Forskning om hjelpemidler og tilrettelegging er nært knyttet til forståelsen av funksjonshemming. Ulike aktuelle posisjoner for forskning på feltet, er beskrevet av dr.philos Lars Grue, Senter for velferds- og arbeidslivssforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus i boka «Funksjonshemmet er bare et ord. Forståelser, fremstillinger og erfaringer.» (2004)
Grue presenterer fire paradigmer for teorier om funksjonshemming i en firefeltstabell, der individ kontra samfunn og materialisme kontra idealisme utgjør variablene. Han kommer dermed fram til fire idealtypiske posisjoner (2004:128). Disse idealtypiske posisjonene kan fungere som en støtte i å fremstille noen av forskningsbehovene på hjelpemiddelområdet.
Funksjonsnedsettelsen
Den første posisjonen er basert på individbaserte, materialistiske modeller, der enheten for analyse er selve funksjonsnedsettelsen. Kroppen, den individuelle skade eller sykdom står sentralt. Relevante problemstillinger er knyttet til hvordan ulike former for hjelpemidler og tilrettelegging avlaster eller belaster kroppen og påvirker kroppens funksjon. Eksempler på forskningsspørsmål her kan være
- Hvordan kan trening eller aktivitet påvirke funksjonsnedsettelsen, kontra kompensasjon via hjelpemidler og tilrettelegging?
- Hvordan kan sittestilling eller annen posisjonering av kroppen gjennom ulike hjelpemidler og tilrettelegging, påvirke kroppens funksjon?
- Hvilken betydning kan hjelpemidler og tilrettelegging ha for opplevelse av smerte?
Oppfatninger og identiteter
Den andre posisjonen er knyttet til individbaserte idealistiske modeller, der enheten for analyse er oppfatninger og identiteter. Funksjonshemming forstås som resultat av møte mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, som skaper identiteter og roller. Sentralt står den individuelle erfaringen med å leve med funksjonsnedsettelse og andres holdninger til dette. Eksempler på forskningsspørsmål her kan være:
- Hvordan oppfattes ulike hjelpemidler eller tilretteleggingssituasjoner mht. stigmatisering?
Funksjonshemmende barrierer
Den tredje posisjonen er basert på sosiomaterialistiske modeller. Enheten for analyse er her funksjonshemmende barrierer og materielt baserte maktstrukturer. Funksjonshemming forstås som resultatet av politiske og økonomiske forhold innenfor en bestemt historisk kontekst. Eksempler på forskningsspørsmål her kan være:
- Bidrar hjelpemidler og tilrettelegging til å fjerne funksjonshemmende barrierer?
- Hva hindrer en tilgjengelig utforming av omgivelsene?
- Betydningen av forholdet mellom universell utforming og individuelle hjelpemidler?
Kulturelle verdier
Den fjerde posisjonen knyttes til sosiokulturelle modeller med kulturelle verdier og måten disse fremstilles på som enhet for analyse. Funksjonshemming betraktes her som en sosial konstruksjon knyttet til bestemte kulturelle sammenhenger. Eksempler på forskningsspørsmål her kan være:
- I hvilken grad brukes uttrykk som «bundet til rullestolen» i media?
- Når presenteres synshjelpemidler som en ressurs og mulighet for blinde?
- Ulike kulturelle oppfatninger av tabubelagte situasjoner?