Kartlegging

En generell kartlegging skal gi et helhetlig bilde av brukerens situasjon og avdekke både ressurser og utfordringer. Spørsmål som bør stilles og områder som bør kartlegges kan være:

  • Hva er brukerens/hjelperens utfordringer og hva ønskes løst?
  • Hvor lenge sitter, ligger og står bruker (i løpet av et døgn)?
  • Hvilke hjelpemidler benyttes og hvordan skjer overflyttinger mellom disse?
  • Smerte, ubehag, trykk, komfort
  • Ernæring , toalettrutiner
  • Søvn
  • Omgivelser, hjelpere, kommunikasjon og aktivitet
  • Operasjoner, behandling og medisinering
  • Hva har vært prøvd tidligere og hvordan har dette fungert?

Kroppssymmetri/asymmetri

Ofte er skjevstillinger sammensatt og omfatter hele kroppen. Kroppssymmetrier må vurderes i sittende, liggende og i stående stilling ved å tenke en midtlinje gjennom kroppen og sammenligne høyre og venstre side. I teorien skal ene siden være et tilnærmet speilbilde av den andre. Det er viktig å observere asymmetrier i ulike utgangsstillinger.

I noen tilfeller sees også symmetriske stillinger, der bena faller til hver side (froskestilling) eller at bena krysser hverandre (saksestilling). Over tid vil også dette være uheldig, spesielt at hofteleddene er i ytterstilling og at understøttelsesflaten reduseres.

For barn og ungdom vil det være aktuelt å observere både liggende, sittende og stående stilling. For voksne er det som regel aktuelt å observere sittende og liggende stilling.

I sittende stilling

  • Kontrakturer i hofter og knær
    Når en person med nedsatt egenaktivitet, blir sittende i mange timer daglig vil det over tid kunne utvikles kontrakturer i hofter og knær.
  • Asymmetriske ben
    Ved endret tonus blir det ofte sideforskjeller som kan gi utslag i bekkenskjevhet i ett eller flere plan, noe som igjen kan føre til at lårene ikke lenger er parallelle/symmetriske om midtlinjen, men faller/trekkes mot ene siden (windsweeping).
  • Symmetriske ben
    Ved lav tonus vil bena som oftest falle/trekkes ut til hver side. Det kan føre til at bekkenet tipper bakover og kroppsholdningen blir kyfotisk (ref. froskestilling). Ved forkortning av muskulatur i hofteledd kan en i noen tilfeller observere et fremovertiltet bekken med stor rygglordose.
    Ved høy tonus vil bena som oftest samles mot midten med knærne eller krysses. Denne stillingen kan føre til at bekkenet tipper bakover eller er blir låst i en nøytral eller fremovertiltet stilling (ref. saksestilling).
  • Balanse foran og bak loddlinjen
    Ved vurdering av sittende stilling fra siden skal loddlinjen gå gjennom kroppen slik at det er balanse mellom vekten foran og bak linjen. Vær oppmerksom på hvor hovedtyngden av en kroppsdel er i forhold til midtlinjen. For eksempel om hodet er foran loddlinjen i sittende så vil tyngdekraften føre til at hodet faller forover. Observer hvordan armene/hendene er plassert i forhold til kroppen.

I ryggliggende stilling

Windswept
I ryggliggende vil kontrakturer i hofter og knær sammen med tyngdekraften  føre til at bena samlet faller mot venstre eller høyre side (windswept). I tillegg vil dette også påvirke ryggsøyla i form av sidebøy og rotasjoner (skoliose). Se figur 1.

Ryggliggende med rotert overkropp uten posisjoneringstiltak
Figur 1: Demonstrasjon av windswept liggestilling mot høyre

Froskestilling
Ved lav muskelspenning vil bena falle ut til hver side. Liggestillingen er symmetrisk og man kan se et bakovertippet eller forovertippet bekken der det er kontrakturer i hofter og knær. Se figur 2.

Ryggliggende uten posisjoneringstiltak
Figur 2: Demonstrasjon av froskestilling

Saksestilling
Ved høy muskelspenning vil bena trekkes sammen med knærne eller krysses. Liggestillingen er symmetrisk, men det er svært vanskelig å bryte dette spenningsmønsteret. Se figur 3.

Demonstrasjon av ryggliggende saksestilling
Figur 3: Demonstrasjon av saksestilling

Ved kontrakturer i hofter og knær vil personen ofte innta sideliggende stilling. Dette forsterker kontrakturene da personen i både liggende og sittende inntar en flektert posisjon/stilling. Bekkenets stilling blir da bakovertiltet og ryggen kyfosert.

I stående stilling

  • Tyngdekraftens påvirkning
    Mange barn og unge har ståhjelpemidler som benyttes daglig. Utfordringen ved stående posisjonering er påvirkningen av tyngdekraften. Tyngdekraften kan bidra til å forsterke skjevstillingen. Det er viktig å gi støtte mot tyngdekraften for å unngå dette.
  • Asymmetri
    På samme måte som en observerer liggende og sittende stilling, observeres også stående stilling, der symmetri er et viktig punkt.
  • Kontrakturer i hofter og knær
    Det er viktig at personen får strekt ut hofter og knær i stående. Ved store kontrakturer vil det være vanskelig å stå over tid pga. mye trykk mot knær og legger. Ved kontrakturer i hofter og knær anbefales det først å fokusere på liggende posisjonering, slik at den positive påvirkningen av tyngdekraften utnyttes.