En god og grundig kartlegging av bruker sitt behov er helt avgjørende for formidling av rett type elektrisk rullestol og tilpasninger.
Fysisk og kognitiv funksjon
Gangfunksjon
Beskriv bruker sin gangfunksjon i forhold til behov for forflytning i dagligliv.
Forflytning til og fra rullestolen
Ulike forflytningsmetoder kan være avgjørende for valg av elektrisk rullestol. Skjer forflytningen alene eller ved hjelp av andre? Via oppreisning eller sideveis? Benyttes personløfter? Aktiv/passiv? Forflytningsbrett? m.m.
Sittebalanse og bevegelighet
Vurder behov for seteløsning i forhold til bruker sin sittefunksjon/balanse. Aktuelle tilpasninger kan være rygg med store sidevanger, lårstøtter, posisjoneringsbelter m.m.
Arm- og håndfunksjon
Avklar bruker sin dominante side og hvilken hånd det vil være naturlig å betjene den elektriske rullestolen med. Kan rullestolbrukeren benytte standard oppsett på styre/joystick? Ved begrenset funksjon kan alternative løsninger vurderes. Vurdering av arm- og håndfunksjon er nødvendig for valg av rett styreform, manuell eller motorisert.
Syn og hørsel
Syn og hørsel er viktige sanser når en skal betjene en elektrisk rullestol, særlig når man kjører ute. Dersom bruker har vesentlig nedsatt syn/hørsel, bør dette vurderes fordi det kan ha innvirkning på brukerens kjøreferdigheter. For grunnleggende informasjon om syn og hørsel anbefaler vi e-læringskursene “Grunnkurs syn” og “Grunnkurs hørsel“.
Brukerens vekt og høyde
Alle elektriske rullestoler har en vektbegrensning, og rullestolbrukerens vekt må derfor oppgis i “T05 Tilleggsskjema for elektrisk rullestol”. I Hjelpemiddeldatabasen finner du informasjon om maksimal brukervekt på de enkelte rullestolene, samt en oversikt over elektriske rullestoler beregnet for rullestolbrukere med høy vekt. Vekt og høyde på bruker vil også indikere noe om brukers kroppsproporsjoner og derfor være viktig informasjon ved valg av seteløsning.
Valg av sittepute
Er rullestolbruker i risikogruppen for å utvikle trykksår eller allerede har trykksår, må du vurdere valg av trykksårforebyggende sittepute. Valg av sittepute kan ha en konsekvens for bruk av rullestolen som sete i bil. I Hjelpemiddeldatabasen finner du en oversikt over sitteputer med trykksårforebyggende egenskaper.
Kognitiv funksjon
Kognisjon har med våre evner til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Kognitiv funksjon kan avgjøre om en rullestolbruker er skikket til å ferdes sikkert med elektrisk rullestol.
Det er en rekke sykdommer som kan påvirke kognitiv funksjon, som for eksempel demens, Multippel sklerose (MS), hjerneslag og Parkinson sykdom.
Nedsatt kognitiv funksjon kan føre til dårligere reaksjons- og vurderingsevne, mindre rom- og retningsforståelse og lavere simultankapasitet. I tillegg kan hjernen bruke lengre tid til å utføre handlinger og oppfatte omgivelsene.
Forslag til kognitive tester:
- MMSE (mini-mental status evaluering) er en test som måler mental kapasitet på en rekke områder, hukommelse, orienteringsevne, språk, forståelse og visuokonstruksjon.
- Klokketesten: Testen fanger først og fremst opp personens evne til å orientere seg og handle i rom. Testen setter samtidig krav til oppmerksomhet og tallforståelse, men ikke hukommelse.
- Trail Making A og B: Tester evnen til kompleks visuell skanning med en samtidig motorisk komponent. Testen måler psykomotorisk tempo og oppmerksomhet, og er meget følsom for ulike typer hjerneskade.
I videoen på 16 minutter utdyper psykolog Per-Ola Rike ved Sunnaas sykehus HF hvilke kognitive og personlighetsmessige faktorer som er kritiske for sikker kjøring med elektrisk rullestol:
Måltaking
Brukerens kroppsmål er utgangspunktet for de dimensjonene rullestolen skal ha. Sittebredde (som skal oppgis i “T05 Tilleggsskjema for elektrisk rullestol”) er brukerens kroppsmål, mens setebredde er rullestolens mål. Stolens setebredde er brukerens sittebredde pluss 2-5 centimeter. Det blir da tatt hensyn til for eksempel yttertøy.
Sittebredden måles i sittende stilling, i rett linje fra side til side over den bredeste delen av hoften (A). Forholdet mellom setebredden og bredden på rullestolens understell har betydning for sideveis overflytting til rullestolen. Riktig setebredde er vesentlig for brukers sittestilling og kjøreergonomi.
Ryggbredden (B) måles på tvers over ryggen rett i underkant av armhulene.
Rullestolens sete må være så dypt at det gir god støtte for lårene slik at kroppsvekten fordeles over så stor flate som mulig. Brukerens sete- og lårlengde måles fra knehasene til bakerste punkt på bakenden (C). Rullestolens setedybde er lik brukerens lårlengde minus 2-4 centimeter.
Legglengden måles fra knehase til hæl (til fotunderlag med vanlig skotøy) (D). Rullestolen må tilpasses brukers legglengde for å gi en hensiktsmessig sittestilling. Setehøyden er vesentlig for brukers forflytningsevne til og fra rullestolen, videre kan setehøyde være avgjørende for bruk av rullestol som sete i bil og tilgang til bord.
Rygghøyden (F) måles fra sittepute til overkant av skulder.
En video på cirka tre minutter som viser hvordan du tar riktige mål for å finne egnet rullestol:
Bruksområde
En må kartlegge hvor rullestolen skal brukes, inne eller ute, eller i en kombinasjon. Kartlegg avstander, underlag (helårsbruk), helningsgrad på bakker, smaleste passasje, svingradius m.m. Dette for å sikre at rullestolen innehar de egenskaper som bruker har behov for i dagliglivet. Videre må det kartlegges om rullestolen skal benyttes som sete i bil, fraktes med i bil eller offentlig transport.
Tilbehør og tilpassing
Behov for tilbehør må spesifiseres og begrunnes i søknadsteksten. Ved behov for løsninger utenfor standard tilbehør kan dette ha konsekvenser for rullestolens godkjenninger/garantier, og NAV Hjelpemiddelsentral skal være involvert i disse sakene.