Når vi jobber med posisjonering i sittende, stående og liggende stilling (fortrinnsvis på rygg) følger vi samme prinsipper. Først kartlegges personens ressurser og utfordringer, så prøves forskjellige posisjoneringstiltak. Vi ønsker å oppnå
økt symmetri
stabilitet
god understøttelsesflate
komfort
og at personen opprettholder/oppnår bedring av viktige kroppsfunksjoner
Det må tas hensyn til om skjevstillingene er fleksible eller fikserte. Er skjevstillinger fiksert, vil det ikke være mulig å posisjonere i full symmetri, fordi dette vil føre til at ledd plasseres i ytterstillinger. Dette kan fører til smerte og ubehag.
Når det gjelder posisjonering i sittende, er det ofte godt innarbeidede rutiner. Det finnes mange gode produkter og løsninger som er til stor hjelp slik at personen får god postural kontroll, symmetri og god funksjon.
Generelle råd for sittende posisjonering
Bekken: Sørg for god bekkenstabilitet. Kroppsvekten skal ned i setet, gjennom sitteknokene. Dersom personen sitter på korsbenet, blir sittestillingen ustødig. Bekkenhelningen skal være slik at det er en lett svai i korsryggen. Det fremmer stabiliteten i overkroppen. Personen skal sitte godt inn i stolen, med korsryggen inntil stolens ryggstøtte.
Setet: Setets helningsvinkel og vinkelen mellom setet og ryggen vurderes spesielt opp mot motorikk og tyngdekraftens påvirkning. Fra aktiv til passiv stilling, går fra forover- til bakovertippet sete. Et forovertippet sete gjør det lettere å føre armene framover.
Lår: Personen skal sitte med lårene rette og med litt avstand mellom beina. Sørg for understøttelse av låret nesten frem til knehasene. En lengde lik håndsbredde mellom setet og knehasene anbefales. I en aktiv sittestilling skal leggene kunne trekkes litt inn under setet.
Føtter: Om mulig skal det være vekt på føttene. Vekten øker med forovertipping av setet. Mangler personen mulighet til å stabilisere kroppen selv, må det gis kroppsnær støtte.
Overkropp: Stabilisering av overkroppen: Dersom overkroppen faller over til en side og personen ikke selv kan finne tilbake til en god utgangsstilling (midtstilling), trengs det mer støtte.
Hodet: Det er bedre for barnets ryggsøyle at hodet faller forover enn bakover, blant annet på grunn av fare for uheldig knekk i nakken.
Armer: Bruk av bordplate til underarmstøtte og stabilisering er som regel gunstig. Bordplaten bør ha utsparing for kroppen slik at underarmene får god understøttelse og armene ikke kiler seg fast mellom bordplaten og kroppen.
Husk å tilrettelegge for endring av (sitte)stilling. Variasjon er viktig!
Liggende posisjonering
Når en starter med posisjonering i liggende bør en arbeide med gradvis tilvenning av ny liggestilling. Erfaringsmessig viser det seg at ved å gi god understøttelse i en ny liggestilling, kan tilvenningstiden bli kortere. Ofte starter en med å posisjonere en time og øker gradvis etter hva personen er komfortabel med. Det kan være utfordrende å ligge på rygg, hvis en tidligere har hatt sin gode liggestilling i sideliggende eller mageliggende.
For å oppnå gode resultater i liggende posisjonering bør fortrinnsvis ryggliggende stilling benyttes. Fordeler med ryggliggende:
Det er lettest å jobbe med bekkenets plassering
Tyngdekraftens påvirkning på kroppen er til stor hjelp
Ved ryggliggende posisjonering unngår man at ryggsøylens tyngde får en negativ innvirkning på brystkassens fasong
Det er lettest å oppnå symmetri og gir størst understøttelsesflate for hele kroppen
Erfaring tilsier at denne utgangsstilling gir best hvile og søvn
Ryggliggende gir størst mulighet for å forebygge og hindre videreutvikling av skjevstillinger
I enkelte tilfeller vil en god posisjonering kunne frata personen bevegelse, for eksempel å nå vannglass eller ringesnor. Det er da viktig at dette diskuteres og kompromissløsning vurderes.
