Fellesareal

Fellesareal er alt areal som ikke tilhører den enkelte leilighet. Plan- og bygningsloven stiller krav til tilgjengelighet i bygg med felles inngang til flere enn en boenhet. Eventuelle hjelpemidler som skal monteres i fellesareal, må derfor monteres i henhold til gjeldende plan- og bygningslov. 

Dette innebærer at vilkårene i folketrygdloven må være oppfylt samtidig som det må være mulig å montere løsningen uten å komme i konflikt med gjeldende krav i plan- og bygningsloven. Noen av hjelpemidlene vil kunne kreve byggesaksbehandling i kommune.  

Aktuelle hjelpemidler for å bedre tilgjengelighetet i fellesareal kan være

  • rampeløsninger ved hovedadkomst
  • dørautomatikk
  • trappeheiser
  • støttesystem ved trappegang

Hjelpemidler i fellesareal vil kunne redusere brukbarheten for andre beboere ved at dørene kan bli tyngre å åpne eller at trappebredden blir innskrenket. Det anbefales å avklare denne type tiltak internt i borettslaget før det startes på en prosess med å søke på de aktuelle hjelpemidlene. Dette for å unngå interne konflikter i borettslaget når hjelpemidlene er kommet på plass.  

Rampe ved felles inngang  

Rampe ved felles inngang vil ha en innvirkning på rømningsvei i bygget og må derfor følge gjeldende regelverk i plan- og bygningsloven. Godkjenning fra borettslaget må foreligge. I enkelte tilfeller må det også foreligge godkjenning fra kommunen for denne type installasjon.

Dørautomatikk

Om dører og dørautomatikk.

Trappeheis i fellesoppgang 

Krav til trappebredde og rømningsvei 

I trapp som betjener mer enn en boenhet skal bredden på trappeløpet være minimum 110 cm.  

TEK 17 §12-14 2a

Krav til fri trappebredde på 110 cm i trapp kan sjelden oppnås ved montering av trappeheis i fellesoppgang, og det må derfor søkes om unntak fra kravet i TEK §12-14. 

I de tilfeller hvor krav til trappebredde ikke kan oppnås vil kommunen kunne avslå søknaden, eller de kan stille krav til en konsekvensutredning/brannteknisk rapport for å vurdere om de kan gi tillatelse til montering.  

Kostnader ved montering av trappeheiser i fellesoppgang

Montering, periodisk ettersyn og reparasjon av trappeheiser er NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar og skjer uten kostnad for bruker. Periodisk sikkerhetskontroll utføres av heiskontrollen og gebyret dekkes av NAV. Periodisk ettersyn foretas av NAV Hjelpemiddelsentral eller en samarbeidspartner. Dette dekkes av NAV.  

Gebyr for byggemelding er et engangsgebyr som ikke dekkes av NAV. Informasjon om gebyrene kan fås ved å kontakte byggesaksavdelingen i kommunen. 

Kostnad for eventuell konsekvensutredning/brannteknisk rapport og tiltak som kan pålegges, må dekkes av bruker eller borettslag/sameie. En slik utredning vil kunne bli kostbar. I tillegg må bruker eller borettslag/sameie bekoste eventuelle tiltak som må iverksettes for å få installert hjelpemiddelet (for eksempel sprinkleranlegg, merking av rømningsvei eller lignende). Det er ingen frist på behandlingstid for søknader om unntak fra plan- og bygningsloven.  

Bruker eller borettslag/sameie har ansvar å bestille og betale elektriker for å få tilkoblingspunkt for heisen i trappegangen. Dette avklares på befaring med leverandør av trappeheisen. 

