Posisjonering i sittende

Sittestilling i rullestol påvirkes av mange faktorer. Noen av disse er visuelle og lette å se, mens andre er mer skjulte og krever grundigere kartlegging og undersøkelse for å avdekkes. Felles for alle brukersaker er at en grundig kartlegging vil gi oss viktig informasjon, slik at vi kan tilpasse sittestillingen best mulig for den enkelte.

Av ergoterapeut Astrid Vikingsen Fauske og ergoterapeut Fredrik Imislund ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo, ergoterapeut Henriette Andersen ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold og Telemark og ergoterapeut Rina Charlotte Johansen ved NAV Hjelpemiddelsentral Øst-Viken

Hvorfor er det viktig hvordan bruker er posisjonert i sittende?

I løpet av dagen er det mange aktiviteter som skal utføres. Mange har bare en stol og denne skal brukes på ulike arenaer, sammen med familie, venner, på jobb, skole og fritidsaktiviteter. De skal fungere og leve livet sittende i stol og sittestillingen i stolen må muliggjøre de aktivitetene bruker må og ønsker å utføre. En riktig tilpasset rullestol gir et godt utgangspunkt for blant annet respirasjon, sittebalansen, energiøkonomisering, spisesituasjonen, syn, forebygge trykksår, feilstillinger, smerteproblematikk og for å delta i ulike aktiviteter.

Bruker har den samme vanestillingen i sittende, liggende og stående og det vil derfor være viktig å kartlegge brukerens vanestillinger gjennom hele døgnet. I denne artikkelen fokuserer vi på sittende posisjonering.

Tegning av en jente som ligger sitter og står - tegning av Rina Johansen
Jente som ligger i seng, sitter i rullestol og står ved et bord.

Kartlegging

For å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne velge og tilpasse hjelpemiddel til brukeren må vi gjøre en grundig kartlegging av brukerens hverdag, aktiviteter, miljø og behov. Det vi ser er bare en liten del av sannheten. For å få det hele bildet er det viktig å observere, stille de riktige spørsmålene og kjenne på bruker. En god kartlegging består av en observasjon, kartleggingssamtale og en undersøkelse. Det er ikke alltid at alt er som det ser ut og derfor er det viktig at vi også bruker hendene for å kjenne etter. Det er mye som kan skjule seg under en stor genser.

Observasjon

Observasjonen starter i det vi hilser på bruker.

  • Hva ser du?
  • Hvordan er brukerens vanestilling?
  • Hvor lenge har bruker sittet i stolen og hvordan endrer sittestillingen seg over tid?

Observer fra alle vinkler og plan:

  • Midtlinje​
  • Hodets stilling​
  • Skuldrenes​ stilling
  • Ryggens kurver​
  • Bekkenets stilling
  • Benstilling​
  • Bevegelse

Kartleggingsskjemaet “Posture and postural ability scale” (PPAS) kan være til god hjelp under observasjonen.

Kartleggingssamtale

Det er viktig å få et nyansert bilde av brukerens situasjon og behov. For at et hjelpemiddel skal kunne fungere godt og hensiktsmessig til brukersen behov er det mange faktorer som spiller inn. Det er ikke alltid bruker selv tenker over alle situasjoner og egenskaper ved hjelpemidlet som vil være viktige for at det skal fungere i hverdagen. Det er derfor viktig å stille de riktige spørsmålene til bruker og eventuelt nærpersoner. Sjekkliste ved behov for rullestol/sittehjelpemiddel kan benyttes som en støtte i kartleggingssamtalen. Husk også å fylle ut og legge ved hjelpeskjema for manuell rullestol (T04) eller elektrisk rullestol (T05) ved hjelp til vurdering eller søknad om disse produktene.

Undersøkelse

Vi undersøker først om bekkenet er i en nøytral stilling og symmetrisk. Dersom bekkenet ikke er det, må vi undersøke om feilstillingene er fikserte eller korrigerbare. Under ser du bilder av bekkenet i ulike posisjoner.

Bekken i nøytral stilling (Foto: Fredrik Imislund)
Bekkenet i nøytral stilling sett forfra og fra siden.
Bekken i bakovertiltet stilling (Foto: Fredrik Imislund)
Bekkenet i bakovertiltet stilling sett fra siden.
Bekken i forovertiltet stilling (Foto: Fredrik Imislund)
Bekkenet i forovertiltet stilling sett fra siden.
Bekken i rotert stilling (Foto: Fredrik Imislund)
Bekkenet i rotert stilling sett forfra.
Bekken opptrukket på venstre side (Foto: Fredrik Imislund)
Bekkenet opptrukket venstre side sett forfra.
Tre ulike hoftestillinger (Foto: Fredrik Imislund)
Til venstre: Hoftene abdusert. I midten: Windswept-stilling. Til høyre: Hoftene addusert og innadrotert.

