Roller og regelverk på boligområdet

Om roller, samarbeid og regelverk for eksisterende og nye boliger.

Gå direkte til:

Oversikt over aktørene

Bruker/beboer 

Bruker er den som bor i og bruker boligen. 

Huseier 

  • Finansiering av boligen 
  • Vedlikehold av boligen 
  • Bygningsmessige utbedringer av boligen 
  • Byggeledelse 
  • Byggherre er den som eier boligen og som er juridisk og økonomisk ansvarlig for alt som gjøres med boligen.  
Illustrasjon: Aktører i en boligsak (som puslespill med huseier/beboer i sentrum)

Pårørende/nærperson 

  • Støtte for bruker 
  • Yte praktisk hjelp i byggeprosessen 
  • Bistå med byggeledelse 

Kommunen 

  • Boligrådgivning – tverretatlig og tverrfaglig 
  • Gjennom reguleringsplaner sørge for at hensiktsmessige boliger bygges 
  • Byggesaksbehandling 
  • Kartlegging og utredning av brukers behov, boligen og omgivelsenes utforming 
  • Motivere, gi opplæring og oppfølging 
  • Planlegge og utforme tjenestetilbud  
  • Arbeidsgiveransvar for de som skal yte bistand i boligen 
  • Behandler søknader om Startlån fra Husbanken 
  • Forvalte følgende tilskudd (overført fra Husbanken 01.01.2020) 
    • tilskudd til etablering 
    • tilskudd til prosjektering 
    • tilskudd til utbedring 

NAV Hjelpemiddelsentral 

  • Ressurs- og kompetansesenter på tilrettelegging og hjelpemidler. 
  • Gir råd om valg av løsninger.  
  • Bistår kommunen ved planlegging av nye og eksisterende bygg og boliger der tilgjengelighet er viktig. 
  • Bistår kommunen i komplekse saker der kommunen ikke har tilstrekkelig kompetanse. 
  • Skal bidra til å heve kompetansen i kommunen gjennom målrettet opplæring og samarbeid i enkeltsaker. 
  • Låner ut og forvalter hjelpemidler  
  • Kan gi tilskudd i stedet for hjelpemiddel (rampe og/eller heis) noe som bidrar til at antallet tilrettelagte boliger øker.  
  • Ansvar for reparasjoner som krever spesialkompetanse. 

Husbanken 

Husbanken er en statlig bank, noe som betyr at den får midler til lån og tilskudd fra statsbudsjettet. Husbanken kan gi 

  • lån til bygging av nye boliger til privatpersoner, stiftelser, utbyggere og kommuner m.m. 
  • lån til oppgradering av eksisterende boliger med tanke på tilgjengelighet og energieffektivitet

Brukerorganisasjoner 

Brukerorganisasjoner har blant annet utarbeidet informasjonsmateriell. 

Private aktører 

For eksempel arkitekter, entreprenører, byggefirmaer og landskapsarkitekter. 

Leverandører 

  • Prosjekterer hjelpemiddelløsninger sammen med kommunal kontaktperson på oppdrag fra NAV Hjelpemiddelsentral. 
  • Monterer og demonterer hjelpemidler etter bestilling fra NAV Hjelpemiddelsentral.
  • Gir opplæring i bruk av hjelpemidler i samarbeid med kommunal kontaktperson. 

Ergoterapeutens rolle i boligsaker

Tverrfaglig/tverretatlig boligrådgivning

Kommunen anbefales å ha et tverretatlig boligrådgivningsteam som samarbeider tett i boligsaker. Teamet bør bestå av ergoterapeut, fagperson med byggeteknisk kompetanse og økonomisk rådgiver.   

Teamet må ha tett og god dialog med bruker, slik at vedkommende har kontroll over prosessen.  Bruker må informeres om roller og oppgaver.  Anbefal gjerne at de har med seg en nærperson i disse møtene.   Det er brukeren som må ta de endelige valgene og være ansvarlig for dem.  

Ved behov kan NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes.  

