Hørselstap og andre hørselsutfordringer

Hørselshemning er en fellesbetegnelse som dekker alle grader og arter av hørselstap inkludert døvhet. Et hørselstap kan være medfødt eller ervervet. Det er viktig å få avklart årsakene til nedsatt hørsel før man begynner med kompenserende tiltak.

Når det er medfødt kan det skyldes arv, sykdom under svangerskap eller komplikasjoner ved fødsel. Dersom hørselstapet er ervervet kan det skyldes sykdom (for eksempel hjernehinnebetennelse eller kronisk mellomørebetennelse) eller kraftig støy.

Grader av hørselstap

Hørselstap angis i dB HL (HL = hearinglevel). Man oppgir gjerne gjennomsnittlig hørselstap som er et gjennomsnitt av høretersklene ved tre eller fire forskjellige frekvenser.

Verdens helseorganisasjon (World Health Organization – WHO) graderer hørselstap slik (egen oversettelse):

  • 0 – Ingen hørselsnedsettelse: 25 dB eller bedre (på beste øre)
    Ingen eller få hørselsproblemer, kan høre andre hviske. *)
  • 1 – Lett nedsatt hørsel: 20-40 dB (på beste øre)
    Kan høre og gjenta ord uttalt med normal stemme på 1 meters avstand. Anbefalinger: Rådgivning. Høreapparater kan være aktuelt.
  • 2 – Moderat nedsatt hørsel: 41-60 dB (på beste øre)
    Kan høre og gjenta ord uttalt med hevet stemme på 1 meters avstand. Høreapparater anbefales som oftest.
  • 3 – Betydelig nedsatt hørsel: 61-80 dB (på beste øre)
    Kan høre noen ord når det blir snakket med høy stemme inn i beste øre. Høreapparater er nødvendig. Hvis høreapparat ikke er tilgjengelig, er det anbefalt å lære munnavlesning og tegnspråk.
  • 4 – Alvorlig nedsatt hørsel, inkludert døvhet: 81 dB eller større (på beste øre)
    Umulig å høre og forstå selv en meget høy stemme. Høreapparater kan være til hjelp for å forstå ord. Rehabilitering nødvendig. Munnavlesning og tegnspråk er essensielt. (Egen tilføyelse: Cochleaimplantat (CI) kan være aktuelt.)

*) WHO har i kategori 0 ikke tatt hensyn til problematikken omkring ensidig hørselstap.

Nedsatt hørsel påvirker muligheten til å kommunisere med andre og til å få med seg informasjon.

Døvhet er hørselstap som i vesentlig grad fratar personen mulighet til å oppfatte tale via hørselsinntrykk. Ved absolutt døvhet oppfatter personen ikke lyder ved noen frekvens når hørselsprøve tas.

Hørselstesting gjøres av audiografer som er utdannet innen hørselstesting og tilpasning av høreapparat. Hørselstapet vises ved hjelp av et audiogram som viser graden av hørselstap for de forskjellige frekvensene. Hørselstapet som er vist på audiogrammet danner grunnlaget for om det er behov for høreapparat, hvilken type høreapparat og hvilken proppeløsning som er egnet.

Ved normal hørsel vil det optimale være en måling på cirka 0 dB for alle frekvenser, men det kan være variasjoner. Et audiogram som angir målinger på inntil 25 dB regnes som innenfor det som er normalt. Våre sanseorganer klarer å kompensere for små variasjoner som dette, og høreapparater vil da ofte ikke være til nytte. Ved større hørselstap kan høreapparater være aktuelt.

For mer informasjon om måling av hørselstap, anbefales www.sansetap.no om hørselsmåling, tester og audiogram.

