Personer med synsvansker, kan ha behov for tilrettelegging for å mestre sine arbeidsoppgaver. Ulike typer arbeidsoppgaver gir ulike behov for tilrettelegging. I løpet av en arbeidsdag møter personer med nedsatt syn flere situasjoner med ulik tilretteleggingsbehov. Det finnes mange tiltak og hjelpemidler som til sammen kan gi en helhetlig tilrettelegging.
God kunnskap om hvilke muligheter som finnes, kan øke inkludering i arbeidslivet for synshemmede. God dialog og samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV Hjelpemiddelsentral og eventuelt NAV-kontoret, kan være veien å gå for en god helhetlig løsning.
Tilretteleggingen kan handle om både fysiske og praktiske tiltak. Når de praktiske og tekniske forholdene blir lagt til rette, kan den synshemmede mestre sine arbeidsoppgaver på lik linje med andre arbeidstakere.
- Finne frem – til og på arbeidsplassen
- En synsvennlig arbeidsplass
- Praktisk bistand
- Tilrettelegging av datautstyr
- Tilrettelegging ved bruk av hjelpemidler
- Annen tilrettelegging
- Virkemidler i NAV
- Hvem gjør hva?
- Eksempler på tilrettelegging
Finne frem – til og på arbeidsplassen
Har man synsvansker kan det være vanskelig å forflytte seg på en trygg og hensiktsmessig måte, orientere seg hvor man er til enhver tid, og finne frem på ukjente steder. Særlig når man begynner i ny jobb/ny avdeling eller arbeidsstedet flytter vil synshemmede ha behov for å venne seg til ny reisevei og nye omgivelser. Inne på arbeidsplassen er det viktig å lære seg veien til toalett, kantine / spiserom, sosial sone, møterom, egen kontorplass, nødutganger og rømningsveier.
Løsning
- Mobilitetsopplæring
- Ruteinnlæring
- Bruk av hvit stokk
- Arbeids- og utdanningsreiser (nav.no)
En synsvennlig arbeidsplass
Det er mye man kan gjøre uten bruk av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral for å gjøre arbeidsplassen synsvennlig. Mange av disse tiltakene vil komme til nytte for andre arbeidstakere som har normalt syn. Helt grunnleggende bør det være jevn og god allmennbelysning fra rom til rom, slik at øynene slipper å tilpasse seg for store variasjoner. Lyset i allmennbelysningen bør være skjermet for å unngå blending. Det kan være dimbare lamper med stor overflate, eller indirekte belysning som belyser tak eller vegger.
Mange ønsker å skjerme seg mot lys fra vindu ved bruk av persienner, markiser, gardiner, solfilm og lignende.
Ved nærarbeid vil lysbehovet variere mye fra person til person. Det kan være en fordel med dimbare skrivebordslamper som kan justeres i lysstyrke og gjerne med mulighet for ulike fargetemperaturer. Plasser skrivebordslampe slik at lyskilden ikke treffer øyet for å unngå blending, for eksempel på en måte at lyset fra skrivebordslampen kommer fra siden eller skrått bakfra.
Bruk av matt boning av gulv kan gi mindre reflekser fra lyskilder i taket som reflekteres i gulvflaten.
I tillegg til dette kan personer med synsvansker ha behov for blant annet merking:
- Tydelige kontraster mellom møbler, vegger, lister, dører og andre ting man kan snuble i, for eksempel søyler
- Glassvegger i møterom og kontor / skillevegger, bør markeres med kontraster.
- Trapper, hvor trinn og avsatser er i samme farge, kan også ha behov for kontrastfarge på øverste og nederste trinn før avsats.
- Merking av nødutgang og rømningsvei
- Ledelinje i underlaget kan viser vei
- Hvis ting skal ha fast plass, kan det være nødvendig å merke hyller med stor skrift og i kontrastfarger for svaksynte eller med punktskrift for de som ikke ser.
Belysning
Eget kontor
Eget kontor med tilpasset belysning og solskjerming etter individuelt behov, kan i mange tilfeller være beste løsning. Hvis den synshemmede benytter syntetisk tale eller opplesnings- og dikteringsfunksjon ved bruk av pc, eller har praktisk bistand fra lese- og sekretærhjelp og/eller funksjonsassistent, er bruk av eget kontor hensiktsmessig både for konsentrasjon og for å ikke forstyrre andre.
