Barnehager skal være universelt utformet og tilgjengelig. Barnehageeier har derfor et ansvar for å tilrettelegge både innendørs og utendørs for barn som har nedsatt syn.
Et barn med normalt syn henter svært mye visuell informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen får vi uten å tenke over det, og vi mottar flere inntrykk samtidig, både på ulike avstander og i ulike lysforhold. Barn lærer blant annet ved å imitere omgivelsene sine, observere kroppsspråk og se hvordan oppgaver utføres.
Gjennom synet får barn begreper om form, farge, størrelse, vekt, lukt, konsistens og smak. Har man først lært hvordan en appelsin er, kan synet alene fremkalle alle de andre assosiasjonene. Nedsatt syn vil derfor påvirke barnets læring og utvikling. Det er viktig med tidlig tilrettelegging både for å stimulere utviklingen av synet og for tidlig tilvenning til hjelpemidler gjennom lek.
Det psykososiale miljøet
Barnets egen opplevelse av mestring og i hvilken grad barnet opplever å høre til i et fellesskap er viktige faktorer for barnets trivsel og psykiske helse. Det er viktig at barn med nedsatt syn får den støtten som trengs for å oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og for å kunne delta i lek og aktiviteter i barnehagen. Derfor er det også viktig med tilrettelegging av det fysiske miljøet.
Tilrettelegging av det fysiske miljøet
Kontrast og merking
Det er viktig å være bevisst på tydelige kontraster mellom møbler, vegger, lister og dører. Lister og karmer med kontrastfarger vil for eksempel gjøre det enklere å orientere seg.
Velg lyse overflater
Det er lurt å male vegger og tak lysere dersom man opplever lokalet som mørkt. Ubehandlet mørkt treverk bør behandles da det over tid vil bli mørkere.
Hold orden og system
For å lettere finne ting er det viktig med ryddige rom og lokaler, i skap og skuffer, samt at ting har sine faste plasser.
Merking
Hvis det er gjenstander som er vanskelige å oppdage kan det være lurt å markere disse med en teip i kontrastfarge. Det finnes også taktile merkeknotter.
Sørg for å ha en trygg og sikker trapp
Det er viktig å ha nok lys til å se trappetrinnene. Dette gjelder både inne og ute. For å at barnet skal føle seg trygt bør det enkelte trappetrinnet merkes med for eksempel trappeneser eller antiskli i kontrastfarge. Håndlister i en annen farge, eller led-lister vil også synliggjøre retningen i trappa.
Belysning og blending
Tilpass belysningen til behovet
Den generelle allmennbelysningen bør som oftest være jevn og god. Bevisst bruk av kontraster og variasjon i lyset kan likevel gjøre det lettere å orientere seg rundt i rommet.
Hvor sterk belysning det er behov for vil variere. Generelt anbefaler vi rundt 300-500 lux i rom der det er viktig med god allmennbelysning, og et minimum på 200 lux innendørs i alle offentlige bygg.
Til spesielt synskrevende oppgaver som til lesing og skriving anbefaler vi rundt 750-3000 lux. Til nærarbeid vil lysbehovet variere mye fra person til person, og vi anbefaler derfor dimbare skrivebordslamper som kan justeres i lysstyrke. Vi anbefaler også å prøve ut lamper med ulik fargetemperatur for å finne det mest riktige lyset.
Unngå blending fra belysningen
Dersom belysningen blir for sterk, eller hvis belysningen blir så ujevn at øyet ikke klarer å tilpasse seg, vil det oppstå blending. Lyset fra en lyssterk spot som lyser direkte inn i øynene blender lettere enn en taklampe med stor diameter.
For å unngå blending i allmennbelysningen anbefaler vi derfor dimbare lamper med stor overflate, eller lamper som belyser tak eller vegger og dermed gir indirekte allmennbelysning. For å unngå blending fra en skrivebordslampe anbefaler vi å plassere lyskilden slik at den ikke treffer øyet. Som oftest er det en fordel om lyset fra skrivebordslampen kommer fra siden eller skrått bakfra.
Unngå blending fra dagslyset ute
Det er viktig at barnehagen har lysskjerming, som gardiner og persienner, som kan tilpasses behovet. For å redusere blending fra dagslyset anbefaler vi å sitte med vinduet på siden slik at synsretningen er parallell med vindusveggen.
