Tilrettelegge for hørselsvansker i hjem og fritid

Hørselen er den sansen som har størst betydning for menneskers sosiale ferdigheter. Hørselstap kan medføre så store kommunikasjonsproblemer at det i ytterste konsekvens kan føre til sosial isolasjon og nedsatt livskvalitet.

Nedsatt hørsel kan også forårsake problemer med å lytte til musikk, høre hva som blir sagt på tv/radio og oppfatte varslingssignaler fra brannalarm, dørklokke og liknende. Riktig tilrettelegging av omgivelsene, bruk av hjelpemidler og innlæring av nye strategier blir viktig for å utføre dagliglivets aktiviteter på en mest mulig selvstendig måte. Tilrettelegging kan for eksempel være tilpassing av hjelpemidler, fysisk tilrettelegging i boligen, råd og veiledning for å bedre kommunikasjonen.

Hørselskontaktens rolle

Kommunen har ansvar for habilitering og rehabilitering for sine borgere. Kommunen skal sørge for kartlegging av behov og bistå med tilrettelegging av bolig og fritid. Dette gjelder også for personer med nedsatt hørsel. Alle kommuner skal ha en kontaktperson for hørsel. NAV Hjelpemiddelsentral har veiledningsansvar ovenfor kommunene og vil bistå når kommunen ber om det.

Hørselskontakten kan bestille eller hjelpe deg med å søke på hjelpemidler til hjemmet. Dette kan for eksempel være hjelpemidler som varsler av brann, dør eller telefon. Lydoverføring fra tv og radio, spesialtelefoner eller samtaleforsterkere.  Hørselskontakten foretar utredning av behov, søker om hjelpemidlene, leverer ut hjelpemidler hos brukeren når produktene har ankommet det kommunale lageret, installerer og tilbyr opplæring i bruk av hjelpemidlene. Dersom hjelpemidlene etter en tids bruk får feil eller mangler er det også kommunens ansvar å kartlegge feilen og ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for reparasjon.   

Ta kontakt med servicekontoret i din kommune for kontaktinformasjon til hørselskontakten.  

Tilrettelegging i bolig 

Mennesker med ulike fysiske funksjonsbegrensinger som bevegelseshemmede, syns- eller hørselshemmede har ulike behov knyttet til tilrettelegging og utforming av bolig. Tilpassing av bolig er et viktig virkemiddel for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får en egnet bolig som bidrar til at den enkelte i størst mulig grad mestrer å bo i eget hjem, være selvstendig og minke behov for bistand. 

Kommunen har ansvar for utredning av den enkeltes behov for boligtilrettelegging og skal gi råd i valg av løsninger og tilpasse ulike hjelpemidler til bruk i boligen. Personer med nedsatt hørsel har også behov for tilrettelegging i egen bolig. Hvilke tiltak som er nødvendig avhenger av graden av hørselstapet og eventuelle andre tilleggsutfordringer den enkelte har. 

Mer om tilrettelegging av bolig.

Belysning

Hørselen er en av våre viktigste orienteringssanser. Når hørselen svekkes, vil det bli behov for ekstra støtte fra synet. Personer med nedsatt hørsel er avhengig av å se ansiktsuttrykk, mimikk, kroppsspråk og lese på munnen til den som snakker. I tillegg blir oppmerksomheten på omgivelsene ekstra viktig for å få med seg varslingslyder og andre lyder som er vanskelig å oppfatte, orientere seg i trafikken etc. 

God belysning er dermed avgjørende for at den hørselshemmede skal ha mulighet til å orientere seg. Særlig viktig blir riktig belysning for eldre. Aldersforandringer i øyet gjør det utfordrende for mange eldre å se i enkelte lysforhold. Synet svekkes gjennom livet selv for et friskt øye. Eldre vi ha behov for nesten 5 ganger så mye lys som ungdom.  

Pass på at lyset faller i ansiktet på den som snakker. Det er viktig å se ansiktet til den som snakker tydelig. I motlys vil ansiktet være i skyggen og den hørselshemmede kan gå glipp av mimikk som er viktig for å forstå. Pass på at personen med nedsatt hørsel ikke blir blendet slik at munnavlesning blir vanskelig.

Mer om belysning i bolig.