God ergonomi
Personer med synsvansker anstrenger seg ofte mye for å se bedre. Dette går ut over utholdenheten, at man blir raskere sliten, får hodepine, nakke- og skulderspenninger, som igjen kan føre til redusert konsentrasjon. Derfor er det viktig å tilrettelegge for god ergonomi med
- god kontorstol
- hev/senk kontorpult
- bruk av terminalarm til pc-skjerm for fleksibilitet
- god pc-skjerm som har mulighet for å regulere lys, kontrast, skarphet, høy oppløsning med mer.
- Hvis man benytter opplesning av det som står på en pc-skjerm, er det viktig med gode hodetelefoner for best mulig lydgjengivelse.
Mer om ergonomi på arbeidstilsynet.no.
Praktisk bistand
Som synshemmet kan man ha vansker med å se detaljer på nært, som ved lesing og skriving og det kan også være vanskelig å se ting på avstand. Da kan man ha behov for praktisk bistand.
Lese- og sekretærhjelp
I de situasjonene der hjelpemidler ikke kan benyttes for å avhjelpe utfordringene kan
lese- og sekretærhjelp bistå den synshemmede med å lese skriftlig materiale eller nødvendig skrivearbeid.
Funksjonsassistanse
Gjennom funksjonsassistanse kan personer med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse eller blinde/sterkt svaksynte delta i ordinært arbeidsliv. Funksjonsassistenter gir praktisk assistanse på arbeidsplassen og kan være ledsager ved arbeidsreiser.
Mentor
En ordning hvor en medarbeider blir frikjøpt til å gi praktisk hjelp, veiledning og opplæring når det er nødvendig. Dette kan være et behov i en oppstartsfase i ny jobb.
Tilrettelegging av datautstyr
Det finnes forskjellige programmer for å få forstørrelse og tale på PC, men etter hvert har tilgjengelighetsfunksjonene i operativsystemene blitt veldig gode. Windows og MacOS har nå innebygd tilretteleggingsfunksjoner som forstørrelse, skjermleser, bruk av kontraster og en mer synlig musepeker slik at noen personer med synsvansker ikke har behov for spesial programvare.
Er man sterkt svaksynt kan det være hensiktsmessig å tenke bruk av opplesingsfunksjon og diktering, for å avlaste bruk av øynene. Bruker man Mac, har man mange tilgjengelige funksjoner som er nyttige for synshemmet innebygget i maskinen.
Spesialprogramvare for synshemmede som bruk av skjermleser, kan i noen tilfeller dekke behovet for å få ting lest opp. Det finnes også spesialprogramvare for synshemmede som forstørrelsesprogram, med eller uten tale.
Det finnes også en del gode apper til smarttelefon og nettbrett.
Tilrettelegging med hjelpemidler
Forstørring
For synshemmede er det viktig å gjøre ting tilgjengelig ved å forstørre opp. Er man svaksynt kan det være hensiktsmessig at arbeidsgiver tilrettelegger med stor pc-skjerm, gjerne på terminalarm.
Hjelpemidler for forstørring kan være
- Luper
- Sterke lesebriller/lupebriller
- Lese-tv
- Digitale luper
- Kikkerter/kikkertbriller
- Forstørrelse og opplesing på datamaskin
Lyd og tale
Når synet er så redusert at man ikke lenger har nytte av forstørrelse, kan man gå over til lydbaserte hjelpemidler. Lydbaserte hjelpemidler forutsetter at man har god nok hørsel til å kunne nyttiggjøre seg hjelpemidlet.
Lydbaserte hjelpemidler for personer med nedsatt syn kan være
- Lesemaskin
- Lydbokavspiller
- Andre lydbaserte hjelpemidler
Leselist og IKT
Når du er blind eller sterkt svaksynt er synet så nedsatt at du ikke har mulighet til å tilegne deg skriftlig materiale visuelt. I stedet må man tilegne seg denne informasjonen ved hjelp av punktskrift eller syntetisk tale. Dette kan man gjøre for eksempel ved hjelp av
- Leselist
- Skjermleser
- skannerprogram (OCR).
Filterbriller
Filterbrille som hever kontrastsyn for de som har sykdom som svekker kontrastsyn. Filterbrille beskytter også mot lysømfintlighet.
Lykter
Har man redusert mørkesyn, kan man ha behov for en god lommelykt eller hodelykt til bruk på jobben eller ved ferdsel ute.
