Kalender med markering av den femtende i måneden (Foto: colourbox.com)

Kognitive hjelpemidler som støtte i hverdagen

Morten Flatebø Kognisjon

NAV Hjelpemiddelsentral formidler kognitive hjelpemidler til barn, unge, voksne og eldre. Formidlingen gjøres på grunnlag av inngåtte rammeavtaler med leverandører. I denne artikkelen belyser jeg erfaringer med kognitive hjelpemidler som kan gi nyttig støtte i hverdagen til mennesker med nedsatt kognitiv funksjon. Hjelpemidlene finnes i rammeavtalen «Kalendere og planleggingssystemer».

Av ergoterapeut og rådgiver Turid Elisabeth Finkenhagen, NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud

NAV Hjelpemiddelsentral har det overordnede og koordinerende ansvaret for hjelpemiddelformidling i sitt fylke eller region. Som en offentlig instans er NAV pålagt å gjennomføre anbudsrunder. Disse resulterer i produkter på rammeavtaler, som er det nasjonale sortimentet av hjelpemidler.

I mars 2019 trådte en ny rammeavtale om kalendere og planleggingssystemer i kraft. Rammeavtalen er publisert i Hjelpemiddeldatabasen.

NAV Hjelpemiddelsentral har lang erfaring med hvordan slike hjelpemidler kan gjøre hverdagen mer oversiktlig og strukturert for mennesker med kognitive utfordringer. De fleste hjelpemidlene er enkle å ta i bruk, mens noen krever opplæring og oppfølging. Produktene i rammeavtalen «Kalendere og planleggingssystemer» spenner fra enkle kalendere med døgnorientering, visuelle tidsnedtellere, til hjelpemiddel-apper og mer avanserte digitale planleggingssystem.

NAV Hjelpemiddelsentral har mange samarbeidspartnere og vi får saker henvist fra ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre fagpersoner i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, rehabiliteringsenheter, NAV-veiledere, arbeidsgivere og andre.

Et lite barn som tenker (Foto: colourbox.com)

Barn og unge

Erfaringsmessig vil de fleste barn og unge ha behov for oversikt og struktur, slik at hverdagen oppleves trygg og forutsigbar. Når barnet har nedsatt kognitiv funksjon er behovet større.

NAV Hjelpemiddelsentral bistår mange barn med diagnoser som ADHD/ADD, autismespekterforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, ulike syndromer, cerebral parese eller ervervet hjerneskade etter sykdom eller ulykker. Disse barna er like ulike som befolkningen forøvrig, men fellesnevneren er at de har et økt behov for støttesystemer som hjelper dem med å få oversikt over dagens aktiviteter og gjøremål.

For eksempel vil et godt tilrettelagt kalendersystem gi barnet oversikt over aktivitetene sine. Det vil også legge til rette for mer smidige overgangssituasjoner, hvor barnet må flytte fokus fra en aktivitet til en annen, og gi barnet økt mestring.

Tidsnedtellere med visuell nedtelling av tid, kan være med på å skape en tydelig ramme på tidsbruk, og vil i mange tilfeller hjelpe barnet med å komme i gang med en aktivitet, holde fokus under aktiviteten og avslutte aktiviteten. Ved å bruke slike hjelpemidler er min erfaring at støttepersonene rundt barnet blir enda mer strukturerte, som igjen gir barnet økt trygghet og forutsigbarhet.

I prosjektet «Implementere, evaluere og videreutvikle velferdsteknologiske løsninger til barn og unge med funksjonsnedsettelser slik at de kan delta i og mestre fritidsaktiviteter» (helsedirektoratet.no) ble det prøvd ut hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral og andre velferdsteknologiske løsninger.

Prosjektet viser til at bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi er et viktig element i selvstendiggjøringsprosesser knyttet til deltagelse og mestring i hverdagen. Påminnelse og alarm er nyttige funksjoner for opplevelse av kontroll i hverdagen og for å mestre gjøremål på egenhånd. Dette kan igjen være dempende på uro og stressfølelse og hindre potensielle konflikter, spesielt med tanke på overgang fra en aktivitet til en annen.

Videre viser resultatene i prosjektet at å ta i bruk teknologi fremmer normalisering med andre jevnaldrende. Det kan vise seg ved at hjelpemidler og andre teknologisk løsninger bidrar til at barn med nedsatt kognitiv funksjon blir mindre stigmatisert og oppleve seg likeverdig med andre barn. Prosjektet ble ledet av Else Tobiassen. I et intervju med henne, peker hun på viktige faktorer for å lykkes med bruken av kognitive hjelpemidler. Disse faktorene er:

  • god kartlegging av funksjon og behov
  • veiledning og utprøving av hjelpemidler
  • god opplæring til barnet og omgivelsene rundt
  • ansvarsfordeling
  • evaluere bruken av hjelpemidler
  • videreføre kompetansen ved overganger til nye instanser

En plan som ivaretar disse elementene, vil mest sannsynlig gi barnet en større sjanse til å oppleve nytteverdi av hjelpemidlet i hverdagen. Dette kan igjen få positive ringvirkninger med tanke på selvstendighet og egenmestring.

En ung mann som tenker (Foto: colourbox.com)

Voksne

Voksne kan også ha medfødte eller ervervede kognitive utfordringer som ADHD/ADD, ulike utviklingshemninger, nevrologiske sykdommer og ervervet hjerneskade etter sykdom eller ulykker som påvirker utdanning, jobb- og hverdagsliv.   

