Tilrettelegge for hørselsvansker i arbeid

De forskjellige yrkene og arbeidsplassene har ulike krav til informasjon og kommunikasjon i løpet av en arbeidsdag. I løpet av dagen møter arbeidstakere med nedsatt hørsel ulike lyttemiljøer som krever ulik tilnærming og tilrettelegging. Det kan være svært mye omgivelsesstøy som gjør det vanskelig å oppfatte tale og som fører til misforståelser eller at personen rett og slett ikke får med seg det som blir sagt.

Det er derfor viktig å sørge for at kollegaer har fått nok informasjon til å kunne tilpasse kommunikasjonen. Og at ledere har nok kunnskap om konsekvensene av nedsatt hørsel til å kunne tilrettelegge arbeidsoppgavene og arbeidsplassen. Mer om kommunikasjon med personer med nedsatt hørsel.  

Akustikk

Lydforholdene i et rom er viktig for hørsel og kommunikasjon. Både eksterne og interne lydkilder har betydning, samt etterklangstiden i rommet.​ Lang etterklangstid vil oppfattes som slitsomt og redusere taleforståelsen. Spesielt for personer med hørselstap​. Mer om akustikk og støy.

Støy

En person med nedsatt hørsel blir generelt mer sliten av støy. Støy gjør at det blir vanskelig å oppfatte det som blir sagt og forverrer ofte tinnitusplager. ​

Det kan være støy

  • i kontorlandskap ​
  • fra tekniske installasjoner, kopimaskin, ventilasjonsanlegg
  • i verksted/fabrikk
  • bakgrunnsstøy i butikk/skranke 

Mer om akustikk og støy.

Tilrettelegging av møter

Et høreapparat egner seg best innenfor 1-2 meter og i stille omgivelser​.

Det kan bli vanskelig i møter hvis:

  • flere snakker om gangen​
  • det er lang avstand til den som prater​
  • det er bakgrunnsstøy i møtelokalet​

Ved lange møter blir det slitsomt når man hele tiden må avkode og fylle inn det man ikke hører.​

Løsning

  • Sende ut saksliste/agenda på forhånd​
  • Ha god møtestruktur​
  • Sitte på en måte at alle kan se hverandre​
  • Ta jevnlige pauser​
  • Være tydelig i ordskifter – snakk en av gangen​
  • Skrive referat/oppsummering fra møtet​
  • Vurdere behovet for tolk (skrivetolk, tegnspråktolk, bildetolk ​ m.m.)
  • Sende skriftlig møteinnkalling for å sikre at alle har oppfattet rett tid og sted for møte ​
  • Unngå bakgrunnsstøy- ha møtet i rolige omgivelser​
  • Bruk hjelpemidler som mikrofonsystemer av ulike slag ut fra møtets størrelse

Hvordan gi beskjeder?

På arbeidsplasser er det ofte nødvendig å gi beskjeder i  løpet av arbeidsdagen.

Informasjonsformidling i en arbeidshverdag foregår ikke nødvendigvis direkte i en-til-en-samtaler. For normalthørende er det mulig å få med seg informasjon som blir overlevert uformelt og på avstand, som at en person kommer inn i et kontorfellesskap og opplyser om at et møte er avlyst eller endret. Dette er utfordrende for en med nedsatt hørsel som ikke har hørselssansen som en fjernsans.

Det å gi beskjed på avstand eller i miljø med bakgrunnsstøy vil være ekstra utfordrende, og ofte nær sagt umulig å oppfatte.

Løsning

  • Vurdér om viktig informasjon skal gis skriftlig​.
  • Benytt små tilgjengelige mikrofoner som kan rettes mot den man ønsker å høre.
  • Den digitale utviklingen har ført til at vi kommuniserer mer og mer skriftlig i steden for muntlig. I tillegg til e-post og sms har mange arbeidsplasser også et internt chatteprogram som kan brukes.​
  • ​Blokk og blyant kan også være et godt hjelpemiddel i en samtale for å skrive ned det som kan være vanskelig å oppfatte, for eksempel tall eller viktige beskjeder i farta.​
  • Gå bort til den som skal ha beskjeden, ikke snakk på avstand eller med ryggen til. En bør vurdere om sted for samtalen kan endres, som å gå inn på et stille rom eller ut i en stille gang.

