Gutt som sitter ved et bord og holder en mikrofon (Foto: colourbox.com)

Økt medbestemmelse ved bruk av lydbasert app

Morten Flatebø Hørsel

Artikkelen beskriver erfaringene og progresjonen i bruk av appen Voice synth og høysensitiv mikrofon for å øke medbestemmelse og selvstendighet hos et barn med multifunksjonshemming og medfødt døvblindhet. Det kom også frem et uventet resultat ved bruk av appen.

Av rådgiver Odd-Erik Madsen, Statped

Innledning

Medfødt døvblindhet er en funksjonsbeskrivelse for mennesker som har så store kombinerte sansetap at den ene sansen ikke kan kompensere for den andre. For eksempel at synssansen ikke kan kompensere for manglende hørsel og motsatt. Kombinasjonen av sansetapet oppstår før barnet har ervervet talespråk. For mange betyr dette at tilstanden er medfødt. Medfødt døvblindhet er en funksjonell beskrivelse, noe som betyr at sansetapet kan være av rent funksjonell type. Altså at syns- og hørselstapet ikke trenger å være medisinsk betinget, men kan være funksjonelt.

Hovedfokuset i artikkelen er om en blind gutt med store auditive prosesseringsvansker. Det betyr at auditive signaler når inn til hjernen, men at hjernen ikke tolker det til meningsbærende lyder. Vi kan også beskrive det som en lyttevanske i så stor grad at det ikke kan hentes ut informasjon av lydinntrykkene. I gruppen med multifunksjonshemming og store auditive prosesseringsvansker ser vi at de ofte har et godt utbytte av musikk. Dette forklares som en emosjonell tilknytning til lyden fremfor en prosessering til meningsfulle språklige lyder.

Utstyr og gjennomføring

Siden barnet har sterkt redusert bevegelighet valgte vi å bruke en høysensitiv mikrofon slik at små bevegelser og handlinger godt kunne merkes. Vi koblet opp mikrofonen til en iPad, koblet til en ekstern høyttaler og brukte appen Voice synth fra Qeno. Vi valgte denne appen fordi den har mulighet for direkteavspilling fra mikrofon, samt at den har gode muligheter for å endre lydene under direkteavspilling. På denne måten fikk vi muligheten til å ha forsterket direkteavspilling, og til å velge om vi ville manipulere lyden eller ikke.

Gjennomføringen av aktiviteten har blitt endret mange ganger. Det startet med en introduksjon av lyder der eleven satt i arbeidsstolen og lærerne presenterte lyder gjennom appen ved å banke og dra hendene over bordet til eleven. Eleven viste mye glede og forventning av å høre lydene vi lagde.

Deretter valgte vi å benytte taktil tilnærming ved at eleven la sine hender over våre og kjente hvordan vi lagde lyder på bordet. Vi valgte en taktil tilnærming fordi ved store kombinerte sansetap er ofte taktil tilnærming den beste måten for læring. Med taktil tilnærming menes her at man fysisk har kontakt med eleven under opplæringen, gjerne i form av hånd over hånd.

Først introduserte vi banking på bord som metode for å lage lyder. Dette gjorde vi med direkteavspilling både med og uten synt (lydmanipulering). Eleven viste stor glede av å høre forskjellige lyder i aktiviteten han selv var med å skape, men trengte mange repetisjoner. Det er ofte et stort behov for repetisjon når man jobber med barn med multifunksjonshemming og medfødt døvblindhet.

Den taktile støtten vedvarte en stund og eleven begynte å trekke hendene bort fra oss og slo selvstendig ned i bordet, så vi skrudde sensitiviteten til mikrofonen høyt og lot eleven få prøve seg fram. Når eleven søkte støtte, tilbydde vi taktil støtte fram til han selvstendig gjennomførte aktiviteten. Eleven begynte med å slå i bordet, før han endret tilnærming og utforsket med intensivitet og forskjellige bevegelser.

