Formell lese- og skriveopplæring (conventional literacy)

Aktivitetene som gjøres i overgangen til å lære å lese og å skrive, bygger videre på den forståelsen og de erfaringene barnet så langt har med seg fra tidlige skriftspråklige aktiviteter. Personer med behov for ASK kan trenge å arbeide lengre opp i skoleløpet med aktivitetene fra det tidlige området. De kan også trenge å bli værende i mellomrommet mellom emergent- og conventional literacy en lengre eller kortere periode, for å sikre bokstavinnlæringen.

Av seniorrådgiver Lena Andresen og seniorrådgiver Anne Moen, Statped

Metoden for helhetlig skriftspråkopplæring er uavhengig av barnets alder, men støtter seg på at den voksne kan svare ja på de fire spørsmålene vi viste til i innledningen om ASK og literacy.

Fire spørsmål (alle krysset av) ved vurdering av elevens lese- og skriveferdigheter
Fire spørsmål (alle krysset av) ved vurdering av elevens lese- og skriveferdigheter (Illustrasjon: Statped)

Systematisk opplæring, positive forventninger, undring og nysgjerrighet sammen med personen vil bidra til god utvikling.

Metoden helhetlig skriftspråkopplæring deles i fire arbeidsblokker:

  • selvstendig lesing
  • leseforståelse
  • å skrive
  • å arbeide med ord
De fire arbeidsblokker som utgjør metoden for helhetlig skriftspråkopplæring
De fire arbeidsblokkene som utgjør metoden for helhetlig skriftspråkopplæring (Illustrasjon: Anne Grethe Hellerud)

Personer med behov for ASK lærer på ulike måter, og må derfor gis mulighet til flere forskjellige tilnærminger i den daglige lese- og skriveopplæringen. Det er nødvendig å ivareta behovet for tilstrekkelig og tilgjengelig ordforråd. Dette vil støtte dialogferdigheter ved bruk av personen sitt kommunikasjonshjelpemiddel. Det kan da bli naturlig dialog rundt innhold i tekster som leses, skrives eller prates om.

Arbeid med selvstendig lesing

I denne delen velger personen selv bok eller tekst ut fra en samling bøker som den voksne har tilpasset. Det er sentralt at nivået er tilpasset slik at personen mestrer å følge teksten med støtte, og at teksten også har utviklende eller nye elementer i seg. For lavt tilpasset nivå og for lave forventninger kan gi manglende motivasjon, interesse og leselyst. På den andre siden kan ikke eleven bli god hvis det er for vanskelig tekst.

I en boksamling er det lurt å ha mange ulike typer bøker. Det kan være bøker uten ord, alfabetbøker, bøker på rim, temabaserte bøker og bøker som treffer interessene til personen. Tenk opp mot 20 bøker og ha rotasjon i utvalget. Det er nødvendig at tekst og illustrasjoner i bøkene er tilgjengelig synsmessig ut fra personen sine behov. Noen vil trenge høy kontrast, stor tekst og enkle illustrasjoner med sterke farger i bøkene.

Framgangsmåten kan være å lese høyt mens personen følger teksten. Det kan lyttes til lydbok, eller til skannet tekst. “Engasjerende leser” vil gi støtte og hjelp til å følge leseretning, ordbilde og helhet i tekst.

Husk å variere måter å lese på. Det kan leses sammen, individuelt, eller med tilrettelegging, for å dele leseopplevelsen med andre. Det siste bidrar til å bygge fellesskap og interesse for lesing. Det er avgjørende å ha ASK-ordforrådet sitt tilgjengelig for å kunne prate om innholdet både før, etter og under lesing. Dette vil og gi muligheter for å dele leseopplevelser og å ha en dialog om teksten. Samtale og dialog rundt tekst er sentralt for utvikling av skriftspråklige ferdigheter.

Tips: Lærerens sjekkliste i arbeidet med selvstendig lesing (pdf, statped.no)

Mer utfyllende om lesestøtte (statped.no).

Arbeid med leseforståelse

I arbeid med leseforståelse er også lytteforståelse avgjørende – begge krever at personen forstår ordene, husker ordene og konstruerer mening på tvers av teksten. Leseforståelse krever i tillegg avkodingsferdigheter og identifisering av ord som er skrevet. Tekster må være tilpasset personen sitt ferdighetsnivå. Personen må både kunne hente ut mening, og møte passelig mengde bokstaver i ett ord.