Et eksempel
Lene er en 20 år gammel jente som har Asperger syndrom. Hun er for tiden i et jobbtreningstiltak gjennom sitt lokale NAV-kontor. Hennes NAV-veileder hadde kjennskap til virkemidlene og kompetansen som NAV Hjelpemiddelsentral har, og henviste Lene for veiledning, utprøving og vurdering av hjelpemidler. Ettersom Lene har vanskeligheter med nye sosiale relasjoner, ble NAV-veileder med til Hjelpemiddelsentralen. Det ble et konstruktivt møte, som endte med en hjelpemiddelsøknad på et planleggingssystem. Ved utlevering av hjelpemidlet, ble Lene og en nærperson invitert til Hjelpemiddelsentralen for opplæring og tilpasning av hjelpemidlet. Målet er at hjelpemidlet skal være et støttesystem som gir Lene økt oversikt og påminnelse, slik at hun kan fungere godt i dagliglivet og kan ta et steg nærmere arbeidslivet.

Rådgiverne ved NAV Hjelpemiddelsentral har kompetanse på å se mennesket i et helhetsperspektiv og gjøre vurderinger på hvilke løsninger som er hensiktsmessige i både dagligliv, skole og arbeid. I noen tilfeller kan løsningen være å ta i bruk og tilpasse allmennteknologi, som for eksempel kan være å få råd om hvordan man kan tilrettelegge smarttelefonen sin og ta i bruk nyttige apper. I andre tilfeller har personen større kognitive utfordringer, og har behov for tilpassede hjelpemidler.

Produktene i rammeavtalen «Kalendere og planleggingssystemer» kan bidra som støtte i både dagligliv, skole og jobb. Kalendersystemene kan være alt fra en hjelpemiddel-app som man laster ned på egen smarttelefon til dedikerte hjelpemiddelenheter som består av et hjelpemiddelprogram på en digital enhet.

En eldre kvinne som tenker (Foto: colourbox.com)

Eldre

Flere eldre lever lengre og det er et mål at flere skal bo hjemme i egen bolig. Mange eldre får sykdommer som demens, hjerneslag og Parkinsons sykdom som gjør at kognitive funksjoner som korttidshukommelse, initiativ og oppmerksomhet svekkes. Ofte har disse sykdommene et progredierende forløp, som gjør at de kognitive vanskene vil øke. Da er det ekstra viktig å starte prosessen med å lære seg å bruke et kognitivt hjelpemiddel som støttesystem mens innlæringsevnen ennå er intakt.

Spesielt ved demens er det viktig å komme raskt i gang, da svikt i hukommelse og andre kognitive funksjoner gjør innlæring vanskelig. Aktuelle hjelpemidler for mennesker med demens kan være enkle kalendere som gir oversikt over dag og dato. Mer avanserte kalendersystem som gir oversikt og påminnelse om dagens gjøremål og som kan fjernbetjenes av nærpersoner kan også være aktuelt.

Herdis Schultzen er ergoterapeut i et geriatrisk/demens team i Drammen kommune. Hun jobber med eldre som bor hjemme, men som på grunn av diagnose har vansker med nedsatt hukommelse, holde oversikt over dagen sin og orientere seg for dag og dato. Hun er stadig i kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral, og i intervju med henne fremkommer det at hun opplever samarbeidet som svært godt, nyttig og trygt. Schultzen setter stor pris på at hun kan ta med brukere og pårørende til Hjelpemiddelsentralen for å drøfte problemstillinger, få gode råd og prøve ut hjelpemidler.

Herdis Schultzen trekker videre frem viktigheten ved å komme tidlig i gang og ha tett oppfølging i bruken av hjelpemidlene. Hun mener at en suksessfaktor er engasjerte pårørende eller andre nærpersoner som er tett på og bistår den eldre i hverdagen. Når dette er på plass finnes det mange eksempler på at eldre personer får økt livskvalitet gjennom økt mestring og selvstendighet.

Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral

For å velge riktig hjelpemiddel er det viktig med kartlegging og veiledning. Våre samarbeidspartnere i kommuner og spesialisthelsetjeneste kan bistå brukerne med å utføre en kartlegging med beskrivelse av funksjon og som definerer behovet for et støttesystem. NAV Hjelpemiddelsentral sin kjernekompetanse er å finne hensiktsmessig løsning som avhjelper den enkeltes behov for utdanning, jobb og hverdagsliv. Vi er et ressurs- og kompetansesenter som skal bistå våre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging.

Dersom du er usikker på hvilken tilrettelegging som er hensiktsmessig, kan du sende en henvisning til NAV Hjelpemiddelsentral ved å benytte skjemaet «Jeg trenger hjelp til vurdering og utprøving av hjelpemidler». Da vil du bli kontaktet av en rådgiver ved Hjelpemiddelsentralen som kan bistå for å finne egnet løsning innen produktene på rammeavtalen «Kalendere og planleggingssystemer».

Dersom du vet hvilket hjelpemiddel du har behov for, kan du sende en søknad til NAV Hjelpemiddelsentral. Sammen med søknaden må du legge ved en medisinsk bekreftelse på at behovet er varig, det vil si minimum 2-3 år.

Erfaringene fra ulike fagpersoner og NAV Hjelpemiddelsentral tilsier at kognitive hjelpemidler kan være et nyttig og verdifullt støttesystem i hverdagen til personer i ulike aldre med kognitive funksjonsnedsettelser. Økt selvstendighet og mestring kan være avgjørende for om man klarer å fullføre skolegang, fungere i arbeidsliv, bo i egen bolig og ha et meningsfullt liv.