Forstørring
Å forstørre det barnet skal se er nyttig – enten ved spising, lesestund, leking, påkledning og andre aktiviteter inne eller ute. Spennende ting som insekter, sopp eller fine steiner er også viktig for barn med nedsatt syn og ta del i. Noen ganger kan det være tilstrekkelig å gå nært nok, for da blir bildet av gjenstanden som dannes på netthinnen større. Et annet alternativ er å benytte store gjenstander, som for eksempel bøker med store bilder eller store Plus Plus-brikker.
Det kan også være behov for forstørrende hjelpemidler som for eksempel luper og lese-tv.
Tilrettelegg for bedre lydmiljø
Barn med redusert syn kompenserer gjerne med andre sanser. Hørsel er svært viktig, og dermed også et godt lydmiljø.
- Støydempende tiltak som lydabsorberende vegg- eller takplater.
- Filtknotter under stolbeina.
- I samtaler er det viktig at det bare er en som snakker om gangen. For barn med synsvansker er det en fordel å starte med å si navnet til den som snakker.
Taktil tilrettelegging
Jo sterkere synsnedsettelsen er jo viktigere er tilretteleggingen taktilt. For barn uten funksjonelt restsyn vil mye av lek, utforsking og læring foregå med hendene. Her vil spesialpedagogisk kompetanse være avgjørende for god tilrettelegging.
Pedagogisk tilrettelegging
Barnehagen må ta hensyn til barnets synsnedsettelser når den velger pedagogisk materiell. Det beste er ofte å tenke universell tilrettelegging slik at alle kan føle seg inkludert. Gode tips er:
- Barn utforsker med hendene. Tenk taktilt.
- Bruk gode former, farger og kontraster.
- Faste plasser til ulike leker, bøker, og andre ting barnet benytter seg av gjennom barnehagehverdagen.
- Gode og faste rutiner er viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet.
- En liten gruppe vil gi barn med nedsatt syn bedre muligheter til å bygge sosiale relasjoner og føle seg inkludert.
Mer om pedagogisk tilrettelegging i barnehagen på statped.no.
God overgang til skole
Det er viktig å legge planer i god tid for overgangen fra barnehage til skole. Skolen må få tid til å opparbeide seg kompetanse på konsekvensene av nedsatt syn, og hvordan de best kan tilrettelegge undervisningen. Målet er at barnet med nedsatt syn får en god start i 1. klasse med nødvendige hjelpemidler på plass. Barnehagen eller skolen kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral ved behov. I tillegg kan Statped i samråd med lokal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) bistå.
Hvem kan hjelpe?
Ta behovet opp med barnehagen, som kan involvere PPT eller spesialpedagog i kommunen ved behov. Du kan også ta kontakt med kommunal synskontakt. NAV Hjelpemiddelsentral kan også bistå med rådgivning.
Dersom barnet opplever utfordringer med synet og ikke allerede har vært hos optiker, anbefaler vi å først gå til optiker. Optikeren vil hjelpe med riktige briller og kontaktlinser, og vil også henvise videre for faglig oppfølging hos øyelege ved behov.
Hvem gjør hva?
- Utredning: Barnehagen melder hjelpemiddelbehovet til PPT/spesialpedagog i kommunen som utreder. Statped og NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå. Ved behov kan det henvises til NAV Hjelpemiddelsentral for utprøving av hjelpemidler.
- Søknad og vedtak: Barnehagen eller PPT/spesialpedagog i kommunen søker om hjelpemidler. Foresatte underskriver søknaden. Statped eller NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå. Hjelpemiddelsentralen gjør et vedtak.
- Montering: Barnehagen har ansvar for at hjelpemidlene blir montert. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå ved behov.
- Opplæring: NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for opplæring i teknisk bruk av hjelpemidlet. Kommunen har ansvar for opplæring i pedagogisk bruk av hjelpemidlet.
- Oppfølging: Barnehagen har ansvar for å følge opp at hjelpemidlene blir tatt i bruk.
- Reparasjoner og vedlikehold: Barnehagen melder til NAV Hjelpemiddelsentral ved behov.
- Overganger: Barnehagen melder til NAV Hjelpemiddelsentral og til nytt installasjonssted (annen barnehage eller skole).
