Hukommelse kan beskrives som evnen til å innkode, lagre og huske informasjon. Det er vanlig å skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse. Å lære noe nytt kan være vanskelig for noen. For andre kan det være vanskelig å hente frem det man tidligere har lært.
Hukommelsesvansker er ikke et entydig begrep. Vanskene kan skyldes svikt i oppmerksomhetsfunksjoner eller svikt i evnen til å analysere og tilegne seg informasjon. Slike vansker kan også skyldes nedsatt psykomotorisk tempo, og kan da løses ved at man får bruke mer tid på å få med seg informasjonen.
Konkrete råd
- Kortfattede skriftlige arbeidsinstrukser.
- Tydelig informasjon om hvordan en oppgave startes, utføres, i hvilken rekkefølge samt hvordan den avsluttes.
- Skriftlige støttesystemer som dagsplaner, ukeplaner, tidsrammer, påminnelser fra mobiltelefon og sjekklister.
- Ha gode rutiner som gir struktur og oversikt.
- Forbered ting som skal skje i god tid.
- En oppgave av gangen framfor å skifte hyppig mellom forskjellige oppgaver.
- Noen kan ha lettere for å huske muntlig informasjon, for andre er det lettere å bli vist og bruke bilder for å huske.
- Opplæring generelt bør i størst mulig grad gis individuelt og ikke i gruppe.
- Legg konsentrasjonskrevende oppgaver til tider hvor personen er mest opplagt.
- Mange repetisjoner øker sjansen for at informasjonen huskes.
- Feilfri læring kan være nyttig. Feilfri læring er det motsatte av læring ved prøving og feiling. Vis personen hvordan det gjøres riktig med en gang, og repeter til det sitter.
- Ulike hukommelsesteknikker kan gjøre det lettere å huske. For eksempel kan man bruke assosiasjonsteknikker som å tenke på en annen man kjenner med samme navnet når man skal lære seg et nytt navn.
- Det finnes hjelpemidler i bolig, for dem som trenger varslingssystemer.