Medfødt og ervervet hørselstap

I Norge blir alle nyfødte undersøkt for hørselstap like etter fødselen. Forekomsten av medfødte permanente hørselstap er cirka 1–2 per tusen nyfødte barn. Hos barn med medfødt eller som utvikler en hørselshemming veldig tidlig vil man kunne observere en forsinket/fraværende språkutvikling. Barnet vil også fremvise redusert respons på lydstimulus. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til cochleaimplantat som muliggjør å opprette hørsel til personer som er født døve.

For de fleste personer kommer hørselsnedsettelsen gradvis, ervervet hørselstap. Det er ikke sikkert de merker den selv. Det er ofte personer de omgås som først forstår at noe har skjedd. Et hørselstap kan oppstå i alle aldre. 

For noen personer kan det ta det lang tid fra hørselen begynner å bli dårlig til den blir sjekket.

Noen opplever at hørselen endrer seg flere ganger. Det kan bety krevende omstillinger hvor nye mestringsstrategier må tas i bruk. 

Voksne som får et betydelig hørselstap, kan få tilbud om Cochlea Implantat (CI). 

Årsaker til medfødt hørselstap

  • Arv  
  • Medfødte misdannelser i øret 
  • Syndromer hvor hørselen påvirkes 
  • Skader under svangerskap og komplikasjoner ved fødsel  
  • Infeksjoner i det indre øret like etter fødsel 

Årsaker til ervervet hørselstap

  • Arv  
  • Sykdommer som svulst, hjernehinnebetennelse og kronisk mellomørebetennelse  
  • Medisinske årsaker som kjemoterapi og stråling eller andre skader mot hodet. 
  • Vedvarende lyd og støy fra for eksempel maskiner eller høy musikk. Støyskader kan komme akutt eller gradvis.  
  • Impulslyder som smell fra eksplosjoner, slaglyd, skudd fra gevær, spikerpistol og lignende, kan gi permanente hørselsskader.

Ensidig og tosidig hørselstap

Hørselstap kan opptre på ett av eller begge ørene. Både ensidig og tosidig hørselstap kan ha varig negativ innvirkning på hørselsfunksjon, språkutvikling, livskvalitet, arbeid og utdanning ved manglende behandling og rehabilitering.

Tosidig hørselstap

Tosidig hørselstap vil si å ha nedsatt hørsel på begge ørene og dette fører til reduserte lydsignaler til hørselssenteret i hjernen. Hørselstapet kan være likt på begge ører eller ulikt mellom ørene.

Tosidig hørselstap kan gi vansker med å: 

  • lokalisere lyd – hvilken retning lyden kommer fra
  • bedømme avstand 
  • oppfatte tale 
  • oppfatte tale og kommunisere i støyfylte omgivelser

Ensidig hørselstap      

Ensidig hørselstap vil si å ha nedsatt hørsel på ett øre og normal hørsel på det andre. Dette gjør at lydsignaler fra siden med hørselstapet blir svakere. Historisk sett har konsekvensene av ensidige hørselstap vært ansett som begrenset. Nyere studier har vist at ensidige hørselstap kan ha varig negativ innvirkning på hørselsfunksjon, livskvalitet, akademiske prestasjoner og språkutvikling. Dermed ser det ut til at varig ensidig døvhet øker belastningen på hjerneområder utover de man tidligere antok ville bli påvirket av hørselstap.

Ensidig hørselstap kan gi vansker med å:

  • lokalisere lyd – hvilken retning lyden kommer fra
  • bedømme avstand 
  • oppfatte tale fra siden som har hørselstap
  • oppfatte tale og kommunisere i støyfylte omgivelser

Hørselsdiagnoser  

Presbyacusis

Presbyacusis er en samlebetegnelse som omfatter aldersrelatert hørselstap. Tilstanden forekommer med økende prevalens i aldersgruppene fra 60 år og oppover. Hørselstap som følge av at man blir eldre, skyldes endringer i det indre øret og hørselssentrene i hjernen. Dette er helt normalt og en del av den naturlige aldringsprosessen.