Tilrettelegging av telefon

Å høre i telefon kan være en utfordring:

  • Kan ikke støtte seg på å munnavlese og informasjon fra ansikt og kroppsspråk blir borte​
  • Må benytte den sansen som man har problemer med​
  • Får ikke utnyttet hørselsresten fra begge ører, kun det ene.
  • Noen tall, datoer og like lyder kan være spesielt vanskelig å skille.​ For noen er det vanskelig å benytte hodetelefon på grunn av høreapparat/CI.

Løsning

  • Noen kan klarer seg med en god hodetelefon med bra lyd. Må helst testes ut i butikk før innkjøp.
  • Kjente stemmer og dialekter kan være enklere å oppfatte enn andre. ​
  • En hørselshemmet som skal snakke i telefon har behov for å kunne gjøre dette i rolige omgivelser.​
  • Mange har god nytte av hjelpemidler til telefonen som forsterker lyden og sender lyden direkte inn i høreapparatene.​ Dette kan man få dekket via NAV Hjelpemiddelsentral.
  • Dersom det ikke fungerer tilfredsstillende bør man vurdere om personen med nedsatt hørsel kan slippe å ta telefonen.​ Dersom det å snakke i telefon er en stor del av arbeidsoppgavene, bør man vurdere en endring av arbeidsoppgaver.​

Tilrettelegging av lyd fra pc

Det kan være vanskelig å høre lyd fra PC via høyttaler:​

  • Hvis lyden blir satt for høyt, så blir det skurrete​.
  • Det blir vanskelig å få god lyd fra andre deltakere i møte hvis flere deltakere sitter sammen rundt en PC og ikke med egne mikrofoner​.
  • Det kan forstyrre andre i nærheten dersom lyd fra PC blir satt høyt​.
  • For noen er det vanskelig å benytte hodetelefon på grunn av høreapparat/CI.

Løsning

  • Noen kan klarer seg med en god hodetelefon med bra lyd. Må helst testes ut i butikk før innkjøp.
  • Mange har god nytte av hjelpemidler koblet via Bluetooth til PC som forsterker lyden og sender lyden direkte inn i høreapparatene.​ Dette kan man få dekket via NAV Hjelpemiddelsentral.
  • Det gir best lyd hvis alle deltakere i møtet sitter ved egen PC og bruke egne mikrofoner.​
  • Det positive med digitale møter er at de ofte har bedre møtestruktur enn fysiske møter.​
  • I digitale møter er det også viktig å tenke på lysforhold og benytte kamera slik at det er mulig å munnavlese.​

Tilrettelegging av varslingslyder

Det er vanskelig å høre varslingslyder på avstand når du har nedsatt hørsel.​

  • Varslingslydene kan ligge i et frekvensområde som personen med nedsatt hørsel ikke hører.​
  • Det kan være lang avstand til den lyden som skal varsle.
  • Bakgrunnsstøy kan i noen situasjoner kamuflere lyden slik at den blir vanskelig å høre.

Løsning

Varslingshjelpemidler som gjør om lydsignaler og alarmer til vibrering og lys som den enkelte kan oppfatte.​ Dette kan man få dekket via NAV Hjelpemiddelsentral.

Hjelpemidlene kan fange opp lyd

  • fra dørsignal
  • fra panteautomat
  • fra brannvarsling
  • fra barn
  • fra alarm fra ulike rom og installasjoner med mer​

Tilrettelegging av pauserom

Et høreapparat egner seg best innen 1-2 meter og i stille omgivelser.​

En pause som skal gi rom for avslapping vil heller oppleves som anstrengende og slitsom på grunn av støy.​ Det blir vanskelig å oppfatte i kantine/pauserom:

  • når flere snakker samtidig​
  • når folk snakker mens de spiser blir det vanskelig å munnavlese​
  • når det klirrer fra bestikk og tallerkener når det er lang etterklangstid