Visuell støtte

De fleste oppfatter enklere dersom informasjon gis visuelt i tillegg til auditivt. Sørg for at personen med nedsatt hørsel ser deg når du snakker. Samtale fra et rom til et annet gjør det vanskelig å oppfatte det som blir sagt selv for personer med normal hørsel. Fjern gjenstander, hyller og reoler som stenger utsikten i rommet.  

Mange personer med nedsatt hørsel bruker mye tid og krefter på å orientere seg fordi de blant annet går glitt av beskjeder. Skal du gi muntlige beskjeder sørg for å få oppmerksomhet og blikkontakt. Dersom du ikke ser den du snakker til, gå nærmere før du gir en beskjed. Her kan visuelle signaler være til god hjelp. Eksempler på slike signaler kan være vink, blink med lyset, tydelig mimikk etc. 

Visuell orientert informasjon innebærer også mer bruk av bilder, skriftliggjøring eller tegn. Skal du gi en viktig beskjed kan det være greit å sende SMS i stedet for å ringe. Noter ned timeavtaler og annen informasjon for å være sikker på at det blir oppfattet. 

Varslingssystemer 

For hørselshemmede kan det å høre varslingssignaler som for eksempel brannalarmer, dørklokker og vekkerklokker være problematisk. Derfor vil det ofte være nødvendig med en eller annen form for varsling. Det kan være forsterket lyd, vibrerende varsling eller visuell varsling med blinkende lys og symboler. Det å ikke høre alarmer medfører ofte stor utrygghet og er et viktig tilretteleggingstiltak for at personer med nedsatt hørsel skal føle seg trygg og selvstendig. NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr hjelpemidler for varsling for hørselshemmede og døve og hørselskontakten i din kommune hjelper til med å søke om dette. 

Samtale i støy

All lyd som forstyrrer eller hindrer at oss i å oppfatte tale, regnes som støy. Støyende omgivelser er slitsomt når du har nedsatt hørsel og det gjør kommunikasjon krevende. Det kan sammenlignes med å kjøre bil i tett tåke. Det blir vanskeligere å holde oversikten over trafikkbildet, og man må anstrenge seg vesentlig mer enn når man kjører i klar vær. På samme måte vil det bli vanskelig å oppfatte hva som blir sagt og man bruker mye energi på å orientere seg når forholdet mellom talesignalet og støyende lyd er for dårlig.

Vi snakker om forholdet mellom signal og støy. Et høyt signal-støyforhold gir et godt lydmiljø. For å høre signalet er det viktig at det ikke forsvinner i bakgrunnsstøyen. Evnen til å forstå tale i nærvær av forstyrrende lyder er en avgjørende ferdighet for lytting. Dette er også en ferdighet som må læres og utvikles. 

Forskning viser at voksne med normal hørsel har behov for talesignal som befinner seg minimum 6 dB over bakgrunnsstøyen for å gjenkjenne hva som blir sagt. Evnen til å høre i støy svekkes med alderen og eldre vil derfor ha større behov for et godt signal støyforhold enn voksne.  Barn har ikke ferdig utviklede språkferdigheter og har derfor også ha behov for bedre signal støyforhold enn voksne. Barn på rundt 11-12 års alder, med normal hørsel, har behov for signal som er om lag 12-15 dB sterkere enn støyen. Forskning viser at for barn med hørselstap må signalet overstige støyen med så mye som 20 dB.  

For sikre et godt signal-støyforhold og legge til rette for god kommunikasjon er det viktig å redusere alle støykilder så mye som mulig. Det er vanskelig å oppfatte tale når støvsugeren eller kjøkkenvifta går i bakgrunnen. Å kommunisere blir ekstra vanskelig når mange snakker sammen eller musikk spilles i bakgrunnen. Slå av musikken og andre støyende lydkilder. Prøv å unngå å snakke i munnen på hverandre. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan det bli behov hjelpemidler som fremmer taletydelighet.

Visuell støy er visuelt forstyrrende elementer som hindrer bruken av synet som informasjonskanal. For å konsentrere seg mest mulig er det viktig å fjerne visuell støy som for eksempel tv som står på i bakgrunnen. Det er enklere å få med seg informasjon, konsentrere seg om samtalen og delta mer aktivt i diskusjoner når man er skjermet for visuell støy. 

