Den lokale optikeren har en viktig rolle i rehabiliteringen av svaksynte.
Å reflektere over praksis utvikler deg som profesjonsutøver
I masteroppgaven «Møtets kompleksitet» utforsker Lene Karin Mittet Robertsen tolkers profesjonsutøvelse ved hjelp av historier hentet fra praksisfeltet. Historiene blir brukt som utgangspunkt for refleksjon omkring valg og handlinger profesjonsutøveren står overfor i arbeidshverdagen.
Ny levekårsstatistikk for funksjonshemmede
Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltakelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap.
Kjønnsdelte hjelpemidler?
Finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter basert på kjønn, alder og bosted ved tildeling av hjelpemidler?
Hvordan oppleves hverdagen for eldre med nedsatt syn?
Fire pensjonerte kvinner forteller om hvordan det å ha nedsatt syn påvirker hverdagen deres og hvordan de føler seg ivaretatt? Masteroppgaven kan bringe nye tanker til de som arbeider for og med eldre synshemmede når det gjelder hva de opplever som store endringer og savn og hva de etterlyser i forhold til tjenester.
Overgang til høyere utdanning for syns- og hørselshemmede elever
Å starte på en høyere utdanning kan være en stor forandring i livet. Har man en syns- eller hørselshemming bruker man mer krefter på de tingene som andre opplever som gøy og spennende eller tar for gitt. Spesielt det første semesteret kan by på mange utfordringer.
Eldres opplevelser av hjerneslag med etterfølgende synsforstyrrelser
Eldre opplevde at synet ble endret etter hjerneslag og at det påvirket dem i dagliglivet. Tilbudet i spesialisthelsetjenesten om kartlegging eller diagnostisering av synsforstyrrelser i forbindelse med hjerneslag er imidlertid mangelfullt.
Med spesialstyring i bilen
En studie av tilfredshet med hjelpemiddel og tilhørende tjenester blant bilførere med funksjonsnedsettelser, undersøkt med QUEST 2.0.
Barn kan begynne tidlig med elektrisk fremkomstmiddel
Barn som ikke kan forflytte seg selvstendig, kan ha nytte av elektrisk fremkomstmiddel allerede på krypestadiet. Erfaring viser at det ofte er mulig å starte tidligere enn man skulle tro. Dette støttes av forskning på feltet.
Å kommunisere med barn som bruker ASK
Barn som ikke kan bruke talespråket sitt for å kommunisere har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). For at barn som bruker ASK skal være i et godt språkmiljø i barnehagen, er de avhengige av kommunikasjonspartnere som bruker deres uttrykksform i kommunikasjonen.
- Page 1 of 2
- 1
- 2