Ménières sykdom  

Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av kraftig svimmelhet, kvalme og oppkast, øresus, og nedsatt hørsel og trykkfølelse i det ene øret. Det finnes ingen helbredende behandling, men sykdommen brenner oftest ut etter noen år.

Støyskade

En støyskade er en hørselsskade som følge av ytre lydpåvirkning. All høy lyd kan skade hørselen. Risikoen er uavhengig av lydtype eller om man liker lyden eller ikke. Ved arbeid i moderat støyende miljø vil en støyskade kunne utvikle seg nesten umerkelig, kanskje over flere tiår. Det er også viktig å minne om at permanente støyskader ikke bare skjer over tid, men også kan oppstå etter kun ett tilfelle av høy lyd. Eksempler på dette er geværskudd, eksplosjon eller konsert.

Otosklerose  

Otosklerose er hørselssvekkelse som følge av beinnydannelse i ørebenskjeden og mellomøret. Stigbøylen som overfører lydbølgene til det indre øret, beveger seg tregere og dermed svekkes hørselen. Høreapparat blir ofte alltid vurdert før operasjon.

Vestibularisschwannom

Vestibularisschwannom (tidligere kalt akustikusnevrinom) er en godartet svulst på hørselsnerven inne i det indre øret. Beliggenheten byr på utfordringer i behandlingen, og man velger i noen tilfeller å observere tilstanden, men mange ender opp med å bli operert.

Recruitment

Når øret stimuleres med toner med styrke over høreterskelen, vil den subjektive fornemmelsen av lydstyrken øke mer enn den rent fysiske økningen av tonens styrke. Det betyr at personer med denne typen hørselstap vil tolerere sterke lyder svært dårlig.  

Auditive prosesseringsvansker (APD)

APD er en fellesbetegnelse på vansker med lytting som skyldes en dysfunksjon i de sentrale hørselsbanenes bearbeiding av akustisk og auditiv informasjon (talelyd og ikke-talelyd). APD kan føre til at det man hører forvrenges eller forsinkes. Dette fører til lyttevansker som kan likne på hørselstap. Årsaken kan være vanskelig å finne, men det kan være en genetisk sammenheng. Det kan også komme av nevrologiske skader eller utviklingsforsinkelse.

Tiltak:

  • informasjon og råd  
  • akustiske tilpasninger 
  • bruk av mikrofon
  • tilpasset opplæring  
  • kompenserende strategier  
  • auditiv trening

Tinnitus og lydømfintlighet

Tinnitus og lydømfintlighet er andre diagnoser knyttet til hørsel som kan gi ulik grad av vansker. Dette er utfordringer som kan komme i tillegg til et hørselstap eller opptre uavhengig av dette.

Tinnitus

Tinnitus er en “lyd” som bare personen selv kan høre. Noen har tinnitus i ett øre, andre har i begge ørene eller et udefinerbart sted i hodet.

  • “Lyden” kan være svært ulik i både karakter og styrke fra person til person. 
  • Noen har “lyder” som ikke er plagsomme, for andre kan det være svært slitsomt – og styrken kan variere over tid. Det er stor forskjell på mild og kortvarig tinnitus og høy og konstant “lyd” dag ut og dag inn. 
  • Søvnproblemer kan forekomme og noen får kroniske muskelplager. 
  • Årsakene til tinnitus er uklare, men ofte er det knyttet til hørselskader. 
  • Det finnes behandlingstilbud og hjelpemidler for tinnitus. Disse formidles av øre-nese-halsspesialist. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med informasjon om ulike tilbud. 

Eksempel på tilrettelegging: Adam har tinnitus

Lydømfintlighet (Hyperacusis)

Hyperacusis er overfølsomhet for lyd, også beskrevet som en unormal styrkeoppfattelse av lyd. Normal lydstyrke kan oppleves smertefull. Det forekommer både hos personer med og uten hørselstap, og kan affisere bare det ene øret, men som regel rammer det begge ørene.​

For mange kan det komme i forbindelse med at man har vært utsatt for sterk lyd, eller i forbindelse med livskriser. Det kan komme plutselig eller gradvis. Ofte forekommer hyperacusis sammen med tinnitus.  