Belysning
Synshemmede kan ha belysningsbehov som ikke tilfredsstilles av normalt belysningsutstyr. På arbeidsplass er det arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge belysningen. I noen tilfeller har det ved nyansettelser blitt benyttet inkluderingstilskudd for å dekke kostnader til tilrettelegging av belysning og til kostnader til tilrettelegging av solskjerming for en synshemmet arbeidstaker.
Opplæring i bruk av hjelpemidler på arbeidsplassen
Det er viktig å tilpasse hjelpemidlene til de arbeidsoppgaver man skal utføre. Som nyansatt skal man kanskje lære seg et nytt dataverktøy i kombinasjon med spesialprogramvaren som man som synshemmet bruker. Da er det viktig å kjenne spesialprogramvaren sin godt, være rask og effektiv i bruken. Kanskje må det noen tilpasninger til da det ikke alltid er slik at spesialprogramvaren for den synshemmede er kompatibel med arbeidsgivers programvare. En arbeidsgivers IT-plattform er ikke alltid universelt utformet og da må spesialprogramvaren til den synshemmede installeres på hovedserver. God opplæring er viktig for å mestre sine arbeidsoppgaver.
Kommunens voksenopplæring kan gi tilbud om mobilitet/orientering/ruteinnlæring.
Annen form for tilrettelegging
Noen ganger kan det være behov for annen type tilrettelegging. Kanskje er det behov for å justere arbeidsfordeling, tilby nye eller midlertidige arbeidsoppgaver, legge inn pauser i arbeidshverdagen eller tilby opplæring. Det kan også være behov av psykososial artsom å gi støtte og oppfølging, sikre verdsetting og inkludering, trygge det sosiale miljøet, tilby kollegastøtte eller styrke holdninger og kulturen. Noen personer opplever at de ikke mester å stå i full jobb over tid, eller har lite overskudd til familieliv og fritidsaktiviteter. Da kan man vurdere å jobbe redusert og søke om delvis uføretrygd eller bruke varig lønnstilskudd.
Virkemidler i NAV
NAV har mange tiltak og virkemidler for å komme i jobb og bli i jobb. Ordninger som er mest brukt for personer med synsvansker er
- Lønnstilskudd– midlertidig eller varig
- Inkluderingstilskudd – ved nyansettelser, dekker utgifter til mange ting også hjelpemidler som Folketrygden ikke dekker
- Arbeids- og utdanningsreiser
- Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale – kan være hensiktsmessig hvis man har behov for bistand fra NAV for å få eller beholde jobb, eller hvis en arbeidsgiver har behov for støtte ved ansettelse
- Oppfølging / Utvidet oppfølging – bruk av jobbspesialist
- Arbeidsrettet veiledningstjeneste fra NAV Hjelpemiddelsentral
Les mer om rådgivning og virkemidler i NAV.
Hvem gjør hva?
Arbeidstaker
Den synshemmede har ansvar for å gi beskjed om tilretteleggingsbehovet til sin arbeidsgiver, og igangsette nødvendig kontakt og samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral. Lærlinger ansees som ordinære arbeidstakere og har de samme rettigheter for tilrettelegging.
Arbeidsgiver
Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging på arbeidsplass. Eksempler er tilrettelegging av det fysiske miljøet, som belysning, skjerming, merking, eller behov for arbeidsbriller eller større dataskjerm. Arbeidsgiver har også ansvar for nødvendig opplæring i generell IT-opplæring eller spesielle fagprogrammer som benyttes på arbeidsplassen.
Oppfølgingsansvarlig på lærestedet skal følge opp lærlinger.
NAV Hjelpemiddelsentral
NAV Hjelpemiddelsentral utfører utredning og utprøving av behovet for synshjelpemidler på arbeidsplass, og har ansvar for opplæring i bruk av utlånte hjelpemidler. NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr også arbeidsrettet veiledning som kan være besøk på arbeidsplass, komme med råd til de psykososiale, organisatoriske eller praktiske forholdene. NAV Hjelpemiddelsentral kan også koble på relevant samarbeidspartner, som NAV Arbeidslivssenter, voksenopplæringen eller NAV-kontor. NAV-kontor har ytterligere tiltak, som NAV Arbeids- og utdanningsreiser, lønnstilskudd og inkluderingstilskudd, som kan være del av en helhetlig tilrettelegging.
Eksempler på tilrettelegging
Eksempler på tilrettelegging for synshemmede i arbeid.