Les også: Kommunikasjon med hørselshemmede

Akustikk

I valg av interiør og boliginnredning er det viktig å være bevisst i valg av materiale. Generelt vil harde flater gjøre lytteforholdene dårlige. Vær bevist på at myke materialer og tepper kan bedre lytteforholdene og være med på å redusere støy og dempe etterklang i rommet.

Mer om akustikk.

Sosiale aktiviteter

Å føle tilhørighet, delta i sosiale aktiviteter og kulturelle felleskap er viktig for alle mennesker. Mange med nedsatt hørsel kvier seg for å delta på sosiale aktiviteter fordi det ofte er veldig krevende. Det er vanskelig å kommunisere i støy og mange sliter med å finne sammenhengen i samtalen. Restaurantbesøk, familieselskaper og andre aktiviteter kan oppleves utmattende og vanskelige. Mange personer med nedsatt hørsel opplever også mangel på forståelse fra omgivelsene som viser seg gjennom for eksempel utydelig og svak tale, mange som snakker i munnen på hverandre og mye bakgrunnsstøy. Ofte er ikke omgivelsene tilstrekkelig tilrettelagt og akustikken er dårlig. Andre ganger spilles det musikk i bakgrunnen som gjør taletydeligheten særdeles vanskelig. 

Det er viktig at personer med nedsatt hørsel er åpne om hørselsnedsettelsen sin og gjør omgivelsene oppmerksom på sine behov. Åpenhet gir venner og bekjente en forutsetning for å ta hensyn til hørselsnedsettelsen og legge til rette for at personer med nedsatt hørsel skal føle seg inkludert.

I sosiale aktiviteter der det er vanskelig å redusere støy kan personer med nedsatt hørsel gjøre en del ting selv. I krevende lytteforhold er det viktig å ta jevnlige pauser. Tenk over hvilken plassering i rommet som er mest hensiktsmessig for deg. 

Dagens høreapparater er som regel utstyrt med funksjoner som analyserer lydmiljøet det befinner seg i og stiller seg automatisk inn etter hva som gir best mulig lydbilde i akkurat denne situasjonen. Mange høreapparater er også utstyrt med retningsmikrofoner som tar opp lyd fra en retning og demper forstyrrende lyder som kommer fra andre hold. Dersom du bruker høreapparater kan det være greit å ta rede på hvilke funksjoner høreapparatet har for å bekjempe støy og hva du selv kan gjøre for at høreapparatet skal ha best mulig forutsetning for å gjøre jobben. De fleste av dagens høreapparater har innebygde støyprogrammer. Mange av disse styres automatisk i høreapparatet, men det finnes også egne programmer som høreapparatbrukeren kan velge å aktivere ved behov. Dette kan være til hjelp i særlig krevende lytteforhold. Audiografen kan gi deg informasjon og opplæring i forhold til dette. 

Lyd på avstand

Lydstyrken fra en lydkilde avtar med avstanden fra kilden, fordi energien i lyden fordeler seg på stadig større volum luft. Lydenergien reduseres proporsjonalt med kvadratet av avstanden. En tommelfingerregel er at lyden reduseres med 6 dB hver gang avstanden dobles.

En gjennomsnittlig talestemme, på en meters avstand, har en lydstyrke på cirka 60 dB. Hver gang avstanden til stemmen fordobles, reduseres lydstyrken med 6 dB. Det vil si at selv om lydstyrken er konstant vil lyden svekkes jo lengere vekk lytteren befinner seg. Personer med nedsatt hørsel er avhengig av å ha tilstrekkelig styrke på lyden selv om avstanden øker. 

Det er selvsagt ikke alltid det er mulig å komme helt nærme den som snakker. NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr hørselshjelpemidler som kan kompensere for avstand og mye støy. Dette kan være for eksempel samtaleforsterkere og mikrofoner der lyden sendes direkte til høreapparatet eller en bærbar høyttaler. 

Universell utforming

Gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering. Hensikten med loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

Hørselshemmede har med dette et vern mot diskriminering og samfunnet har plikt til å legge til rette for hørselshemmedes deltakelse. Hørselshemmedes Landsforbund har laget en overordnet skisse av hvordan samfunnet kan tilrettelegges for hørselshemmede (hlf.no).