Høreapparat, CI og BAHA

Mange med nedsatt hørsel vil kunne nyttiggjøre seg høreapparat. Det finnes en utallige høreapparater på markedet i dag, og høreapparat teknologien har utviklet seg mye de senere år. 

Ulike typer høreapparater

Hvilket høreapparat som er best egnet for hver enkelt, er først og fremst avhengig av størrelsen på hørselstapet. Videre vil også andre faktorer som motivasjon, alder, syn og finmotorikk være med på å avgjøre valg av høreapparat.  

Det er viktig å få time hos en øre nese halsspesialist for å avklare årsaken til hørselstapet. Ta kontakt med din fastlege og be om henvisning. Det er øre-, nese-, hals-spesialist i samarbeid med audiograf som bistår deg med hørselstest og å finne riktig høreapparat, tilpasset deg og dine behov. Dagens høreapparat inneholder avansert teknologi som audiografen tilpasser individuelt til hver enkelt bruker. Noen ganger vil det kreve flere justeringer for at lyden skal oppleves tilfredsstillende.  

Dersom et hørselstap kan avhjelpes med høreapparat vil audiografen hjelpe deg med å søke støtte til høreapparat fra folketrygden. I noen tilfeller dekker folketrygden høreapparatet i sin helhet. Dersom høreapparatet koster mer enn det folketrygden dekker, må overskytende beløp dekkes av bruker selv.

Hver høreapparatleverandør tilbyr ofte en rekke høreapparater med varierende styrke og funksjon. Det kan være forskjellige programmer/innstillinger for at brukeren skal få maksimal nytte av høreapparatene i ulike lyttesituasjoner. Ofte vil innstillingene endre seg automatisk i høreapparatet, andre ganger kan dette programmeres inn som manuelle innstillinger. På den måten kan brukeren selv kan bytte mellom de ulike programmene og justere volumet på høreapparatet etter behov. Justeringene gjøres ved hjelp av knapper på høreapparatet, hjelp av en fjernkontroll eller en app på telefon. Et eget program for støyende omgivelser eller et program for musikk, er to vanlige valg. For mange vil et eget teleslyngeprogram være helt nødvendig, spesielt ved store hørselstap. Dette kan også være aktuelt ved bruk av høreapparatet på jobb eller utdanning. 

For mange som har behov for høreapparat, særlig de som har ekstra store problemer med å tyde tale i støy, kan det også bli nødvendig med eksterne mikrofoner for bedre taletydelighet. I tillegg vil mange høreapparater kunne benyttes sammen med tilbehør som kobler høreapparatet til TV, radio, mobiltelefon, datamaskiner og andre lydkilder.  

Hver kommune skal ha en hørselskontakt som utreder behovet for hjelpemidler. Hørselskontakten tilbyr også opplæring i bruk av de ulike hjelpemidlene og hjelp ved behov for reparasjon. Ta kontakt med servicekontoret i din kommune for kontaktinformasjonen til hørselskontakten.

Bak-øret-høreapparat

Bak-øret-høreapparater betegner høreapparat som plasseres på øremuslingen. Lyden fanges opp ved hjelp av en eller flere mikrofoner og sender lyden til en forsterker som tilpasser lyden til brukerens hørselstap. Den forsterkede lyden sendes via en ledning til en høyttaler som plasseres i øregangen. Høyttaleren beskyttes av et filter som hindrer ørevoks og smuss å komme inn i høyttaleren og blokkere lyden. I noen høreapparater kan høyttaleren være plassert i høreapparatet, men da må lyden fraktes til øregangen via en slange eller en tube. 

Bak-øret-høreapparater festes i øregangen ved hjelp av en propp. Valg av propp er avhengig av hørselstapet. Mange, som har et lite hørselstap, kan klare seg med et høreapparat med åpen proppeløsning. Når hørselstapet blir større vil det bli behov for en propp som helt eller delvis tetter øregangen. Noen kan bruke propper som er utformet som små plasthetter, også kalt en dome. Andre ganger blir proppen blir laget etter avstøp etter brukerens øregang. 

I-øret-høreapparat

I-øret-høreapparater er høreapparater, som i sin helhet, plasseres inni øregangen. Audiografen tar avstøp av øregangen og høreapparatet tilpasses individuelt til hver bruker. 

