om konsekvensene av dem (NOU 2016/17 På lik linje). Informasjon skal, på lik linje med bygninger, være tilgjengelig for alle (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2013). Alle skal få informasjon og si sin mening, tilpasset evner og forutsetninger for å gi og forstå informasjon (Sosial- og Helsedepartementet, 2004. Lov om pasientrettigheter).

Men hvordan få til en god samtale med mennesker som har utfordringer med å huske hva vi snakker om, ikke er så gode til å formulere det de tenker, og bruker lang tid på å uttrykke seg? Hvordan får vi til de gode brukermøtene med disse menneskene?

Et redskap er Talking Mats. Visjonen til Talking Mats er å forbedre livene til mennesker med kommunikasjonsvansker ved å øke deres kapasitet til å kommunisere effektivt om saker som er viktige for dem. Talking Mats er en enkel metode som lager en visuell ramme, gir hjelp til å strukturere samtalen og gir rom for refleksjon.

Talking Mats erstatter ikke et kommunikasjonshjelpemiddel, men er et supplement der man kan snakke om spesifikke tema.

Rent praktisk består Talking Mats av en liten matte og grafiske tegn. Øverst legges en bedømmingsskala (positivt/nøytralt/negativt) og nederst legges tema som samtalen skal dreie seg om. I midten gis personen mulighet til å uttrykke egne meninger.

Talking Mats matte med grafiske tegn (copyright Adam Murphy, talkingmats.com)
Talking Mats matte

Spørsmålene samtaleleder stiller er åpne og ledsages av et grafisk tegn som er meningsbærende. Åpne spørsmål gjør at svarene blir mer nyanserte enn hva ja/nei-spørsmål blir. Samtaleleder tar ikke stilling til hva hen mener om svaret, bare bekrefter det personen har sagt/gjort.

Talking Mats ble utviklet ved Stirling University i Skottland av Joan Murphy og Lois Cameron. I et prosjekt spurte Murphy mennesker med CP som brukte ASK-hjelpemidler, hvordan de samhandlet med sine venner i et bofellesskap. Hun fant ut at de ikke hadde ordforråd i kommunikasjonsløsningene sine, så hun begynte å tegne og klippe ut grafiske tegn. Dette var i 1998 og metoden utviklet seg til at man nå snakker om Talking Mats som en hjelp til å tenke.

Det er utviklet egne grafiske tegn (som blir brukt som illustrasjoner her) og i 2013 kom Talking Mats med en egen app.

Talking Mats gir personen mulighet til

En gutt som tenker drømmer (copyright Adam Murphy, talkingmats.com)
  • Å organisere tankene sine
  • Uttrykke egne meninger
  • Få hjelp til å reflektere over egne behov og egen situasjon
  • Delta i avgjørelser som angår seg selv
  • Være med og sette egne mål
  • Få egeninnsikt
  • Bruke tid til å motta informasjon, bearbeide den og svare
  • Få påminning om hva tema er (stiller mindre krav til korttidsminnet)
  • Få informasjon gjennom flere kanaler: visuelt, auditivt og taktilt
  • Delta uten å kunne lese

Hva skjer med samtalelederen når hen bruker en matte?

  • Samtalen blir noe vi gjør sammen; en aktivitet begge tar del i
  • Tempoet settes automatisk ned
  • Det blir enklere å ta seg tid og vente på et svar
  • Du må forberede samtalen godt og ha tenkt gjennom hvilke spørsmål du skal stille
  • Du blir bevisst på å stille åpne spørsmål
  • Du bruker færre ord og forsterker de viktige ordene

Hvem kan bruke Talking Mats?

Metoden brukes av mennesker i alle aldre og med ulike kommunikative- og kognitive utfordringer. De grafiske tegnene velges ut fra hvem som er med i samtalen, og måten tegnene legges/pekes på, tilpasses slik at det blir mest mulig hensiktsmessig.

Også i gruppesamtaler har Talking Mats vist seg å være nyttig, for eksempel i gruppe med mennesker med psykisk uhelse eller i gruppesamtaler med studenter.

På Talking Mats sin hjemmeside ligger det eksempler på hvordan metoden kan brukes innen ulike felt: skole, helse, sosialt arbeid og i boliger/bofellesskap. I tillegg er det en blogg der fagfolk skriver om hvordan de bruker mattesamtalene.

Hva kan vi snakke om?

Tema vi kan snakke om med Talking Mats er like variert som de samtalene vi har verbalt. En av fordelene med en mattesamtale er at den visualiserer hva du kan/vil gjøre, ikke bare det du ikke får til

Svelge (copyright Adam Murphy, talkingmats.com)
  • Hjelpemidler: Hva er viktig for meg når jeg skal velge rullestol
  • Hva er det viktig at jeg får si i kommunikasjonsboka mi
  • Evaluering i skolen: Hvordan synes jeg selv at det går?
  • Tannhelse: Hva synes jeg om å gå til tannlegen?
  • Spiseproblemer: Hvordan må jeg ha det?
  • Aktiviteter: Hva jeg liker å gjøre?
  • I ny leilighet: Hva er viktig for meg?
  • Rehabilitering: Målsetting, hvordan prioriterer jeg selv?
  • Karriereveiledning: Hvordan ser jeg for meg livet framover?
  • Seksualitet: Hva ønsker jeg? Hva skal til for at det skal bli sånn?

