Eldre mann med mørke briller som sitter på en benk i parken (Foto: colourbox.com)

Kombinerte syns- og hørselstap – når den ene sansen ikke kan kompensere for den andre

Morten Flatebø Hørsel, Syn

Kombinerte syns- og hørselstap begrenser muligheten for å bruke synet til å kompensere for et hørselstap og bruke hørselen til å kompensere for et synstap. Det kan føre til begrensninger for deltakelse i nærmiljø og samfunn. Forutsetningene for å kommunisere med omgivelsene og mulighetene til å skaffe seg informasjon påvirkes, og det kan skape vansker med å forflytte seg både inne og ute. Dette er en energikrevende tilværelse som kan oppleves stykkevis og delt.

Av seniorrådgiver Elisabeth Svinndal, Statped, som er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Konsekvenser av kombinerte syns- og hørselstap

Kombinerte syns- og hørselstap er energikrevende. Når begge fjernsansene er redusert, får vi dårligere tilgang på informasjon fra omgivelsene våre. Da er det fortrinnsvis det som er helt nær oss som er tilgjengelig. Dermed kreves det en høyere innsats og mer energi for å skaffe seg nødvendig informasjon og for å kommunisere med sine omgivelser. Kombinerte sansetap rammer særlig tre områder som er av stor betydning for samfunnsdeltakelse:

  • Utfordringer i kommunikasjon – blant annet reduseres muligheten for munnavlesning og annen visuell støtte, og tegnspråket blir mindre tilgjengelig
  • Redusert tilgang på informasjon – for eksempel indirekte informasjon i form av lyd og bilde fra omgivelsene og dårligere tilgang til alle informasjonskanaler blant annet i massemedia
  • Vansker med orientering og forflytning – både å reise fra A til B og forflytte seg på ukjente steder blir vanskeligere eller umulig og skaper utrygghet

Å utvikle et sansetap innebærer at man på ulike måter må omstille seg – at man kanskje må forholde seg til seg selv og omgivelsene på en ny måte. Når begge fjernsansene reduseres, vil det kanskje forutsette enda flere omstillinger. Hvis også ett eller begge sansetapene forverrer seg over tid, vil det innebære at slike omstillingsprosesser må gjentas flere ganger. Hvor den enkelte befinner seg i sin prosess, kan påvirke hvor mottakelig man er for gode råd og tiltak.

Eksempler på utfordringer med sansetap

Tone har nedsatt hørsel

Illustrasjon: dame med lys blå skjorte og mørkt krøllete hår

Tone bruker høreapparat, men er helt avhengig av munnavlesning for å kunne oppfatte hva andre sier. Det betyr blant annet at mannen hennes, Tor, ikke kan snakke med Tone før han har fått blikkontakt. Når Tone skal hente datteren deres i barnehagen, går hun gjennom et trafikkert område. Til tross for høreapparatene har hun vansker med å oppfatte i hvilken retning biler kommer fra. Da er hun glad for at hun kan støtte seg på synet før hun skal krysse veien.

Peder har nedsatt syn

Illustrasjon: eldre mann med lite hår og briller

Peder bruker briller som hjelper ham når han skal lese, men de hjelper ham ikke når han skal ta bussen til jobben. Da er han glad for at han kan støtte seg på hørselen for å høre om det er trygt å krysse veien og vite hvilken holdeplass bussen har kommet til. I møter på jobben har Peder store vansker med å se hvem som sitter i møterommet. Heldigvis kjenner han igjen stemmene til de som prater og kan se i den retningen hvor han hører stemmene kommer fra.

Hilde har kombinert syns- og hørselstap

Illustrasjon: dame med brun genser og mørk hår

Både Peder og Tone har god støtte i den andre fjernsansen som ikke er nedsatt for å kommunisere med andre, skaffe seg informasjon og forflytte seg ute i samfunnet. Hilde derimot har ikke de samme mulighetene. Hun har hatt nedsatt hørsel siden hun var barn og har til nå hatt god nytte av høreapparater sammen med synet. For noen år tilbake viste det seg at også synet var blitt nedsatt.

Per i dag har Hilde ikke sidesyn. Det gjør at det har blitt mer krevende å finne fram på ukjente steder, og at hun ikke lenger kan støtte seg like mye på synet i trafikken. Munnavlesning har også blitt vanskeligere, og hun bruker mye krefter på kommunikasjon og forflytning i hverdagen.