Personer med hyperacusis vil ofte beskytte ørene mot lyd, for eksempel ved å bruke hørselsvern/ørepropper i vanlige miljøer uten sterk lyd. Dette virker mot sin hensikt når det gjelder å bli kvitt plagen.  

Årsaken antas å ligge i det sentrale nervesystemets høyere funksjoner og beskrives som en form for unormal forsterkning i de sentrale baner.​ Behandling, som inkluderer informasjon, rådgivning og lydstimulering, gir gode resultater. Under behandlingen skal en gradvis venne seg til å tåle mer lyd.

Mulige konsekvenser av nedsatt hørsel 

Hvordan hørselstapet påvirker livet er individuelt, og to personer med samme hørselstap kan mestre situasjonen ulikt. 

Nedsatt hørsel kan påvirke ulike områder:  

Kommunikasjon

  • Vansker med å høre hvor lyden kommer fra​ 
  • Begrenset taleoppfattelse  
  • Vansker med å lytte i støyfulle omgivelser​ 
  • Vansker med å oppfatte tale når flere snakker samtidig​ 
  • Vansker med å holde konsentrasjonen​

Helse

  • Nakke- og skulderproblematikk på grunn av anstrengelse. 
  • Man blir sliten av å hele tiden fylle inn det man ikke hører i det som sies. 
  • Noen kan oppleve 
    • angst 
    • depresjon 
    • sorg 
    • stress 
    • utbrenthet 

Sosialt

  • Frykt for ikke å henge med og redsel for å misforstå. 
  • Svekket selvbilde fordi man ikke klarer det man klarte før​. 
  • Opplevelsen av å bli undervurdert og latterliggjort​ 
  • Følelsen av å bli oversett og ikke inkludert​ 
  • Noen blir tilbakeholdne med å si det de mener​ 
  • Det kan oppstå misforståelser og konflikter​ 
  • Noen trekker seg unna eller unngår sosiale situasjoner​ 

Psykososialt

Hørseltap er en “usynlig” funksjonsnedsettelse som kan gjøre det vanskelig for andre å forstå utfordringer med hørselstapet eller legge til rette for gode lytteforhold. Dette gjør at den hørselshemmede ofte må anstrenge seg veldig for å få med seg det som blir sagt, noe som kan føre til slitenhet og en opplevelse av å være utenfor.

Opplevelsen av stadig å gå glipp av informasjon, misforstå i samtaler og kompensere for nedsatt hørsel kan derfor oppleves psykisk belastende. Tilbaketrekning og isolasjon kan forekomme blant hørselshemmede i alle aldre.

Det finnes ingen direkte forbindelse mellom grad av hørselstap og grad av psykososialt stress. Mens én person kan leve et godt liv som fullstendig døv, kan et lettere, ensidig hørselstap være en stor belastning for en annen.

Les også: Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (Oslo Universitetssykehus)

Kombinert syns- og hørselstap

Ved døvblindhet må syn og hørsel må sees i sammenheng for å forstå konsekvensene. Når i livet døvblindheten oppstår, og om det rammer synet eller hørselen først, er avgjørende for kommunikasjonen. Døvblindhet kan ha mange konsekvenser, særlig når det gjelder kommunikasjon, selvstendighet og isolasjon. 

Graden av sansetap og konsekvensene av det kombinerte tapet, varierer mye fra person til person. En person med døvblindhet er sjeldent både helt døv og helt blind. 

En døvblinddiagnose utløser flere rettigheter. Det gjelder spesielt områdene kommunikasjon, tilgang på informasjon og orientering og mobilitet.

Les også: Samhandling med personer med døvblindhet