En mann i rullestol som er ved bunnen av en innendørs trapp og ser oppover trappen

Formidling av løfteplattformer og hjelpemidler i trapp

Morten Flatebø Bevegelse, Bolig og bygninger

NAV inngikk 1.2.2021 ny avtale for innkjøp av løfteplattformer og hjelpemidler i trapp. Formidlingsprosessen krever god og tverrfaglig samhandling mellom NAV Hjelpemiddelsentral, ulike kommunale instanser og brukeren.

Trappeheiser og løfteplattformer må oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift (TEK17). Trappeheiser og løfteplattformer i fellesoppganger må byggesakbehandles av plan- og bygningsetaten i kommunen og registreres i nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg).

Ved formidling av løfteplattformer og hjelpemidler i trapp er god forståelse av byggteknisk forskrift (TEK17) en forutsetning.

Søknadsbehandlingen i kommunen er ofte gebyrbelagt. Kommunene fikk overført tilskuddsmidler fra Husbanken 1.1.2020 som bruker kan søke på for å dekke utgiftene til gebyr.

Hjelpemidler i trapp

Trappeheiser

Trappeheisen monteres på skinner som løper i hele trappens lengde. Trappeheisen kan ha sete og den benyttes av brukere som har gangfunksjon, men som ikke greier å gå i trapp. Trappeheisen kan også ha plattform for personer som sitter i rullestol. Plattformen kan ha klappsete og brukes av personer som for eksempel skal ha med seg rullator. Ved behov for en trappeheis er det viktig at man tidlig involverer både NAV og kommunens plan- og bygningsetat i de tilfeller installasjonen krever byggesaksbehandling. Trappeheiser må oppfylle kravene i TEK17, og det er viktig at kommunen involveres i prosessen på samme måte som NAV Hjelpemiddelsentral. Byggesaksbehandlingen er avgiftsbelagt og prisen på gebyret varierer fra kommune til kommune.

I flermannsbolig skal sameiet eller gårdeier signere NAVs tilleggsskjema T09 Monteringsgodkjenning for trappeheisen. Leverandøren må legge monteringsgodkjenningen med som vedlegg til søknaden eller varselet om å montere trappeheis til plan- og bygningsetaten i kommunen.

Formidlingsrutinene for trappeheis

Tre formidlingsrutiner for trappeheiser i fellesoppganger avhengig av trappens bredde:

  1. Minimum 110 cm: Når fri bredde i trappen etter installasjonen av trappeheisen eller løfteplattformen blir minimum 110 cm er tiltaket tillatt, og det er tilstrekkelig å informere Plan- og bygningsetaten om tiltaket. 
  2. 90-110 cm: Når fri bredde i trappen etter installasjonen blir mellom 90-110 cm er tiltaket søknadspliktig, og bruker må søke Plan- og bygningsetaten i kommunen om unntak fra plan- og bygningsloven, jf. §31-2.   
  3. Under 90 cm: Når fri bredde i trappen etter installasjonen blir under 90 cm er tiltaket søknadspliktig, og bruker må søke om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, jf §31-2.

Saksomkostninger og behov for tilleggsutredninger

Kostnaden for byggesaksbehandlingen vil variere fra kommune til kommune. Det er ikke hjemmel i Folketrygdloven til å dekke denne kostnaden.

En dispensasjonssøknad kan gi pålegg om en brannteknisk utredning og en rednings- og evakueringsplan før monteringen godkjennes. Ansvaret for å innhente en brannteknisk utredning ligger hos bruker/huseier. Brannteknisk utredning må betales av huseier/bruker. I tillegg må bruker eller boligsameiet betale for eventuelle utbedringer som må iverksettes for å få tillatelse til tiltaket. Krav til branntekniske utbedringer kan bli omfattende som for eksempel krav til overrislingsanlegg og utskifting til brannsikre dører. Det er viktig å være klar over at det er ingen krav til behandlingstid for dispensasjonssøknader.