Disse høreapparatene inneholder det samme som bak-øret-apparater, men er formet som en propp som inneholder både batteri, mikrofon, forsterker og høyttaler. Høreapparatet beskyttes av et filter for å forhindre at ørevoks og smuss kommer inn i apparatet. På grunn av at hele høreapparatet skal plasseres i øret, må brukeren ha tilstrekkelig plass i øregangen. Slike høreapparater egner seg derfor ofte dårlig til lette hørselstap, fordi plassmangel ofte vil gå på bekostning av ventilasjon. Ved lette hørselstap vil mangel på ventilasjon ofte føre til at brukeren får en uønsket, innestengt lydopplevelse. Ved plassmangel i øregangen vil også denne typen høreapparater også egne seg dårlig til veldig store hørseltap. Dette kommer av at forsterker, høyttaler og batteri krever en viss størrelse for å gjengi sterk nok lyd.  

Dersom de fysiske forutsetningene er til stede, er det likevel mange brukere som er godt tilfreds med denne typen høreapparater.

BAHA (benforankret høreapparat)

Benforankrede høreapparater kan være et alternativ til de, som av ulike årsaker, ikke kan benytte tradisjonelle høreapparater. Årsaker til dette skyldes ofte øregang- eller mellomøreproblematikk. I noen tilfeller benyttes også BAHA (Bone Anchored Hearing Aid) til brukere med ensidige hørseltap.

BAHA er et høreapparat som forankres i benet like bak øret. Lydprosessoren leder lydsignalet, i form av vibrasjon, utenom mellomøret og direkte inn til det indre øret. På denne måten er en ikke avhengig av ytre- og mellomørets funksjon. En forutsetning for at BAHA skal være aktuelt er at hørselsnerven må være intakt og det indre øret kun har mindre hørselstap.  

For å sikre en best mulig lydoverføring må en titan-skrue opereres fast i benet bak øret. BAHA festes på denne skruen. Små barn får ikke implantat, men kan benytte BAHA ved hjelp av et pannebånd som holder BAHA på plass.

Implementeringen av titanskruen gjøres av øre-, nese-, halskirurg. Selve operasjonen tar omkring 1,5 time og gjøres i lokalbedøvelse. Det vil ta 6-8 uker før titanskruen er grodd fast i benet og høreapparatet kan settes på. Lydpåsetting og justering av lyd gjøres av audiograf.

Bruk av BAHA kan gir en viss fare for komplikasjoner. BAHA krever nøye renhold og stell for å forhindre infeksjon og irritert hud rundt implantatet. Andre komplikasjoner kan være at hud vokser over implantatet eller at implantatet løsner fra benet og må etter strammes. 

Lydkvaliteten i BAHA har en viss begrensing fordi det ikke er alle lyder som er overførbare via vibrasjon i ben og brukeren kan oppleve noe piping i apparatet i kontakt med lue eller annen berøring.  Til tross for disse begrensningene kan BAHA et godt hjelpemiddel dersom ordinære høreapparater ikke er et alternativ. 

CI (cochleaimplantat)

CI er et avansert høreapparat som kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte tale og lyd. CI kan tilbys til personer som ikke har god nok hjelp av ordinære høreapparater fordi det indre øret ikke fungerer tilstrekkelig lenger. 

CI består av to deler. Den ytrer delen består av en taleprosessor som likner et ordinært høreapparat.  Taleprosessoren inneholder batteri, mikrofon og en spole som overfører lydsignalene trådløst gjennom huden. Den indre delen analyserer og overfører lyden til elektriske signaler, som stimulerer hørselsnerven ved hjelp av en inn operert elektrode. Hørselsnerven fanger opp de elektroniske signalene og sender lyden videre til hjernen.

I motsetning til høreapparat, forsterker ikke cochleaimplantatet lyder. Det gir en elektrisk stimulering av hørselsnerven som gir en form for kunstig hørsel. På denne måten kan barn og voksne meg alvorlige hørselstap eller døve oppfatte lyd. 

På Statped sine sider kan du blant annet finne en film og mer informasjon om hvordan CI fungerer.

CI-operasjon gjøres kun på utvalgte sykehus. CI tilbys så tidlig som mulig til barn som er født døve eller til voksne som har mistet hørselen, men allerede har et ervervet talespråk. 

Lyden fra CI er annerledes enn lyden normalthørende og høreapparatbrukere er vant med. Tilvenningen til lyd, evnen til å forstå tale og hvor motivert hver enkelt er til å trene opp den nye hørselen er individuelt. For mange vil lyden, den første tiden etter lydpåsetting, oppleves fremmed. En må derfor forvente vesentlig lyttetrening og tilvenning til den nye lyden.  

