For de aller fleste er det normalt å variere stilling mange ganger i løpet av døgnet. Dette er stillingsendringer som skjer mer eller mindre ubevisst. Stillingsendringene gjøres for å tilpasse seg kroppens behov, aktiviteten som utføres og krav i omgivelsene. Dette gjelder når en står, sitter eller ligger.
Personer med motoriske funksjonsnedsettelser kan ha utfordringer med å få til en slik variasjon. Noen merker ikke behovet for å endre stillingen, andre har svært store hjelpebehov, og andre igjen ønsker kanskje ikke å endre stilling fordi de oppnår bedre funksjon selv om den er lite hensiktsmessig på sikt. Dette kan være starten på en uheldig prosess hvor indre krefter i kroppen, som muskelspenninger, og ytre krefter, som tyngdekraften, kan dra kroppen ut av posisjon. Over tid vil kroppen kunne tilpasse seg disse ensidige stillingene slik at ledd og ryggsøylen påvirkes. På sikt kan dette hindre funksjonell deltakelse, bidra til smerte, utfordringer i påkledning og stell samt finne hensiktsmessige stillinger for aktivitet og hvile.
For å forebygge denne negative utviklingen er det viktig med søkelys på posisjonering, og sette i gang tiltak tidlig. De fleste har foretrukne vanestillinger som gjentas i liggende, sittende og stående. Det er derfor viktig at hele døgnet tas med når det gjøres vurderinger og planlegges tiltak. Typiske varselflagg kan være:
- Kan ikke bytte stilling selv
- Kan ikke komme ut av en stilling selv
- Langvarige asymmetriske stillinger og nedsatt bevegelighet
- Stillinger som styres av muskeltonus og reflekser
24-timers posisjonering skal gjelde hele døgnet og omhandler alle aktiviteter og tiltak som har en påvirkning på den enkeltes posisjonering og funksjon. Det gjelder alt fra sittestilling, liggende posisjonering, stående stilling, gange, aktivitet, ortosebruk, kirurgi, trening og mer.
Gode posisjoneringstiltak er viktige da de kan bidra til å:
- forebygge og/eller hindre videreutvikling av skjevstillinger
- øke aktivitetsnivået gjennom å muliggjøre bevegelse
- bedre søvnkvaliteten
- øke trykkfordeling og dermed forebygge sårdannelse
- øke energiøkonomisering da personen bruker mindre krefter på å holde seg stabil og symmetrisk
- redusere smerter og ubehag
- bedre respirasjon og sirkulasjon