Hva er en nevropsykologisk undersøkelse?

En nevropsykologisk undersøkelse forsøker å finne ut av hvordan hodet jobber og fungerer. Her undersøkes kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse, språk og konsentrasjon.

Hensikten er å få et nyansert bilde av ressurser og eventuelle utfordringer, og danne grunnlag for tiltak og tilrettelegging. Målet er å kompensere for begrensinger, og at krav og forventninger er i tråd med mestringsnivå.

Hvilke personer blir testet?

En nevropsykologisk undersøkelse vil ofte være hensiktsmessig etter hodeskade, hjerneslag, ved mistanke om demens, eller andre nevrologiske lidelser. Undersøkelsen kan også være nyttig ved sammensatte psykiske lidelser eller medfødte lærevansker.

Gjennomføring av undersøkelsen

Nevropsykologiske undersøkelser består av samtale og utføring av tester og oppgaver. En bred utredning kan ta flere timer, og fordeles ofte over to dager. Noen av oppgavene er basert på spørsmål som skal besvares, i andre oppgaver bruker man blyant og papir, eller annet materiale. Enkelte, og stadig flere tester, utføres på datamaskin.

Hvem utfører testen?

Testene er lisensbegrenset til psykologer og skal derfor kun benyttes av psykologer som har fått nødvendig opplæring i å administrere og tolke resultatene. Tolkningen består av å sammenligne testresultatet med et normgrunnlag. Normgrunnlag er resultat av testene som er prøvd ut på et stort antall friske mennesker. Denne datainnsamlingen har gitt opphav til et gjennomsnitt og for normer som forteller oss om testpersonens skåre er under eller over forventet resultat.

Lave skårer kan være tegn på en vanske, eller en sykdomstilstand. Høye skårer kan indikere en ressurs og noe man er spesielt god på. Ved en nevropsykologisk undesøkelse vil alle få noen lave og noen høyere skårer. Det er helt normalt at noen enkeltskårer er lave. Det er til slutt en tolkning av hele testprofilen som avgjør om psykologen vil mene at det er tegn på en kognitiv svikt eller bestemte vansker.

På bakgrunn av samtale, testresultater og andre relevante opplysninger i saken, lager psykologen en nevropsykologisk rapport.

Hvordan forstå nevropsykologiske rapporter?

Etter fullført utredning hos nevropsykolog, skal resultatene formidles gjennom en skriftlig rapport. Rapporten skal være nyttig for den som har gjennomgått utredningen, og for de som skal følge opp personen. Dersom det avdekkes kognitive vansker, kan det være behov for videre oppfølging fra NAV, fastlege eller andre i hjelpeapparatet. Rapporten er derfor et viktig dokument å ta vare på.

Dessverre kan det være vanskelig å forstå hva som gjengis av testresultater. Faguttrykk og statistiske referanser er en del av rapporten. Informasjonen er imidlertid tiltenkt andre fagpersoner. Enklere forklaringer skal også gis – både i en muntlig tilbakemeldingssamtale og som en del av rapporten. Hvis man ikke forstår rapporten, kan man be om en ny forklaring fra psykologen som skrev den.

Innhold i rapporten

En nevropsykologisk rapport består av tre deler.

  1. Den første inneholder opplysninger om henvisning, relevant bakgrunnsinformasjon og gjerne hva personen selv har fortalt om den aktuelle problemstillingen.
  2. Den andre delen oppgir hvilke tester som psykologen har valgt å bruke, og hvilke resultater som ble oppnådd. Denne delen av rapporten er ofte litt teknisk, men kan være nyttig for andre fagpersoner, som skal lese rapporten. Psykologer skal også vurdere validiteten, det vil si om resultatene er gyldige. Hvis det har oppstått spesielle problemer eller vansker underveis, skal disse beskrives. Validiteten skal alltid vurderes, og vurderingen skal oppgis.
  3. Den tredje og siste delen er på mange måter den viktigste. Her skal nevropsykologen beskrive sine vurderinger, og forklare hva resultatene kan bety og hvilke kognitive funksjoner som eventuelt er svekket. I rapporten skal det også komme frem hvilken praktisk betydning resultatene har, og det skal gis råd om hvordan vanskene kan mestres og hvilke hjelpebehov personen har.