Mer informasjon om CI (hlf.no)

Tilvenning til høreapparat

Både høreapparater, BAHA og CI er gode hjelpemidler, men det er viktig å være klar over at det ikke gir normal hørsel og optimal taleforståelse.

For de fleste utvikler hørseltapet seg over tid og mange som får nedsatt hørsel venter lenge med å ta kontakt med spesialisthelsetjenesten. Lyden vi hører tolkes av hjernen og dersom hørselssenteret i hjernen ikke stimuleres godt nok over tid kan overgangen til å begynne med hørselstekniske hjelpemidler bli stor. Når du har levd lenge med hørselstap kan du derfor bli overveldet over alle lydene som kommer tilbake når du tar på deg høreapparatene for første gang. I begynnelsen kan lydene oppleves uvante, sterke og kanskje til og med litt ubehagelige. 

For at overgangen ikke skal bli for stor vil gjerne audiografen tilpasse lyden i høreapparatene litt svakere enn det som er beregnet til hørselstapet til å begynne med. Dette fordi tilvenningen ofte går lettere dersom lyde gradvis justeres opp mot målforsterkning. 

Noen førstegangsbrukere venner seg ganske raskt til å bruke høreapparatet, men generelt må en regne med at tilvenningen tar tid. Det er viktig at en benytter høreapparatene så mye som mulig. Jevnlig bruk vil gjøre at tilvenningen går raskere. Lange perioder mellom hver gang en tar på seg høreapparatene vil ofte resultere i at det er nødvendig med en ny tilvenningsperiode.   

Hvor godt hver enkelt fungerer med høreapparat avhenger av flere faktorer. Årsaken til hørselstapet og graden av skaden varierer. Dette er en av årsakene til at noen er meget fornøyd med høreapparatene sine, mens andre har store problemer med å venne seg til dem. Noen bruker mye tid på å finne et høreapparat kan erstatte tapt hørsel, og ønsker seg et høreapparat som gjør talen tydelig og filtrerer bort all uønsket støy. Dette er ikke alltid mulig. Noen hørselstap gjør at det tar lengre tid før lyden registreres i hjernen. Andre ganger kan hørselstapet ha forårsaket så stor skade at lyden oppleves forvrengt. Slike skader kan ikke høreapparatet gjøre noe med og det eneste som vil hjelpe er at samtalepartneren snakker langsommere.  

Andre ganger oppleves lyden ubehagelig. Vi sier at hørselstapet har resultert i at brukeren har et mindre dynamikkområde. Dynamikkområdet i hørselen defineres fra det området hvor lyden så vidt er hørbar – til lyden er så kraftig at det gir ubehag. Ved normal hørsel vil dette området være fra om lag 0 til 120 dBHL. Avstanden fra lyden er hørbar til den er for sterk, vil ofte være mye kortere ved nedsatt hørsel. Dette kan gjøre at lyden raskere oppfattes som ubehagelig. Mange hørselshemmede kan i tillegg bli overfølsom for sterke lyder. Audiografen kan legge inn en grense i høreapparatet som bestemmer hvor sterk lyden får lov til å bli. Dette krever at brukeren er nøye med tilbakemeldinger til audiografen, slik at lyden kan tilpasses opplevelsen av lydene som er ubehagelig. 

Ved store hørselstap kan noen av hårcellene i det indre øret være omfattende skadet eller døde. Mangel på hårceller gjør at lyden ikke kan overføres fra det indre øret til hjernen. Dette kalles døde regioner i det indre øret. Forsterkning av frekvenser innenfor døde regioner vil ikke hjelpe uansett hvor høy lyden blir. Noen moderne høreapparater kan imidlertid flytte frekvensene/tonene fra det døde området ned i et hørbart område slik at lyden kan oppfattes, men vil høres dypere ut enn den egentlig er. 

Døde regioner eller andre skader i hørselsorganet gjør at mange høreapparatbrukere opplever at høreapparatet ikke gir tilstrekkelig taletydelighet. I tillegg fanger også høreapparatet opp uønskede lyder og støy som er forstyrrende og gjør det vanskelig å skille ut det man ønsker å høre. I forkant av høreapparatutprøving gjør audiografen en hørselstest med taleaudiometri. Taleaudiometri er en taleoppfattelsestest som skal måle evnen til å oppfatte ord. Gjennom hodetelefoner presenteres en rekke ord som testpersonen skal gjenta. Ordene blir lest opp med forskjellig lydstyrke, fra godt hørbart til ikke hørbart nivå. Resultatet vil angi maksimal taleoppfattelse i prosent. Høreapparater eller andre hørselstekniske hjelpemidler vil ikke kunne forbedre dette resultatet. Dersom din maksimale taleoppfattelse er 70% vil den også forbli maksimalt 70% selv med bruk av høreapparater og andre hjelpemidler.   