På denne måten kan teksten oppleves forståelig, og innholdet kan relateres til tidligere erfaringer. Digitale bøker kan stimulere leseforståelsen. Det å lage digitale bøker selv er positivt når det gjelder å treffe personens utviklingsnivå. I Tar Heel Reader ligger det tilgjengelige bøker på mange ulike språk. Det er her også mulig å lage bøker selv.

Den voksne har en sentral rolle som motivator, støttespiller, veileder og tilrettelegger. Tilrettelegging innebærer å planlegge hva som skal gjøres før lesing, under lesing og etter lesing. Den voksne kan modellere, demonstrere og gi personen mulighet til å prøve ut ulike arbeidsformer i arbeid med leseforståelse.

Muntlig og skriftlig arbeid med tekst og innholdsforståelse er viktig for engasjement, leseglede og leseutvikling. Den voksne kan undersøke leseforståelsen til personen ved å stille fire eller fem spørsmål til tekstens innhold. Her kan det brukes ferdige svaralternativer, som personen bekrefter med sitt ja eller nei. Dersom 80% er riktig kan man gå ut fra at personen leser med forståelse.

Tips: Sjekkliste for undervisning i leseforståelse (pdf, statped.no)

Mer om Tar Heel Reader.

Arbeid med skriving

Å skrive er å gjøre tenking synlig! Skriveprosessen er omfattende og går fra en tanke eller idé som skal føres ned til et skrevet ord, for å formidle en mening, eller et budskap. Personen skal så lese og eventuelt revidere det som er skrevet. Skriving som aktivitet for personer med behov for ASK, har også som mål å støtte flere muligheter til kommunikasjon. Alternativ blyant og teknologi kan som nevnt gi alle en mulighet til å få erfaring med å produsere ulike type tekster til ulik bruk.

Personer med behov for ASK trenger mer tid enn jevnaldrende til å arbeide med skriving, både til å komponere tekst og til å anvende og kjenne at skrivearbeidet er meningsfullt og nyttig. Metoden ivaretar også muligheten til å produsere tekst helt selvstendig. Den vil også synliggjøre hvor personen er i skriveprosessen. I læreren sitt vurderingsarbeid vil metoden kunne gi støtte i tilrettelegging for videre arbeid.

Det anbefales at veien til selvstendig skriving er strukturert. En arbeidsøkt på 30-40 minutter bør inneholde

  • 10 minutters minileksjon og modellering fra voksen
  • 20 minutter uavhengig/selvstendig skriving
  • + deling av eget arbeid med andre

I skriveøkten synliggjør den voksne først sin egen skriveprosess, og tenker høyt rundt hvordan å planlegge teksten til for eksempel et eget bilde. Den voksne kan bruke programvare for skrivestøtte og kommunikasjonshjelpemiddelet til eleven, for å være en tydelig modell. Personen må etter dette få nok tid til å planlegge selvstendig sin egen tekst – og skrive sin egen tekst – med utgangspunkt i sitt bilde.

Å dele skriftlig arbeid med andre kan utvikle og inspirere interessen for skriving, og øke opplevelsen og forståelsen for at skriving er kommunikasjon. La også personen få stille spørsmål til andre som skriver, og programmer gjerne inn spesifikke ting i kommunikasjonshjelpemiddelet til samtalene om skriving.

Deling av skriftlig arbeid kan gjøres ved at personen med behov for ASK tar i bruk talehjelpemiddelet sitt. Teksten kan deles på interaktiv tavle og leses alene, eller sammen med voksen. Tekst kan også “tales inn” på lydfil i for eksempel PowerPoint, eller i Book Creator. På denne måten er det personen selv som deler. Deling kan også skje gjennom lapper, brev, meldinger eller på en felles vegg i klasserommet. Personen kan sammen med den voksne avtale om teksten skal gis til noen, sendes, vises til læringsvenn eller henges på veggen.

Tips: Sjekkliste for lærerens arbeid med skriving (pdf, statped.no)

Mer om skrivestøtte på statped.no.

Arbeid med ord

I økten arbeid med ord får personen opparbeide seg kunnskap om bokstavenes lyder, og hvordan lydene kan skape ord og gi mening. For å kunne avkode ord må personen kjenne bokstavformen, og lyden bokstaven representerer. En sikker innlæring av bokstavlydene er helt nødvendig for at ikke personen begynner å gjette, eller opparbeide seg hemmelige strategier.