En brannteknisk vurdering utføres av et privat firma. Det er opp til kommunen å vurdere om tiltakene som foreslås er gode nok. Det er derfor viktig å utrede saker som krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven, jf §31-2 godt før de iverksettes.

Støttesystem ved trappegang (AssiStep)

AssiStep monteres med en skinne på veggen langs hele trappeløpet. Det har et bevegelig håndtak som går på tvers av skinneløpet og dekker mye av trappetrinnene, slik at brukeren har håndtaket rett foran seg som støtte under trappegang. Bruker får derfor mer støtte enn ved bruk av et vanlig rekkverk.

I henhold til TEK17 skal bredden på trappeløpet i trapp med rette løp være minimum 110 cm når det er snakk om flerleilighetsbygg. I interne boenheter er kravet 80 cm. Assistep bygger 18 cm ut fra veggen når den er sammenslått. I TEK17 er det et krav at dersom håndløperen stikker mer enn 10 cm ut i trappeløpet, må bredden på trappeløpet økes tilsvarende. Dersom håndtaket kan skyves ut av trappeløpet øverst eller nederst, bygger ikke rekkverket mer enn 10 cm. Dette er tillatt for håndlister uten at det reduserer fri bredde, og byggesaksbehandling er derfor ikke nødvendig. I de tilfellene det brukes bakplater for å feste støttesystemet bygger disse 2 cm og komplett rekkverk vil bygge 12 cm.

Det kan bli et krav om byggesaksbehandling for å montere støttesystem ved trappegang i fellesoppganger dersom kravet til fri bredde ikke blir oppfylt når støttesystemet er montert. Plan- og bygningsetaten i kommunen bør uansett kontaktes om man vurderer dette hjelpemidlet .

Elektriske trappeklatrere

Trappeklatrere går opp eller ned trappen manøvrert av en hjelper. Det er to typer trappeklatrere:

  • en med et sete for den som skal bevege seg opp og ned trappen
  • en variant der en manuell rullestol kan festes til trappeklatreren. Brukeren sitter da i sin egen rullestol under transporten.

En trappeklatrer kan man først og fremst bruke når det ikke er tid nok til å installere en trappeheis eller løfteplattform på grunn av brukerens helsetilstand eller når det er behov for å forsere flere trapper i egen bolig. En trappeklatrer forserer trappene ved hjelp av belter eller hjul.

Løfteplattformer

Løfteplattformer med og uten sjakt

En løfteplattform er lite plasskrevende og kan monteres i stedet for heis. Den brukes i hovedsak for høy førsteetasje og som et supplement til utetrapp både i fellesoppganger og i private hjem, og er da uten sjakt. En løfteplattform kan brukes både av personer i rullestol og av gående, også de som bruker ganghjelpemiddel.

En løfteplattform kan stoppe. Det foreligger derfor et krav om at løfteplattformer i sjakt skal ha kommunikasjonsløsning som er tilknyttet en døgnbemannet vakt jf. NS-EN81-28:2018. Den døgnbemannede tjenesten kan ikke være en pårørende. Løfteplattformer i sjakt som er montert innenfor en boenhet er unntatt kravet om at kommunikasjonsløsningen skal være tilknyttet døgnbemannet vakt.

Løfteplattform med integrert trapp 

Løfteplattform med integrert trapp (FlexStep) er et forholdsvis nytt produkt. Denne fungerer som en trapp som gjør seg om til en løfteplattform og omvendt. Den er i flere utgaver for ulike antall trappetrinn og kan bare brukes innendørs. FlexStep dekker et behov i boliger der det bor både gående og rullestolbrukere og der det ikke er plass til både trapp og løfteplattform. Løfteplattform med integrert trapp vurderes som særlig egnet for halvetasjer innendørs i privatboliger og i oppganger i eldre bygårder med høy førsteetasje.

Produkter på avtale

I Hjelpemiddeldatabasen kan du lese mer om produktene på rammeavtalen om løfteplattformer og hjelpemidler i trapp.