Synet er en av de viktigste sansene vi har for å tilegne oss kunnskap. Skolene skal være universelt utformet og tilgjengelige, og skoleeier har ansvar for å sørge for å tilrettelegge både innendørs og utendørs for elever som har nedsatt syn. Elever med nedsatt syn blir ofte slitne og bruker mye energi for å få med seg det som skjer i løpet av en skoledag. God tilrettelegging er avgjørende for å sikre et godt læringsmiljø.
Det psykososiale miljøet
Barn med nedsatt syn kan oppleve mobbing, ensomhet og en følelse av å være annerledes. Synshemmede lærer seg ofte ulike strategier for å kompensere for nedsatt syn, slik at det i noen situasjoner oppleves som at de ser bedre enn de gjør. På den måten kan det lett oppstå misforståelser og man tror at eleven ser bedre enn hen faktisk gjøre. Det kan igjen føre til mindre tilrettelegging.
Opplevelse av mestring og følelse av å høre til i et fellesskap er viktige faktorer for trivsel og psykisk helse. Det er derfor viktig å få den støtten som trengs for å oppleve trygghet og sosial tilhørighet. En liten stabil gruppe vil gi barn med nedsatt syn bedre muligheter til å bygge sosiale relasjoner og føle seg inkludert.
Skolen må være bevisst på å jobbe aktivt med holdningsskapende arbeid blant lærere og medelever. Det bør være et miljø hvor aksept for forskjellighet fremmes. Dette kan skolene vise ved at undervisningen er tilpasset alle elever og at det er en selvfølgelighet at alle elever skal få muligheten til å være med på det som skjer faglig og sosialt. Skolen må ha regelmessig dialog med elev og foresatte om hvordan eleven har det på skolen og på fritiden, samt hvordan de tenker å tilrettelegge både undervisning og friminutt.
Tilrettelegging
Tydelige kontraster
Det er viktig å være bevisst på tydelige kontraster mellom møbler, vegger, lister og dører. En mørk sofa mot hvit vegg eller hvit vegg mot mørke dørkarmer vil for eksempel gjøre det enklere å orientere seg.
Velg lyse overflater
Det er lurt å male vegger og tak lysere dersom man opplever lokalet som mørkt. Ubehandlet mørkt treverk bør behandles da det over tid vil bli mørkere.
Hold orden og system
For å lettere finne ting er det viktig med ryddige rom og lokaler, i skap og skuffer, samt at ting har sine faste plasser.
Merking
Hvis det er gjenstander som er vanskelige å oppdage kan det være lurt å markere disse med en teip i kontrastfarge. Det finnes også taktile merkeknotter.
Sørg for å ha en trygg og sikker trapp
Det er viktig å ha nok lys til å se trappetrinnene. Dette gjelder både inne og ute. For å sikre trygg gange bør det enkelte trappetrinnet merkes med for eksempel trappeneser eller antiskli i kontrastfarge. Håndlister i en annen farge, eller led-lister vil også synliggjøre retningen i trappa.
Belysning og blending
Tilpass belysningen til behovet
Den generelle allmennbelysningen bør være jevn og god slik at synssansen slipper å tilpasse seg for store variasjoner. Generelt anbefaler vi rundt 300-500 lux i rom der det er viktig med god allmennbelysning, og minst 200 lux innendørs i alle offentlige bygg. Det er en fordel med dimbare lamper slik at belysningen kan justeres til behovet.
Til spesielt synskrevende oppgaver som til lesing og skriving anbefaler vi rundt 750-3000 lux. Til nærarbeid vil lysbehovet variere mye fra person til person, og vi anbefaler derfor dimbare skrivebordslamper som kan justeres i lysstyrke. Det er lurt å prøve ut lamper med ulik fargetemperatur for å finne det mest riktige lyset.
Unngå blending fra belysningen
Dersom belysningen blir for sterk, eller hvis belysningen blir så ujevn at øyet ikke klarer å tilpasse seg, vil det oppstå blending. Lyset fra en lyssterk spot som lyser direkte inn i øynene blender lettere enn en taklampe med stor diameter.
