Det er mye du selv kan gjøre for å bedre synsopplevelsen din. Her får du noen råd om hvordan tilrettelegge for bedre synsopplevelse.
Kontrast og merking
Gode kontraster letter orienteringen og gjør det lettere å skille objekter fra omgivelsene. Det er viktig å være bevisst på tydelige kontraster mellom møbler, vegger, lister og dører. En mørk sofa mot hvit vegg eller hvit vegg mot mørke dørkarmer vil for eksempel gjøre det enklere å orientere seg. På samme måte vil det være lettere å se kopper og tallerkener som har en annen farge enn underlaget.
Velg lyse overflater
Det er lurt å male vegger og tak lysere dersom man opplever boligen/lokalet som mørk. Ubehandlet mørkt treverk bør behandles da det over tid vil bli mørkere.
Hold orden og system
For at du lettere skal finne ting er det viktig med ryddige rom og lokaler, i skap og skuffer, samt at ting har sine faste plasser. Det er lettere å finne nøkler, penner og annet på en ensfarget duk enn en mønstret.
For å unngå fall bør du tenke over snublefeller som teppekanter og løse ledninger. Myke gulvmatter som krøller bør fjernes og eventuelt erstattes med stivere gulvtepper.
Merking
Hvis du har ting rundt deg som er vanskelige å oppdage kan det være lurt å markere disse med en teip i kontrastfarge. Det finnes også taktile merkeknotter som er egnet til å markere brytere som på vaskemaskin eller komfyr.
Sørg for å ha en trygg og sikker trapp
Det er viktig å ha nok lys til å se trappetrinnene. Dette gjelder både inne og ute. For å sikre trygg gange bør det enkelte trappetrinnet merkes med for eksempel trappeneser eller antiskli i kontrastfarge. Håndlister i en annen farge, eller led-lister vil også synliggjøre retningen i trappa.
Belysning og blending
Tilpass belysningen til behovet
Den generelle allmennbelysningen bør være jevn og god slik at synssansen slipper å tilpasse seg for store variasjoner. Samtidig kan bevisst bruk av kontraster i lyset gjøre det lettere å orientere deg rundt i rommet.
Lysbehovet varierer fra person til person, og alder og type synshemming er med på å påvirke hvor mye lys du har behov for. Hvilken type aktivitet som skal utføres er også avgjørende for hvor mye lys som kreves. For eksempel vil en person på 60 år trenger 3-5 ganger så mye lys for å se det samme som en på 20 år.
Generelt anbefaler vi rundt 100-300 lux i oppholdsrom, og 500-3000 lux til spesielt synskrevende oppgaver som lesing og skriving. Det er en fordel med dimbare lamper og skrivebordslamper slik at du kan justere belysningen til ditt behov. Vi anbefaler også at du prøver ut lamper med ulik fargetemperatur for å finne det mest riktige lyset for deg.
Unngå blending fra belysningen
Dersom belysningen blir for sterk, eller hvis belysningen blir så ujevn at øyet ikke klarer å tilpasse seg, vil det oppstå blending. Lyset fra en lyssterk spot som lyser direkte inn i øynene blender lettere enn en taklampe med stor diameter.
For å unngå blending i allmennbelysningen anbefaler vi derfor dimbare lamper med stor overflate, eller lamper som belyser tak eller vegger og dermed gir indirekte allmennbelysning. For å unngå blending fra en skrivebordslampe anbefaler vi å plassere lyskilden slik at den ikke treffer øyet. Som oftest er det en fordel om lyset fra skrivebordslampen kommer fra siden eller skrått bakfra. Unngå blending fra dagslyset ute.
Unngå blending fra dagslyset ute
Det er viktig at du anskaffer lysskjerming som gardiner og persienner etter ditt eget behov. For å redusere blending fra dagslyset anbefaler vi å sitte med vinduet på siden slik at synsretningen er parallell med vindusveggen.
Universell utforming (som hjelp til det psykososiale miljøet)
Å føle tilhørighet, delta i sosiale aktiviteter og kulturelle felleskap er viktig for alle mennesker. Gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering. Loven fremmer likestilling og likeverd, og sikrer like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Den skal også hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Samfunnet har dermed plikt til å være universelt utformet slik at du som synshemmet har et likeverdig tilbud om samfunnsdeltakelse.
Fysiske forhold som er viktige å tenke på for synshemmede er merking i trapper og ledelinjer på offentlige steder. Samfunnet har også ansvaret for at digitale plattformer og kollektivtransport er tilgjengelig for personer med en synshemming.
I sosiale sammenhenger er det til stor hjelp om du er åpen om din synsnedsettelse og gjør omgivelsene oppmerksom på dine behov. På den måten er det lettere for venner og bekjente å ta hensyn og legge til rette for at du blir inkludert.
Hvor kan du få hjelp?
For deg som har en synshemming anbefaler vi å ta kontakt med helse-/ergoterapitjenesten i din kommune eller bydel for å få ytterligere hjelp med å kartlegge og tilrettelegge for din situasjon.
Dersom du føler at du ser dårligere og ikke allerede har vært hos optiker, anbefaler vi at du først går til optiker. Her vil du få hjelp med riktige briller og kontaktlinser. Optikeren vil også henvise deg videre for faglig oppfølging hos øyelege ved behov.
Hvem gjør hva?
- Utredning: Helsetjenesten/ergoterapitjenesten i kommunen utreder behov for hjelpemidler i hjem og fritid. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå. Ved behov kan det henvises til NAV Hjelpemiddelsentral for utprøving av hjelpemidler.
- Søknad og vedtak: Helsetjenesten/ergoterapitjenesten i kommunen bestiller hjelpemidler eller søker om hjelpemidler. NAV Hjelpemiddelsentral gjør vedtak.
- Montering: Kommunen har ansvar for at hjelpemidlene blir montert. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå ved teknisk krevende installasjoner.
- Opplæring: Helsetjenesten/ergoterapitjenesten i kommunen har hovedansvar for opplæring i bruken av de hjelpemidlene du har fått. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå ved behov.
- Oppfølging: Helsetjenesten/ergoterapitjenesten i kommunen har hovedansvar for å følge opp at hjelpemidlene blir tatt i bruk.
- Reparasjoner og vedlikehold: Kommunen har ansvar for enkle reparasjoner. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå ved behov.
- Overganger: Ved flytting: ta med det som ikke er fastmontert. Kommunen kan bistå deg med fastmontert utstyr. Kommunen kontakter NAV Hjelpemiddelsentral ved behov.
Relatert innhold
- Tilrettelegge for redusert syn ved vanlige aldersforandringer
- Hvordan oppleves hverdagen for eldre med nedsatt syn
- Eldres opplevelser av hjerneslag med etterfølgende synsforstyrrelser
Lenker
- Universell utforming (blindeforbundet.no)
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lovdata.no)
- Sansetap – eldre (dovblindhet.no)