Tverrfaglig boligrådgivningsgruppe bidrar til 

  • helhetlige løsninger der brukers funksjon og økonomi samt byggetekniske muligheter blir sett på samlet 
  • lavere sykefravær som følge av bedre arbeidsforhold i hjemmetjenesten  
  • bedre folkehelse –personer som opplever mestring og deltakelse har bedre forutsetninger for å holde seg friske lengre. Dette kan utsette behov for kommunale omsorgstjenester  

Varige tilrettelegginger fremfor midlertidige installasjoner vil på sikt gi større andel tilrettelagte boliger. 

Lov om folketrygd og boligtilrettelegging

NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for tilrettelegging i form av tekniske hjelpemidler, eller tilskudd i stedet for løfteplattform, trappeheis eller rampe.

Ansvaret for tilrettelegging gjelder adkomst til og innad i egen bolig. Det skal gis tilgang til “nødvendige rom” i boligen, et begrep som er definert i Lov om folketrygd til å være inngangsparti, soverom, stue, kjøkken og bad.

Tilretteleggingen må være nødvendig og hensiktsmessig, og behovet må være varig.

Annen lovgivning må være fulgt

Dersom tilretteleggingen av boligen er regulert av annen lovgivning, går det foran NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar. 

Boliger må oppfylle kravene i forskriften til plan- og bygningsloven på det tidspunktet det ble søkt om byggetillatelse. Det er derfor viktig å oppgi det året da byggeplanene ble godkjent. Kravene i teknisk forskrift (TEK) må være oppfylt før man har rett til ytelser etter folketrygdloven.   

Eksempel
En bolig som er bygget i 2012 med alle nødvendige rom på hovedplanet, skal ha planfri adkomst i henhold til TEK 10. Dersom det ikke er planfri adkomst i denne boligen, er det huseierens ansvar å utbedre dette. NAV Hjelpemiddelsentral kan dermed ikke tilrettelegge adkomsten med rampe eller tilskudd i stedet for rampe.

Andre lover som gjelder 

Plan- og bygningsloven 

  • Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) beskriver minimum av egenskaper et byggverk må ha for å være lovlig.
  • Kommunen forvalter loven gjennom byggesaksavdeling i kommunen.
  • Veileder til TEK beskriver forhåndsgodkjente løsninger.
  • Informasjon om loven finnes hos Direktoratet for byggekvalitet.

Lov om Husbanken (Husbankloven) 

Husbankloven er det rettslige grunnlaget for Husbankens økonomiske virkemidler.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 

Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder regler om kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.

Arbeidsmiljøloven 

  • Boligen kan være en arbeidsplass for de som hjelper bruker i deres hjem.
  • Arbeidstilsynet forvalter arbeidsmiljøloven og har tilsynsmyndighet i henhold til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i den enkelte arbeidsplass.
  • Arbeidstilsynet har sanksjonsmyndighet overfor arbeidsplasser som bryter Arbeidsmiljøloven.
  • Arbeidstilsynet har utgitt en veileder for “Krav til fysisk arbeidsmiljø i omsorgsboliger og sykehjem”.

Kulturminneloven 

Bygninger og bygningsmiljøer kan være vernet på ulike måter. De kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen.

Vernet kan omfatte både det utvendige og det innvendige i en bygning. Ved ønske om mindre vesentlige endringer i fredete bygninger, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra fredningen.

Individuell tilrettelegging opp mot universell tilrettelegging 

Universell utforming gir et utgangspunkt som er godt nok for de fleste og det bør tenkes universell utforming i så stor grad som mulig. Ulike utfordringer kan gi behov for helt forskjellig tilrettelegging.  

Eksempler på universell utforming kan være:  

  • terskelfri adkomst, støttehåndtak og omgivelseskontroll  
  • tydelig, enkel og gjenkjennbar skilting  
  • godt lys, ledelinjer og faste plasser til gjenstander  
  • støydemping, gode lydforhold og varsling med både lyd og lys  

Universell utforming løser ikke behovene for personer med store og sammensatte behov, og behov for omfattende hjelpemiddelløsninger. I disse tilfellene må hjelpemiddelsentralen og kommunen tilrettelegge individuelt. 

Mer informasjon

Tips til nyttige eksterne nettsteder om bolig og bygninger.