Systematisk øving er avgjørende, og i starten bør det prioriteres å arbeide med tre områder:

  • sikker bokstavform-bokstavlyd forbindelse
  • trekke lyder sammen til ord (lydsyntese)
  • lytte ut/skille ut første lyd i et ord (segmentering)

Det å lese ordet og etter hvert teksten flere ganger vil gi bedre leseflyt. Dette kan gjøres på ulike måter, både lese inn i seg, lese i kor og lese sammen. Den voksne kan også lese teksten høyt og personen kan følge teksten med fingeren sin, eller ved å aktivere markeringsfunksjonen i verktøyprogram for lesestøtte. Lesekino er kjent for mange og kan brukes for å vise hvordan bokstavlydene dras sammen til ord.

Eksempel på lesekino (Foto: Statped)
Eksempel på lesekino (Foto: Heidi Sivertssen Mundal)

Ordet og etter hvert teksten, må parallelt settes inn i en situasjon personen med behov for ASK har interesse for, eller erfaring med. Barnet bør så få støtte til å snakke om ordet eller teksten – med sin kommunikasjonsform.

I begynnerfasen er personen på et nivå der arbeid med enkeltord er nødvendig, gjerne med et bilde eller en felles opplevelse som utgangspunkt. Det bør i denne fasen være fokus på innhold og mestring og mindre på grammatikk og ortografi. Personen må få veiledning og respons underveis i sitt eget arbeid, men samtidig få rom til å skrive selvstendig på sin blyant, om sitt selvvalgte emne, eller til sitt bilde.

Høyfrekvente ord, ordfamilier og ord det arbeides spesielt med kan være visuelt til stede som en ordvegg eller som en ordbank. Dette er ord som personen vil møte overalt i tekster, og ordene er sentrale for selv å kunne skape tekst. Ordveggen skal være stimulerende, interessant og motiverende for personen. Den skal inneholde dagligdags vokabular som personen trenger i sosialt samspill og faglig i skole- eller arbeidsliv.

Ordveggen kan inspirere til skriving, men og være et utgangspunkt for samtaler om bokstaver og lyder. Den kan også stå som visuell skrivestøtte for personen. Tilgjengelighet er et stikkord og man kan tilpasse ordveggen eller ordbanken nær personen sin arbeidsplass. Den vil da gi støtte til personen, både i arbeid med ord og i innlæring av nye ord – som støtte til skriveprosesser.

Det er et poeng at veggen inneholder ord som personen ikke har automatisert. Ordene skal oppleves som en ressursbank for personen. Den har et klart mål om å øke personens ordkunnskap og gi støtte til selvstendig skriving. Gjennom repetisjoner i varierte arbeids- og kommunikasjonssituasjoner vil ordene læres.

Eksempel på ordvegg (Illustrasjon: Mixmaster for Statped)

Den voksne kan også være oppmerksom på at alle ordklassene er representert i utvalget av nye ord det skal arbeides med. Personer som bruker ASK må – når de er kommet over begynnerstadiet, få mulighet til å arbeide og bli bevisst at ord kan bøyes. Ordvegger kan også inneholde oversikt over ulike ordklasser som verb, substantiv og adjektiv.

Metoden for helhetlig skriftspråkopplæring vil gi god struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen, både for elev og lærer. Det er anbefalt å arbeide 30-40 minutter innenfor hvert av de fire områdene – hver dag. Mulighetene for å nå disse anbefalingene ligger i et godt felles samarbeid, og planlegging i laget rundt personen.

Konstruktivt samarbeid i det tverrfaglige laget rundt personen – og på tvers av tema, fag og aktiviteter vil sikre helhet og sammenheng i opplæring, arbeid og fritid. Alle vil ikke kunne lære å lese og skrive like godt – men alle vil kunne lære noe gjennom gjentatte erfaringer i arbeid med literacy!

Mer om metode for helhetlig skriftspråkopplæring på statped.no.


Les også: Tidlige skriftspråklige ferdigheter (emergent literacy)

Tidlige skriftspråklige ferdigheter handler om å få erfaringer med alle naturlige aktiviteter som inneholder lesing, skrift og skriving. Erfaringene er tett knyttet til dagliglivet hjemme, i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet. Aktivitetene krever ingen forkunnskaper eller spesielle ferdigheter.

Tidlige skriftspråklige ferdigheter