Generelle råd ved ryggliggende posisjonering
Ha en klar målsetting for posisjoneringen
Tenk enkelt og ta i bruk generelle prinsipper for posisjonering
Bekkenets stilling vil være avhengig av benplassering
Bolens rotasjon og sidebøy vil være avhengig av bekkenets stilling
Komfort er viktig, det skal ikke være smerte og ubehag under eller etter posisjonering
Påse at respirasjonen er optimal
Observer at tonus ikke øker ved posisjonering
Gi støtte til hele kroppen. Stor understøttelsesflate vil redusere trykk mot underlaget
Symmetri så langt som mulig, det må tas hensyn til hvor mye fleksibilitet personen har
Spørsmål i forbindelse med valg av hjelpemidler til bruk i liggende:
Hvilken madrass benytter personen og dekker den behovet?
Er personen inkontinent?
Har personen behov for hjelp i løpet av natten?
Har personen smerteproblematikk?
Kan sengens funksjon benyttes i forhold til posisjonering, for eksempel hjertebrett/sidegrinder
Hvilke produkter har bruker fra før som ev kan benyttes i posisjoneringen?
Start med noe enkelt. Er posisjoneringsløsningen som velges komplisert og har behov for svært tett oppfølging, så er sjansen for å mislykkes større.
Når bør en være varsom med ryggliggende posisjonering
Ved sirkulasjon- og respirasjonsproblemer
Ved refluks
Epileptiske anfall
Ved sykdom, influensa/operasjoner
Når personen ikke klarer å venne seg til ryggliggende stilling etter at dette er prøvd ut over tid
Ved sår, der trykk mot sårflaten økes
Der personen mister viktige funksjoner som han er avhengig av i liggende stilling
Stående posisjonering
Generelle råd ved stående posisjonering
Bekkenets stilling er viktig nøkkelpunkt. Ved å posisjonere bekkenet i nøytral posisjon i alle 3 plan, frontalt med sidestøtter, sagitalt med hoftebelte og horisontalt med derotasjonsbelte, er dette et godt utgangspunkt for videre posisjonering.
Optimaliser strekk i hofter, kne og ankler uten å komme i ytterstillinger
Benytt gode knestøtter som har justeringsmuligheter
Ankel/fot posisjoneres med fotplate/ vinkeljusterbar, sandaler, hælstopper.
Overkropp i symmetri ved å benytte bolstøtter, brystbelte og hodestøtte
Vurder hvor mye støtte det er behov for å oppnå symmetri
Vurder symmetri på samme måte som i liggende og sittende
Vektbæring og posisjonering av begge føtter vurderes
Ved store kontrakturer og feilstillinger i vektbærende ledd anbefales ikke ståing (dersom det ikke er del av et behandlingsopplegg med f.eks. seneforlengelser/ tøyninger / gips.)
Tilrettelegg ståtrening for å kunne utføre en aktivitet (lese/tegne/skrive/se film)
For å oppnå tøyningseffekt må en stå flere timer daglig. I enkelte tilfeller bør tiltak i form av ortopediske sko/skinner vurderes i samarbeid med ortoped.
Valg av ståhjelpemidler
Spørsmål i forbindelse med valg av ståhjelpemidler er:
Hva skal oppnås med stå-løsningen? Hvilke aktiviteter og på hvilken arena?
Er det fokus på aktivitet eller behandling? Tøyninger? Kontrakturprofylakse? Del av CPOP (Cerebral Parese Oppfølgingsprogram)? Får bruker bedre hode- og håndkontroll? Bedre mage-/tarmfunksjon?
Hvor ofte og hvor lenge om gangen?
Hvilke ståhjelpemiddel som velges avhenger av personens funksjon, feilstillinger og behov for støttepunkt.
Generelle tips
Benytt foto for å visualisere posisjoneringen
Lær opp alle som er rundt bruker, slik at alle jobber for samme mål
Sett opp døgnplan for posisjonering, tenk også uke
Tenk langsiktig, skjevstillinger oppstår over tid og må jobbes med over tid
Anbefalt litteratur
Night-time positioning for children with postural needs: what is the evidence to inform best practice?
Wynn N, Wickham J (2009)