Med større selvstendighet ble eleven mer utforskende og brukte bordet på mange måter. Han slo, dro hånden over, brukte negler og begynte å bruke stemmen mer bevisst og målrettet. Eleven skjønte sammenhengen mellom intensivitet, auditiv respons og stemmebruk. Han skjønte sammenhengen mellom at lydene forandret seg når han slo hardt og løst. Han kunne også bruke sin egen stemme sammen med bevegelser for å endre lyden. Etter en periode på 6 måneder ble eleven selvstendig og gjennomførte aktiviteten selv.

Resultat

Målet med denne aktiviteten var å øke medbestemmelse og selvstendighet under aktivitet hos eleven, men vi fikk så mye mer enn det. Det første som må beskrives er stoltheten og mestringsfølelsen som eleven viste. I begynnelsen viste eleven mye glede ved å høre lydene som ble laget, spesielt de lydene vi lagde sammen. Men det var først når han ble selvstendig mestringsgleden virkelig kom frem. Stoltheten og mestringsgleden kom tydeligst frem gjennom forventning når aktiviteten ble presentert. Det kom også frem gjennom smil, latter og ønske om å gjennomføre aktiviteten sammen. Han kjente igjen sine egne produksjoner når vi tok dem opp og spilte dem av igjen.  

Vi så en tydelig økt selvbestemmelse og selvstendighet hos eleven under denne aktiviteten. Medbestemmelsen og selvstendigheten økte gradvis desto flere erfaringer og gjentagelser som ble gjennomført. Den økte medbestemmelsen og selvstendigheten kom frem gjennom at eleven selvstendig valgte metode for å gi lyd. Altså eleven valgte selv om han ville slå eller stryke over bordplaten og om han ville lage lyder ved bruk av stemmen. Medbestemmelsen kommer også frem gjennom at eleven selv initierer aktiviteten etter at den ble presentert. Eleven kan også vise at han ikke ønsker aktiviteten gjennom å være passiv.

For å oppsummere har aktiviteten i stor grad økt medbestemmelse hos eleven. Men det er et stort tema som kom uforventet på oss, og det var elevens forståelse over bruk av egen stemme.  

Uventet følge

Eleven som var med på denne aktiviteten har alltid hatt mye og høy stemmebruk. Stemmebruken til eleven er sterkt tilknyttet sinnsstemning og utforskning. Med dette mener jeg at eleven bruker stemmen sin for å regulere seg selv. På dårlige dager roper han mye. I tillegg til regulering, benytter han stemmen til å utforske rom og omgivelser. Dette gjøres gjennom ekkolokasjon. Ekkolokasjon kan gi en forståelse over omgivelsene gjennom blant annet å høre hvor stort et rom er.

Som tidligere beskrevet benyttet eleven stemmen sin aktivt for å lage lyder i denne aktiviteten. Men det kom tydelig frem gjennom bruk av direkteavspilling med høyttaler at eleven fikk en større forståelse over sin egen stemmebruk. Vi merket også under aktiviteten at stemmen ble mer målrettet brukt. Med en mer målrettet bruk av stemmen viser dette en høyere forståelse av hva man kan oppnå ved bruk av stemmen. En forståelse om at man kan dele følelser, at man kan bruke stemmen for å oppnå oppmerksomhet.

Den uventende reaksjonen handler om at eleven fant sin egen stemme og kunne bruke den mer målrettet.

Veien videre

Etter at denne aktiviteten ble gjennomført har jeg byttet jobb fra å være lærer til å bli rådgiver. Erfaringene jeg fikk under arbeid med denne eleven har blitt overført til min jobb som rådgiver på flere områder.

Aktiviteten har jeg benyttet som forslag til meningsfull aktivitet for mennesker med medfødt døvblindhet og for å øke forståelse av egen stemmebruk. Jeg har sett økt selvstendighet hos mennesker med lav mobilitet etter at aktiviteten har blitt introdusert, og jeg har sett en økt forståelse for hvordan man kan bruke sin egen stemme til mer enn selvregulering. Så denne aktiviteten kommer jeg til å fortsette å bruke.