Løsning

  • Det kan være at noen foretrekker å spise maten sin alene, for så å ta kaffekoppen med de andre etterpå. Dette er en strategi som mange velger – ikke for å isolere seg, men for å få en pause.​
  • Noen få kollegaer kan ta pause sammen på et stille sted, i steden for kantina.​
  • Benytte små tilgjengelige mikrofoner som kan rettes mot eller festes på den man ønsker å høre.
  • Reservere et fast bord i en rolig krok av kantina, hvis det finnes.​
  • I pauserom med uegnet akustikk kan puter og tepper hjelpe, eventuelt andre akustiske tiltak.​

Psykosomatiske plager

Personer med nedsatt hørsel lærer seg ofte strategier for å oppfatte og kan dermed i noen settinger oppleves som at de hører bedre enn de gjør. Dette medfører et «dobbeltarbeid», for i tillegg til sine arbeidsoppgaver jobber de også med å kompensere for hørselstapet. De blir ofte slitene av å ​fylle inn alt de ikke klarer å høre og kan oppleve mer helseproblemer som hodepine og nakke- og ryggsmerter. Dette kan tenkes å være et resultat av den ekstra belastningen det er å skulle kompensere for hørselstap og i tillegg fungerer tilfredsstillende på jobb. Det er derfor viktig å være klar over dette, og se på hva som kan tilrettelegges i arbeidshverdagen for å gi minst mulig belastning.

Personer med nedsatt hørsel kan gjentatte ganger i løpet av en dag misforstå eller svare feil noe som kan påvirke selvbildet og selvfølelsen.

Kommunikasjon er viktig for å kunne delta i fellesskapet, og man lager en felles forståelse kontinuerlig. Ved misforståelser oppstår det brudd i samtalen. Dersom kommunikasjonene svikter og det blir mange brudd vil man kunne oppleve det psykososiale miljøet som vanskelig. Derfor må kollegaer være klar over dette slik at man ved misforståelser kan vise raushet.

I tillegg til jobb skal personer med nedsatt hørsel også være deltakende i eget liv på fritiden. Støy og utfordringer med å oppfatte slutter ikke selv om arbeidsdagen er slutt. De kan ha økt behov for hvile etter jobb som kan resultere i mindre samvær med familie og venner.

Les også: Hjelpemidler og tilrettelegging for hørselshemmede i dagliglivet

Tilpasningskurs (HLF-kurs​)

Personer med nedsatt hørsel kan få opplæring på tilpasningskurs dekket av NAV for å fungere bedre i arbeids- og dagliglivet.

Tolk- tegnspråk/skrivetolk-  

NAV Hjelpemiddelsentral har tolketjenesten for døve, hørselshemmede og personer med kombinert syns -og hørselshemming. Tolketjeneste skal formidle samtalepartnernes budskap til hverandre, og føre til at tolkebrukere kan gjennomføre arbeid på en likeverdig måte med andre. NAVs tolketjeneste kan gi råd og veiledning om hva som kan være god tilrettelegging med hjelp av tolk. Om bruk av tolk i ulike sammenhenger.

Hvem gjør hva?

  • Utredning: Si ifra om behovet ditt til din arbeidsgiver. Du og/eller arbeidsgiver tar videre kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral. NAV Arbeidslivssenter og Bedriftshelsetjenesten kan bistå ved behov.
  • Søknad: Du må selv søke om hjelpemidler. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå deg.
  • Utprøving og vedtak: På hjelpemiddelsentralen kan du prøve ulike typer hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gjør et vedtak.
  • Montering: NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe deg med montering av hjelpemidlene ved behov.
  • Opplæring: NAV Hjelpemiddelsentral kan gi deg opplæring i bruken av hjelpemidlene.
  • Oppfølging: Arbeidsgiver har ansvar for å følge opp at hjelpemidlene blir tatt i bruk.
  • Reparasjoner og vedlikehold: Ved behov for reparasjoner/vedlikehold ta kontakt med de som har levert utstyret.
  • Overganger: Ta med hjelpemidler og meld fra om endrede behov.
Ansvarsoversikt hørsel - arbeid

Lenker