Bruk av lydutjevningsanlegg (høyttalere med mikrofoner) forsterker talen til læreren og medelever og gjør det lettere å få med seg det de sier. Barn har behov for bedre lytteforhold enn voksne, også de som hører normalt. Hørselsorganet og evnen til å høre i støy utvikles i løpet av tenårene. Med bakgrunnsstøy blir det ekstra krevende for barn å oppfatte det som blir sagt.
Lydutjevningsanlegg har lenge blitt brukt i klasserom hvor det er elever med nedsatt hørsel, men man ser også god effekt for elever med andre utfordringer. Dette gjelder spesielt for
- elever med konsentrasjonsvansker
- elever med lese- og skrivevansker
- minoritetsspråklige elever
Bruk av lydutjevningsanlegg øker taletydeligheten og reduserer bakgrunnsstøyen. Dette kan føre til positiv effekt på læringsmiljøet for alle elever – og for lærerne.
Rådgiver Ann Mette Rekkedal ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo har skrevet en artikkel om betydningen av lydutjevningsanlegg som universell utforming. Rådgiver June Stensbøl ved NAV Hjelpemiddelsentral Innlandet har skrevet en masteroppgave om bruk av lydanlegg i klasserommet. Rekkedal har konsentrert seg om yngre barn, og Stensbøl har gjort sin undersøkelse blant elever på en videregående skole.
Undersøkelsen viser også at alle elevene opplevde at lærerens stemme ble hørt bedre ved bruk av lydanlegg. Mange opplevde det lettere å følge med på undervisningen, og flere merket at det ble mer ro i klasserommet.
Lydutjevningsanlegg blir benyttet i undervisning på mange skoler i enkelte land. I Norge har enkelte skoler installert lydanlegg, men det er ikke et omfattende bruk av dette. Stensbøl anbefaler i masteroppgaven at det bør gjøres videre undersøkelser om bruk av lydanlegg i klasserommet. Det bør også bli diskutert om slik tilrettelegging bør bli en del av den universelle utformingen i skolen.
Mer informasjon
- Betydningen av lydutjevningsanlegg som universell utforming (artikkel av Ann Mette Rekkedal)
- Bruk av lydanlegg i klasserommet (masteroppgave til June Stensbøl)