Om 24-timers posisjonering

Posisjonering 24/7 tar hensyn til alle døgnets timer for å forebygge feilstillinger hos personer med nedsatt egenbevegelse, og kombineres med postural kontroll i liggende, sittende og stående, i tillegg til behandling. Posisjonering skal begynne så tidlig som mulig og er i utgangspunktet beskrevet for barn, men det har også vist seg å være svært nyttig for ungdom og voksne.

Hva er posisjonering i praksis?

Posisjonering i et 24-timers perspektiv er et individuelt tilrettelagt program med aktiviteter og intervensjoner som påvirker en persons holdning og funksjon. Det finnes som et spesifikt opplæringsprogram hvor man kombinerer postural kontroll i liggende, sittende og stående samtidig med «hands-on» behandling og øvelser. I tillegg skal det foreligge et utdanningsprogram for foreldre og helsearbeidere. Man starter ofte med enkle posisjoneringstiltak, og etter en tilvenningsperiode for bruker og foresatte/hjelpere kan tiltakene utvides. Posisjonering er en prosess som krever kontinuerlig oppfølging og evaluering. (Gericke T (2006), Postural management for children with cerebral palsy: consensus statement. Developmental Medicine and Child Neurology, 48(4), 244). Les pdf-versjonen av artikkelen.

Hvorfor er tidlig intervensjon viktig?

Vi vet at personer med bevegelsesvansker som har ulike skjevstillinger, ofte tilbringer mer tid enn jevnaldrende funksjonsfriske i liggende stilling i løpet av døgnet. Noen har sterke vanestillinger, der én liggestilling blir foretrukket. Over tid vil den foretrukne liggestillingen føre til at personen blir «låst» i stillingen. Dette vil igjen føre til at skjevstillingen i kroppen blir forsterket, og påvirker også personens sittende stilling. Ved å tenke mest mulig symmetrisk posisjonering tidlig, vil skjevstillingene kunne bli mindre, eventuelt utvikles (senere) i et saktere tempo.

Hvorfor er posisjonering viktig?

Gode posisjoneringstiltak er viktige da de kan bidra til å:

  • forebygge og/eller hindre videreutvikling av skjevstillinger
  • øke aktivitetsnivået gjennom å muliggjøre bevegelse
  • bedre søvnkvaliteten
  • øke trykkfordeling og dermed forebygge sårdannelse
  • øke energiøkonomisering da personen bruker mindre krefter på å holde seg stabil og symmetrisk
  • redusere smerter og ubehag
  • bedre respirasjon og sirkulasjon

Hvem har behov for posisjonering?

Personer med redusert egenbevegelse og utfordringer med å foreta stillingsendringer, vil ofte ha behov for posisjoneringstiltak. Eksempler på sykdommer/diagnoser der posisjonering kan være aktuelt:

  • nevrologiske sykdommer som for eksempel Cerebral parese (CP) og Multippel sklerose (MS)
  • nevromuskulære sykdommer som for eksempel Duchenne
  • bindevevssykdommer som for eksempel Ehler-Danlos´ syndrom
  • traumer

Konsekvenser dersom kontrakturer får utvikle seg over tid

  • Kontrakturer vil påvirke liggende stilling på en uheldig måte, som igjen påvirker sittende stilling. Det kan føre til mye ubehag for bruker og utfordringer med tilpassing av nødvendige hjelpemidler.
  • Hvis kontrakturer og skjevstillinger i knær og hofte/bekken får fortsette å utvikle seg, vil dette påvirke ryggsøylen og brystkassen. Dette kan igjen få konsekvenser for indre organer – blant annet hjerte, lunger og mage/tarm.
  • Kontrakturer og skjevstillinger fører ofte til mindre understøttelsesflate og dermed økt trykk mot underlaget. Dette kan i ytterste konsekvens føre til trykksår. Asymmetrier påvirkes av tyngdekraften i alle utgangsstillinger.