Her er noen eksempler på hvordan mattesamtaler er blitt tatt i bruk:

Opplæring av verger

I Sverige har Linda Björk (leder i ISAAC Sverige) gjennomført prosjektet “Min mening!”. For å øke brukerens mulighet til medbestemmelse, fikk verger opplæring i hvordan man kan kommunisere på flere måter enn bare med tale. Bakgrunnen for prosjektet var en avhandling som viser at jo større funksjonshemming du har, jo større er risikoen for at du ikke får være med å bestemme over avgjørelser som tas om deg.

Vergene fikk blant annet opplæring i å bruke Talking Mats. Med den ble det enkelt å holde orden på samtalen, de kunne fokusere på ett tema om gangen og mattesamtalen ga mulighet til å utdype temaet. Brukeren fikk hjelp til å holde fast ved en tanke og mulighet til å sammenligne alternativ før hen gjorde valg. I tillegg fikk bruker og verge en god måte å være sammen på og vergene fikk hjelp til å sette seg inn i brukerens behov.

Skole

Ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand, benytter spesialpedagog Solfrid Lie Talking Mats som et verktøy i elevsamtaler med ungdommer som har utviklingshemming. Hun bruker det i ulike situasjoner: for å bli kjent med eleven (interesser, motivasjon og trivsel, hjelpebehov) og for at eleven skal kunne gi en egenvurdering av fag og arbeidsutplassering. Mattesamtalen gir eleven bedre selvforståelse og Lie bruker Talking Mats også for å lage individuell opplæringsplan og å snakke om karriereplan.

Erfaringene fra skolen viser at elevene får bedre egeninnsikt og selvforståelse, den gir dem mulighet til refleksjon og til å vurdere egen situasjon.

Huntingtons sykdom

Ved Huntingtons sykdom kan personen trenge tid for å få sagt den hen vil. En samtale med Talking Mats gjør ventingen på respons lettere for begge parter slik filmene på det svenske forbundet for Huntingtons sykdom viser.

Afasi

Også mennesker med afasi kan ha nytte av å bruke Talking Mats, både for å ta anamnese og for å sikre deltakelse når individuell rehabiliteringsplan skal lages. Kanskje burde det være like selvfølgelig når det settes opp mål i kommunenes hverdagsrehabilitering.

Illustrasjonsbildet nedenfor er resultatet/referatet fra en samtale med en eldre mann om hva han kunne tenke seg å gjøre sammen med støttekontakten.

Eksempel på bruk av Talking Mats - resultat fra en samtale med en eldre mann om hva han kunne tenke seg å gjøre sammen med støttekontakten
Eksempel på bruk av Talking Mats

Demens

I Gøteborg forskes det på hvordan Taking Mats kan brukes for å gi personer med demens mulighet til å være med å påvirke tjenestene de får.

Adferd

En mattesamtale gir et felles fokus om den fysiske samtalen, spørsmålene blir ikke like utfordrende og det er enklere å gi informasjon om egen adferd, viser et prosjekt som er gjennomført i Kent, England

Flere eksempler på bruk finner du på Talking Mats sin blogg.

Hva skal til for å ta i bruk Talking Mats?

For å være sikre på at metoden brukes slik den skal, krever Talking Mats i Skottland at man har gjennomført opplæring. Opplæringen må skje av en sertifisert kursleder og i Norge er det fire slike kursledere; to i Oslo, en i Tromsø og en i Lakselv.

Det eneste materialet du trenger for å bruke metoden er en enkel matte/brikke som en ramme rundt samtalen, og grafiske tegn i papirformat. Talking Mats har utviklet egne grafiske tegn som kan kjøpes fra talkingmats.com. Du kan like gjerne skrive ut egne grafiske tegn fra for eksempel det svenske nettstedet “Bildstöd” som har samlet alle gratis tegnsystem og lagt til rette slik at de er lette å bruke. 

Oppsummering

Talking Mats er en enkel metode for å få til deltakelse og engasjement i en samtale. Det koster lite å bruke metoden og vi kan få gode brukermøter der mennesker som har vanskelig for å ordlegge seg likevel kan få sagt det de mener. Metoden gjør at det stilles mindre krav til hukommelse, den gir hjelp til å holde fokus. Samtidig gir den støtte til å se framover – hvordan ønsker jeg at det skal bli og hva skal til for at det skal bli slik? De vanskelige samtalene kan bli enklere å gjennomføre.

Mer informasjon finner du på nettstedet til Talking Mats (engelsk tekst). Du kan også ta kontakt med ergoterapeut Kirsti Rystad.


Artikkelen er illustrert med Talking Mats Limiteds egne symboler, copyright Adam Murphy 2013. Illustrative symbols are copyright of Adam Murphy 2013 and owned by Talking Mats Limited.