Bruk av hjelpemidler

Det finnes mange gode produkter, programvare og tjenester som kan gi god støtte og hjelp i hverdagen for både syns- og hørselstap. Utfordringen er at de som oftest forutsetter at en av fjernsansene fungerer relativt godt. Hørselshjelpemidler bruker ofte lyssignaler for å gi brukeren beskjed om drift og funksjon, og synshjelpemidler bruker ofte lyd og tale for å avhjelpe synstapet. Apper på smarttelefonen er heller ikke alltid kompatible med hjelpemidlene. Det betyr at appene ikke er anvendbare eller vanskelige å bruke. Det samme er ofte tilfelle for ulike nettsider.

Også tjenesteapparatet er organisert slik at personer med kombinerte sansetap gjerne får hjelp med hørselen sin på ett sted og hjelp med synet på et annet sted. Det er derfor sjelden at de treffer tjenesteytere som ser begge sansetapene i sammenheng. Det gir en økt risiko for at bistanden de får ikke er tilstrekkelig eller ikke tilstrekkelig målrettet. Blant annet opplever mange å få tildelt hjelpemidler de ikke har glede av – enten fordi de ikke har forutsetninger for å betjene dem eller fordi de ikke har fått tilstrekkelig opplæring som tar hensyn til at de ikke har den andre sansen å støtte seg på.

Behovet for hjelpemidler og tiltak må vurderes ved å ta begge sansetapene i betraktning samtidig. Det forekommer blant annet at en person med et kombinert sansetap kan trenge nye eller andre hørselshjelpemidler når synet har blitt ytterligere nedsatt. Eller omvendt kan det være at behovet for synshjelpemidler endrer seg hvis hørselstapet har blitt større.

Hva du som fagperson kan gjøre i møte med personer med kombinerte sansetap

  • Skaff deg en oversikt over syns- og hørselsfunksjon, og avklar med personen hvilke tiltak som er nødvendig for å gjennomføre avtalen med deg.
  • Ta ansvar for at kommunikasjonen fungerer – enten ved bruk av tolk/ledsager, bruk av tekniske hjelpemidler eller tilpassinger i miljøet.
  • Sett av god tid. Det er mer tidkrevende å ha et kombinert sansetap – både når det gjelder kommunikasjon, å lære seg nye ting og orientere seg.
  • Dagligdagse gjøremål krever mer krefter med kombinerte sansetap. Forsøk å avgrense antall gjøremål for hver avtale, og fordel heller gjøremålene på flere avtaler etter behov. Avklar hva som er best med den det gjelder.
  • Beskriv omgivelsene og hva du gjør, gi beskjed hvis du forlater rommet og si hvor lang tid du vil være borte.
  • Når både syn og hørsel er redusert, blir den taktile sansen (berøringssansen) viktig. Legg til rette for og ta initiativ til at personen kan benytte seg av den taktile sansen.
  • Be om assistanse og/eller veiledning hvis du opplever utfordringer du ikke vet hvordan du skal håndtere.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Døvblindhet behøver ikke å bety at man er helt døv og helt blind. Det innebærer at sansene er redusert i en slik grad at man vanskelig kan kompensere for det ene sansetapet med den andre sansen.

Kunnskapen om kombinerte sansetap og døvblindhet er liten i samfunnet. Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) er etablert for å drive oppbygging og spredning av kompetanse på dette området. NKDB skal blant annet

  • spre kunnskap om døvblindhet
  • gi råd om aktuelle tiltak og informere om de rettigheter som personer med døvblindhet har
  • veilede både i individsaker og på systemnivå

Enheter
NKDB består av fire sentre med regionale oppgaver, to sentre med landsdekkende oppgaver, og en koordinerende enhet. I vest og sørøst er det Statped som utgjør NKDB og ivaretar de regionale oppgavene. I nord er det Regionsenteret for døvblinde i Tromsø som ivaretar denne oppgaven, og i sør er det Signo skole og kompetansesenter i Andebu som gjør det samme. Sentrene med landsdekkende funksjoner er Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde samt Landsdekkende funksjon for tverrfaglige synsfunksjonsutredninger som ivaretas av Statped.

Henvisning
NKDB er en del av spesialisthelsetjenesten, men det er ikke nødvendig med henvisning for å få tjenester. Både fagpersoner, pårørende og personer med kombinerte sansetap/døvblindhet kan ta direkte kontakt med tjenesten. Ved ønske om individtjenester kan henvisningsskjema sendes direkte til det regionsenteret man ønsker tjenester fra.

På dovblindhet.no kan du lese mer om NKDB og deres tjenester.