Bruk og stell av høreapparater

På tilpassingstimen vil audiografen gi opplæring og veiledning i bruk og stell av høreapparatene. For brukeren er dette ofte en dag med mange inntrykk og det er ikke alltid så lett å huske all informasjon som blir gitt 

Dersom audiografen har merket høreapparatene vil høyre høreapparat være merket rødt og venstre høreapparat merket blått. Merkene sitter ofte utenpå høreapparatet eller inni batteriluken. Fordi høreapparatene stilles inn individuelt er det viktig at høreapparatene benyttes til riktig øre.   

Høreapparatene må også plasseres korrekt i øret. Feil plassering kan føre til at brukeren ikke hører tilstrekkelig fordi lyden ikke kommer riktig inn i øret. Feil plassering kan også gi ubehag og høreapparatet kan i verste fall begynne å pipe. 

Mange av dagens høreapparater har innebygget batteri som ikke lar seg bytte og krever ladding i medfølgende lader. Dette er praktisk med tanke på at brukeren slipper batteribytte, men betyr også at høreapparatet er utilgjengelig når laddingen pågår. De fleste høreapparatbrukere løser dette med å lade høreapparatene om kvelden/ natten.

Det finnes også høreapparater på markedet som kan benytte både oppladbare batterier og såkalte luft/ sink batterier. Luft/ sink batterier fås kjøpt i ordinær handel, på apotek eller hos høreapparatforhandler. Batterienes størrelser varierer alt etter hvor stort apparatet er. Det finnes 4 batteristørrelser:

  • 10 (gul)
  • 312 (brun)
  • 13 (oransje)
  • 675 (blå) 

Høreapparat tåler belastningen av daglig bruk. Likevel er det nødvendig med godt vedlikehold for å sikre best mulig lydkvalitet og levetid. Ofte kan høreapparater som ikke fungerer optimalt vise seg å være teknisk helt i orden. Redusert lydkvalitet kan skyldes manglende vedlikehold som har resultert i tette slanger, filtre og propper.  

De ulike høreapparatene har forskjellige måter de bør renholdes på. Se etter i bruksanvisning for informasjon om stell av det aktuelle høreapparatet. Høreapparater som brukes daglig kan også ha godt av årlig service hos audiograf eller tekniker. 

Hørselshemmedes landsforbund (HLF) har samlet noen videoer med viktige tips om stell og vedlikehold. Les hele artikkelen “Slik tar du vare på høreapparatet ditt” på hlf.no.

Tilbehør til høreapparater

Mange høreapparatbrukere opplever at det fortsatt er vanskelig å følge med på samtale på telefon, tv, radio og andre multimedier, særlig i rom med mye bakgrunnsstøy. 

Noen av de nyeste høreapparatene på markedet i dag kan kommunisere direkte med smarttelefon. Samtale, varslingstoner eller musikk sendes direkte høreapparatet uten behov for ekstrautstyr. I tillegg kan det lastes ned app som fungerer som en fjernkontroll for høreapparatet.

Dersom du ikke har smarttelefon eller høreapparatet ikke har mulighet for direkte tilkobling til telefon kan du benytte en streamer til dine høreapparater. En streamer er en enhet som binder høreapparatene til mobiltelefon, tv, radio eller andre lytteenheter. Det er ikke nødvendig å ha telespole i høreapparatet for å benytte seg av en streamer. De fleste høreapparater i dag har mulighet for tilkobling til streamer og hver leverandør har sin egen type.

Ved bruk av høreapparat kan det også være utfordrende føre en samtale i mye bakgrunnsstøy eller når det er lang avstand til den som snakker. Det kan for eksempel være vanskelig å høre samtale i bil, på forelesning, i møter eller lignende. Coronapandemien har resultert i utstrakt bruk av munnbind som gjør at det ikke er mulig å lese på leppene. I tillegg holder vi ofte større avstand til hverandre enn tidligere. Trådløse mikrofoner kan dermed være til stor hjelp. Det finnes mikrofoner som kan henges rundt halsen eller legges på bordet foran samtalepartneren. Mikrofonene kan kobles til høreapparatet ved hjelp av en streamer eller integrert mottaker som sender lyden til høreapparatet. 

Audiograf eller kommunal hørselskontakt kan hjelpe deg med å søke om å få tilbehør til dine høreapparater.