Barn og synsvansker

Skal synet fungere optimalt, må det ha gjennomgått en normal utvikling uten øyesykdommer, skader eller annet som påvirker synsfunksjonen.

En person med normalt syn henter svært mye informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen får vi uten å tenke over det, og vi mottar flere inntrykk samtidig, både på ulike avstander og i ulike lysforhold. Barn lærer blant annet ved å imitere omgivelsene sine, observere kroppsspråk og se hvordan oppgaver utføres. Gjennom synet får barn begreper om form, farge, størrelse, vekt, lukt, konsistens og smak. Har man først lært hvordan en appelsin er, kan synet alene fremkalle alle de andre assosiasjonene. Nedsatt syn vil derfor påvirke barnets læring og utvikling i ulik grad.

Spedbarn ser dårlig de første ukene av livet fordi synet ikke er blitt stimulert og utviklet. Allerede ved seks ukers alder kan barn oppnå øyekontakt på kort avstand, og etter hvert som barnet bruker øynene blir synsevnen stadig bedre. Uklar øyelinse, store brytningsfeil eller skjeling kan påvirke synsutviklingen. Dersom barnet får behandling tidlig, kan synet likevel få et normalt forløp. Barn som er født med synsvansker klarer sjelden selv å sette ord på at de ser dårlig fordi de ikke vet at de ser dårlig. De ser kun med det synet de selv har og vet ikke hva andre ser.

Varig svekket syn hos barn skyldes ofte arvelige tilstander eller skader som kan ha oppstått under svangerskapet eller ved komplikasjoner under fødsel. Nedsatt syn henger som regel sammen med endringer i øyet eller på synsnerven, men også ulike skader i hjernen kan føre til synshemning (cerebrale synsvansker). En stor andel av synshemmede barn har andre funksjonshemninger i tillegg. Selv om et barn har hatt normal synsutvikling de første årene, kan både arvelige forhold, sykdommer og skader føre til synshemning når barnet blir eldre.

Tiltak og hjelpemidler

Ved mistanke om nedsatt syn er det alltid viktig å lete etter årsaken. I mange tilfeller kan tilstanden behandles. Dette må avklares før det søkes om andre tiltak, for eksempel hjelpemidler. Øyelege stiller diagnose og har ansvaret for medisinsk behandling. Optiker vurderer behov for brille, og kan henvise til øyelege ved behov.

Kommunen har dedikerte personer som har ansvar for tilrettelegging og oppfølging i hjemmet/dagliglivet for personer med nedsatt syn. Kommunen bistår i kartlegging hjemme hos barnet og med søknad på hjelpemidler ved behov.

Aktuelle tiltak for synshemmede kan for eksempel være

  • tilrettelegging av omgivelsene
  • god belysning
  • innlæring av nye teknikker
  • bruk av hjelpemidler
  • alternative metoder for kommunikasjon (forsterke bruken av auditiv og taktil kommunikasjon)

Gode løsninger og tiltak forutsetter kunnskap om barnets synsfunksjon og en kartlegging er derfor nødvendig. Den utføres vanligvis av fagpersoner på synsområdet som øyelege, synspedagog, optiker og ortoptist. Man får da blant annet kartlagt om barnet kan ha nytte av en brillekorreksjon, eventuelt kontaktlinser. På nav.no kan du lese mer om briller til barn for behandling og forebygging av amblyopi. Synshemmede barn kan også ha vanlige brytningsfeil, som langsynthet, nærsynthet og/eller skjeve hornhinner, og dette korrigeres med briller. Kostnader til briller ved vanlige brytningsfeil dekkes normalt sett ikke av folketrygden.

Dersom barnet har utfordringer i tillegg til synet, blir løsningene ofte best når ulike fagpersoner jobber sammen. Hos barn som er synshemmet på grunn av skader i hjernen (kortikal synshemming/cerebrale synsvansker), kan det være vanskelig å finne ut hva barnet egentlig ser. Disse barna kan trenge en lengre utredningsperiode. Det bør være et mål å utnytte og stimulere synet best mulig ut fra barnets konkrete synsvansker. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Statped og barnehage/skole samarbeider med NAV Hjelpemiddelsentral om synshjelpemidler og tilrettelegging til barna.

Spesialpedagogisk personale i barnehage eller spesialpedagogisk team i skole vurderer behov for spesialtilpasset opplæring, og/eller henvisning til PPT i kommunen. Dersom PPT ikke har kompetanse på syn, henviser de til Statped for faglig bistand. Barn i barnehage og skole har rettigheter etter opplæringsloven. For ytterligere informasjon, anbefales det også å lese på Statped sine hjemmesider.

Det finnes også apper som kan brukes for å avhjelpe ved ulike funksjonsnedsettelser.

Man kan få stønad til deltakelse på ulike tilpasningskurs.

Tydeliggjøre og forstørre

Redusert syn kan i mange tilfeller kompenseres ved å forsterke synsinformasjonen barnet får. Eksempler på dette kan være

  • bruk av sterke kontraster
  • klare farger
  • riktig belysning
  • ryddige omgivelser
  • taktil informasjon

Valg av tydelig skrift og fonttype kan være til god hjelp for mange. De fleste med synsvansker vil ha god hjelp i å få mulighet til forberedelse i forkant av for eksempel en skoletime.

Å forstørre det barnet skal se er nyttig – enten barnet skal lese, skrive, se på bilder, studere detaljer i naturen eller se på omgivelsene og lignende. Det kan være tilstrekkelig å gå nært nok inntil det man skal se. Da blir bildet av gjenstanden som dannes på netthinnen større. Et annet alternativ er å forstørre gjenstanden, som for eksempel en klokke med stor urskive, store tall og god kontrast. Det finnes ulike hjelpemidler som forstørrer. Eksempler på dette er optiske, elektronoptiske (for eksempel lese-tv) og datatekniske hjelpemidler.

Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige avhenger blant annet av synsfunksjonen og barnets behov og aktiviteter. Hjelpemidlene må vanligvis prøves ut individuelt. Hvis briller brukes til vanlig, skal disse også brukes sammen med hjelpemidlene for å oppnå best mulig synsfunksjon.

I pc/mac finnes det i dag gode tilpasningsmuligheter i standard programvare. Det anbefales å lære seg bruk av touchmetoden og hurtigtaster.

Sterkt svaksynte og blinde

Sterkt svaksynte eller blinde kan ha nytte av hjelpemidler basert på lyd/tale eller berøring. Lydbøker, klokker med tale, skjermleser eller leselist er eksempler på dette. En skjermleser gjør at man kan få opplest tekst på datamaskinen og en leselist gjør det mulig med punktskrift.

Tilrettelegging av inne- og utemiljø er avgjørende for at personer med nedsatt syn skal kunne bevege seg trygt i omgivelsene. Orienteringshjelpemidler og opplæring i forskjellige teknikker bedrer mulighetene for å kunne bevege seg mest mulig selvstendig.

Andre nettsteder