For å vite om bruker kan sitte med 90 graders hoftevinkel må vi undersøke brukerens hoftebevegelighet. Hamstrings vil også påvirke bekkenets posisjon og må også kartlegges.

Etter at vi har vurdert bekkenet kan vi bruke hendene til å kjenne på ryggsøylen om den er i en nøytral stilling eller har feilstillinger som for eksempel kyfose, lordose eller skoliose. Bruk hendene til å kjenne om feilstillingene er fikserte eller korrigerbare.

Illustrasjon av ryggsøyle i nøytral stilling, kyfose, lordose og skoliose
Til venstre: ryggsøyle i nøytral stilling. Deretter eksempel på kyfose, lordose og skoliose.

Sjekkpunkter for posisjonering i sittende

Plassering i stol

For at bruker skal sitte riktig i rullestolen, så må bruker plasseres godt inn i stolen og så langt inn på setet som mulig. Bruk hender og kjenn etter!

  • Bruk tilt dersom mulig. Tyngdekraften vil gjøre det enklere å få bruker inn i stolen.
  • Vær oppmerksom på at bruker kan synke sammen ved bruk av seil. Vurder om bruker kan posisjoneres annerledes i seilet for å lette plassering i stol.
  • Ved riktig plassering skal det være en klaring på cirka 2-3 cm fra setepute til knehase. Brukerens sete skal være så langt inn i stolen at man har god kontakt med ryggputen. Bruk hendene og kjenn etter!

Bekken

Begynn alltid med å posisjonere bekkenet først. Vi tar utgangspunktet i at bruker har et korrigerbart bekken, og terapeut må ta individuelle vurderinger i hver sak med hensyn til feilstillinger. Bruk hender og kjenn etter.

  • Sørg for at bruker er plassert midt i stolen.
  • Hoftekammer skal være i samme plan. Finn spina iliaca anterior superior (SIAS) og legg hendene på hoftekammene.
  • Bekkenet skal være i en nøytral posisjon.
  • Det skal være like stor klaring mellom seteputen og hver av knehasene. På denne måten sikrer vi at bekkenet ikke er rotert.
  • Kjenn etter om det er områder som er spesielt utsatt for trykk for eksempel sitteknuter, haleben og trochanter (den store lårbensknuten).  
  • Vær oppmerksom på at stram hamstrings vil påvirke bekkenets posisjon og kan for eksempel føre til at bruker sklir frem i stolen.

Benposisjon

  • Lårene skal være parallelle og peke så rett frem som mulig.
  • Føttene skal hvile på fotplatene slik at lårene får god støtte av seteputa. Det skal være jevn trykkfordeling under lårene. Bruk hender og kjenn etter.
  • Avstanden mellom setepute og knehase skal være cirka 2-3 cm.
  • Hamstrings skal være avslappet slik at senene i knehasen ikke kjennes stramme.

Overkropp, hode og armer

  • Overkropp og hode skal være i senter av stolen. Skuldrene skal være i samme plan.
  • Kontroller at brukerens rygg har støtte og god kontakt med ryggputa.
  • Sørg for at velcrobåndene på baksiden av stolryggen følger ryggens krumninger.
  • Hamstrings vil påvirke bekkenets posisjon og ryggvinkel må justeres deretter.
  • Armene skal hvile på armlenene og skuldrene skal være avslappet.
  • Hodet skal være en forlengelse av ryggsøylen og hodets posisjon påvirkes av hvordan resten av kroppen er posisjonert i stolen. Når kroppen er optimalt posisjonert, vil bruker ha best mulig forutsetning for å holde hodet i en funksjonell stilling. Hodets posisjon skal gi et godt utgangspunkt for respirasjon, ernæring, kommunikasjon, og aktivitet.

Når stolen er ferdig tilpasset, bør kun tilt brukes for stillingsforandring.

Vurdering av sittestilling ved bruk av PPAS

Mann i rullestol og PPAS-figur sett forfra (Foto: Fredrik Imislund)
Mann sittende i rullestol og PPAS-figur sett forfra.
Mann i rullestol og PPAS-figur sett fra siden (Foto: Fredrik Imislund)
Mann sittende i rullestol og PPAS-figur sett fra siden.
Mann i rullestol sett bakfra og ovenfra (Foto: Fredrik Imislund)
Mann sittende i rullestol sett bakfra og ovenfra.

Ta utgangspunkt i PPAS. Hva ser dere? Hva kan være galt?


Relatert informasjon