Saksgang 

  • Saken kan starte med «Hjelp til vurdering og utprøving» eller søknad. Sjekk med din lokale NAV Hjelpemiddelsentral hva som er aktuelt i ditt fylke da dette kan variere noe. I begge tilfeller sender terapeut inn «T09 Adkomst til og i bolig» inklusiv godkjenning for montering av trygdefinansierte hjelpemidler.  
  • Legg ved fargebilder av trappen og oppgangen. Tips til hvordan ta gode bilder med mobiltelefon (hentet fra grunnkurs bolig). 
  • Viktig at bruker får informasjon om kostnadene som tilkommer, og samtykker til dette. 
  • NAV Hjelpemiddelsentral velger leverandør, og bestiller prosjektering fra aktuell heisleverandør.  
  • Heisleverandør gjør avtale om tidspunkt for befaring med terapeut, som må koordinere at aktuelle parter kan delta på befaringen.  
  • Leverandør får heistegninger godkjent av terapeut og huseier.   
  • Hvis krav til fri trappebredde ikke er mulig å oppnå er alternativene følgende:  
    • Stoppe saken og eventuelt vurdere andre løsninger. 
    • Søke kommunen om unntak fra krav til rømningsvei. Bruker må da informeres om kostnadene for byggesaksgebyr selv om det er risiko for avslag, og eventuell konsekvensutredning/ brannteknisk rapport og tiltak som kan pålegges.  
  • Dersom løsning blir godkjent av borettslaget, sender heisleverandør på vegne av bruker, en byggesøknad til aktuell kommune.  
  • Leveringstid avhenger av saksbehandlingstid i den enkelte kommune.

Støttesystem ved trappegang (AssiStep)  

AssiStep monteres med en skinne på veggen langs trappeløpet. Det har et bevegelig håndtak som går på tvers av skinneløpet og dekker mye av trappetrinnene. Brukeren har håndtaket rett foran seg som støtte under trappegang. Bruker får derfor mer støtte enn ved bruk av et vanlig rekkverk. 

Støttesystem ved trappegang må plasseres på veggsiden (ytterløp) av trapp. For å sikre trygg av- og påstigning behøves minimum 50 cm vegg fra trappeavslutning oppe og tilsvarende 30 cm vegg foran trapp nede. Dette for å komme inn på gulv før man må slå sammen håndtaket. Hvis dette ikke er mulig å oppnå, må det vurderes om dette er et hensiktsmessig hjelpemiddel. 

I henhold til TEK17 skal bredden på trappeløpet i trapp til flere enn en boenhet være minimum 110 cm. AssiStep bygger 18 cm ut fra veggen når den er sammenslått.  

Det kan bli et krav om byggesaksbehandling for å montere støttesystem ved trappegang i fellesoppganger dersom kravet til fri bredde ikke blir oppfylt når støttesystemet er montert. Plan- og bygningsetaten i kommunen bør uansett kontaktes om man vurderer dette hjelpemidlet. 

Saksgang 

  • Saken kan starte med “Hjelp til vurdering og utprøving” eller søknad. Sjekk med din lokale NAV Hjelpemiddelsentral hva som er aktuelt i ditt fylke da dette kan variere noe. I begge tilfeller sender terapeut inn “T09 Adkomst til og i bolig” inklusiv godkjenning for montering av trygdefinansierte hjelpemidler.
  • Legg ved fargebilder av trappen og oppgangen. Tips til hvordan ta gode bilder med mobiltelefon (hentet fra grunnkurs bolig).
  • Viktig at bruker får informasjon om kostnadene som tilkommer og samtykker til dette. 
  • NAV Hjelpemiddelsentral bestiller prosjektering fra aktuell leverandør.  
  • Leverandør gjør avtale om tidspunkt for befaring med terapeut, som må koordinere at aktuelle parter kan delta på befaringen.  
  • Leverandør får tegninger godkjent av terapeut og huseier.
  • Hvis krav til fri trappebredde ikke er mulig å oppnå er alternativene følgende:  
    • Stoppe saken og eventuelt vurdere andre løsninger. 
    • Søke kommunen om unntak fra krav til rømningsvei. Bruker må da informeres om kostnadene for byggesaksgebyr selv om det er risiko for avslag, og eventuell konsekvensutredning/ brannteknisk rapport og tiltak som kan pålegges. 
  • Hvis byggesøknad er aktuelt, sender leverandør en byggesøknad til aktuell kommune.
  • Leveringstid avhenger av saksbehandlingstid i den enkelte kommune.