For å unngå blending i allmennbelysningen anbefaler vi derfor dimbare lamper med stor overflate, eller lamper som belyser tak eller vegger og dermed gir indirekte allmennbelysning. For å unngå blending fra en skrivebordslampe anbefaler vi å plassere lyskilden slik at den ikke treffer øyet. Som oftest er det en fordel om lyset fra skrivebordslampen kommer fra siden eller skrått bakfra.
Unngå blending fra dagslyset ute
Det er viktig at skolen har lysskjerming, som gardiner og persienner, som kan tilpasses behovet. For å redusere blending fra dagslyset anbefaler vi å sitte med vinduet på siden slik at synsretningen er parallell med vindusveggen.
Forstørring
Å forstørre det barnet skal se er nyttig – enten ved lesing, skriving, se på bilder, studere detaljer i naturen eller se på omgivelsene. Noen ganger kan det også være tilstrekkelig å gå nært nok for å se, for da blir bildet av gjenstanden som dannes på netthinnen større. Et annet alternativ er å benytte store gjenstander, som for eksempel en klokke med stor urskive, store tall og god kontrast.
Det kan være behov for forstørrende hjelpemidler som for eksempel luper og lese-tv.
Om overganger
Det er viktig å legge planer i god tid for overgangene fra barnehage til skole og mellom grunnskole og videregående opplæring. Målet er at eleven med nedsatt syn får en god start i 1. klasse, med tilrettelagt belysning og tekniske hjelpemidler. Det er nødvendig at skolene forstår at dette er like viktig for hver gang eleven bytter klasserom eller skole.
Det er behov for et godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående opplæring for å få til et tilrettelagt og vellykket opplæringsløp for den enkelte elev.
Barnehagen eller skolen kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral ved behov. I tillegg kan Statped i samråd med lokalt PPT bistå barnehage- og skoleeier.
Hvor kan du søke hjelp?
Ta behovet opp med skolen, som kan involvere PPT eller spesialpedagog i kommunen ved behov. Du kan også ta kontakt med kommunal synskontakt. NAV Hjelpemiddelsentral kan også bistå med rådgivning.
Dersom eleven opplever utfordringer med synet og ikke allerede har vært hos optiker, anbefaler vi å først gå til optiker. Optikeren vil hjelpe med riktige briller og kontaktlinser, og vil også henvise videre for faglig oppfølging hos øyelege ved behov.
Hvem gjør hva?
- Utredning: Skolen melder hjelpemiddelbehovet til PPT/spesialpedagogen i kommunen som utreder. Statped og NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå ved behov.
- Søknad: Skolen eller PPT/spesialpedagogen i kommunen søker om hjelpemidler. Foresatte underskriver søknaden frem til eleven er 18 år. Statped eller NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå.
- Utprøving og vedtak: På hjelpemiddelsentralen kan du prøve ulike typer hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gjør et vedtak.
- Montering: Skolen og NAV Hjelpemiddelsentral samarbeider om montering av hjelpemidler i skolen. Det er ulik praksis i de forskjellige fylkene. Ta kontakt med din skole for å høre hvem som monterer.
- Opplæring: NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for opplæring i teknisk bruk av hjelpemidlet. Kommunen har ansvar for opplæring i pedagogisk bruk av hjelpemidlet.
- Oppfølging: Skolen har ansvar for å følge opp at hjelpemidlene blir tatt i bruk.
- Reparasjoner og vedlikehold: Skolen melder til NAV Hjelpemiddelsentral ved behov.
- Overganger: Skolen melder til NAV Hjelpemiddelsentral og til nytt installasjonssted. Ved overgang til videregående skole er det viktig at de foresatte gir beskjed til NAV Hjelpemiddelsentral med en gang du vet hvilken skole eleven har kommet inn på.
Relatert innhold
- Tilrettelegging for synshemmede på skolen – eksempler på gode overganger
- Lån tusenvis av lydbøker gratis
- Karrierevalg for ungdom med synsutfordringer
- Overgang til høyere utdanning for syns- og hørselshemmede elever
Lenker
- Synstap i skolealder (statped.no)
- Barn og unge med synshemninger (blindeforbundet.no)