Tiltak

Liggende posisjonering

Når en starter med posisjonering i liggende bør en arbeide med gradvis tilvenning av ny liggestilling. Erfaringsmessig viser det seg at ved å gi god understøttelse i en ny liggestilling, kan tilvenningstiden bli kortere. Ofte starter en med å posisjonere en time og øker gradvis etter hva personen er komfortabel med.  Det kan være utfordrende å ligge på rygg, hvis en tidligere har hatt sin gode liggestilling i sideliggende eller mageliggende.

For å oppnå gode resultater i liggende posisjonering bør fortrinnsvis ryggliggende stilling benyttes. Fordeler med ryggliggende:

• Det er lettest å jobbe med bekkenets plassering
• Tyngdekraftens påvirkning på kroppen er til stor hjelp
• Ved ryggliggende posisjonering unngår man at ryggsøylens tyngde får en negativ innvirkning på brystkassens fasong
• Det er lettest å oppnå symmetri og gir størst understøttelsesflate for hele kroppen
• Erfaring tilsier at denne utgangsstilling gir best hvile og søvn
• Ryggliggende gir størst mulighet for å forebygge og hindre videreutvikling av skjevstillinger

I enkelte tilfeller vil en god posisjonering kunne frata personen bevegelse, for eksempel å nå vannglass eller ringesnor. Det er da viktig at dette diskuteres og kompromissløsning vurderes.

Generelle råd ved ryggliggende posisjonering

• Ha en klar målsetting for posisjoneringen
• Tenk enkelt og ta i bruk generelle prinsipper for posisjonering
• Bekkenets stilling vil være avhengig av benplassering
• Bolens rotasjon og sidebøy vil være avhengig av bekkenets stilling
• Komfort er viktig, det skal ikke være smerte og ubehag under eller etter posisjonering
• Påse at respirasjonen er optimal
• Observer at tonus ikke øker ved posisjonering
• Gi støtte til hele kroppen. Stor understøttelsesflate vil redusere trykk mot underlaget
• Symmetri så langt som mulig, det må tas hensyn til hvor mye fleksibilitet personen har
• Unngå ytterstillinger av ledd
• Arbeid med tyngdekraften for mer stabilitet

Valg av hjelpemidler til bruk i liggende

Spørsmål i forbindelse med valg av hjelpemidler til bruk i liggende:

• Hvilken madrass benytter personen og dekker den behovet?
• Er personen inkontinent?
• Har personen behov for hjelp i løpet av natten?
• Har personen smerteproblematikk?
• Kan sengens funksjon benyttes i forhold til posisjonering, for eksempel hjertebrett/sidegrinder
• Hvilke produkter har bruker fra før som ev kan benyttes i posisjoneringen?
• Start med noe enkelt. Er posisjoneringsløsningen som velges komplisert og har behov for svært tett oppfølging, så er sjansen for å mislykkes større.

Når bør en være varsom med ryggliggende posisjonering

• Ved sirkulasjon- og respirasjonsproblemer
• Ved refluks
• Epileptiske anfall
• Ved sykdom, influensa/operasjoner
• Når personen ikke klarer å venne seg til ryggliggende stilling etter at dette er prøvd ut over tid
• Ved sår, der trykk mot sårflaten økes
• Der personen mister viktige funksjoner som han er avhengig av i liggende stilling

Stående posisjonering

Generelle råd ved stående posisjonering

• Bekkenets stilling er viktig nøkkelpunkt. Ved å posisjonere bekkenet i nøytral posisjon i alle 3 plan, frontalt med sidestøtter, sagitalt med hoftebelte og horisontalt med derotasjonsbelte, er dette et godt utgangspunkt for videre posisjonering.
• Optimaliser strekk i hofter, kne og ankler uten å komme i ytterstillinger
• Benytt gode knestøtter som har justeringsmuligheter
• Ankel/fot posisjoneres med fotplate/ vinkeljusterbar, sandaler, hælstopper.
• Overkropp i symmetri ved å benytte bolstøtter, brystbelte og hodestøtte
• Vurder hvor mye støtte det er behov for å oppnå symmetri
• Vurder  symmetri på samme måte som i liggende  og sittende
• Vektbæring og posisjonering av begge føtter vurderes
• Ved store kontrakturer og feilstillinger i vektbærende ledd anbefales ikke ståing (dersom det ikke er del av et behandlingsopplegg med f.eks. seneforlengelser/ tøyninger / gips.)
• Tilrettelegg ståtrening for å kunne utføre en aktivitet (lese/tegne/skrive/se film)
• For å oppnå tøyningseffekt må en stå flere timer daglig. I enkelte tilfeller bør tiltak i form av ortopediske sko/skinner vurderes i samarbeid med ortoped.

Valg av ståhjelpemidler

Spørsmål i forbindelse med valg av ståhjelpemidler er:

• Hva skal oppnås med stå-løsningen? Hvilke aktiviteter og på hvilken arena?
• Er det fokus på aktivitet eller behandling? Tøyninger? Kontrakturprofylakse? Del av CPOP (Cerebral Parese Oppfølgingsprogram)? Får bruker bedre hode- og håndkontroll? Bedre mage-/tarmfunksjon?
• Hvor ofte og hvor lenge om gangen?
• Hvilke ståhjelpemiddel som velges avhenger av personens funksjon, feilstillinger og behov for støttepunkt.