Hvem bruker ASK?

Tetzchner & Martinsen (2002) skiller mellom tre hovedgrupper av ASK-brukere avhengig av om de har behov for ASK som et

  • uttrykksmiddel
  • støttespråk
  • alternativt språk

Det som er felles for alle tre grupper er at personene helt eller delvis mangler tale på grunn av sykdom eller skade tidlig i livet. Ulik grad av språkforståelse og ulike forutsetninger for å lære seg alternative kommunikasjonsformer er et grunnlag for å skille mellom gruppene.

Uttrykksmiddelgruppen

Barn og voksne som hører til uttrykksmiddelgruppen har et stort gap mellom det de forstår av det andre sier og det de selv kan si. De har god taleforståelse, men på grunn av manglende kontroll over taleorganet er de ikke i stand til å produsere forståelig tale. Denne gruppen vil ha behov for en varig alternativ kommunikasjonsform som de kan benytte gjennom hele livet.

Støttespråkgruppen

For barn og voksne i støttespråkgruppen er målet å framskynde utviklingen av bruk og forståelse av tale. En alternativ kommunikasjonsform vil virke som et stillas i brukerens utvikling mot normal mestring av talespråket. Støttespråkgruppen kan deles i to:

  • Brukere i utviklingsgruppen har behov for opplæring som er rettet mot å utvikle og forstå tale.
  • Brukere som tilhører situasjonsgruppen har lært å snakke, men har problemer med å gjøre seg forstått på grunn av store artikulasjonsvansker. Denne gruppen har likhetstrekk med uttrykksmiddelgruppen, men bruker alternative kommunikasjonsformer som supplement til eksisterende tale.

Språkalternativgruppen

Brukere som hører til språkalternativgruppen har lite forståelig eller ingen tale. Et alternativt språk blir kommunikasjonsformen de skal bruke hele livet. Den blir også det språket andre mennesker i hovedsak må bruke for å kommunisere med dem, da de grunnet omfattende generelle forståelsesvansker kan ha utfordringer med å oppfatte og forstå tale. Målsettingen er derfor at den alternative kommunikasjonsformen skal bli deres morsmål.

For å velge riktig tiltak, er det viktig å kartlegge kognisjon og språk. Reduserte eller manglende språkferdigheter kan være tegn på spesifikke språkvansker, men kan også være et tegn på generelle kognitive vansker (Stadskleiv et al., 2014). Derfor er utredning av kognitive funksjoner avgjørende i grunnutredningen av barnets funksjonsnivå. Kunnskap om barnets kognitive utviklingsnivå vil videre hjelpe til å finne de rette ASK-tiltakene for hver enkelt bruker.

Les mer om brukergruppene på isaac.no.

Kilde: www.isaac.no


Relaterte artikler