Kartlegging og utprøving av aktivitetshjelpemidler

Bruk av aktivitetshjelpemidler forutsetter en grundig kartlegging og utprøving. Feil hjelpemiddel kan føre til at det ikke blir brukt, at personen mister motivasjonen eller i verste fall skader seg. Det er kommunal terapeut som har ansvar for kartleggingen.

Uansett type funksjonsnedsettelse og type aktivitetshjelpemiddel kan kartleggingen starte med en samtale rundt disse punktene:

  • Hvilke ønsker og forventninger har du til aktiviteten?
  • Hvor har du tenkt å bruke aktivitetshjelpemidlene?
  • Hvilke utfordringer tror du at du vil møte og må tilrettelegges for?
  • Hvilke erfaringer har du med lignende aktiviteter fra før?
  • Hvilke ressurser har du selv eller ved støtte av ledsager?

Det er viktig å kartlegge hva personen kan klare selv, og hva hen trenger støtte av en ledsager til. Hvis personen trenger bistand i aktiviteten, men ikke har noen å hjelpe seg, er det fare for at utstyret blir brukt lite eller ikke i det hele tatt.

I noen aktiviteter er det behov for muntlige instruksjoner underveis. Derfor er det viktig å utrede om brukeren av hjelpemidlet er i stand til å oppfatte instruksjonene og utføre disse.

Måltaking

Et godt tilpasset hjelpemiddel gir et best mulig utgangspunkt for innlæring av ferdigheter, opplevelsen av kvaliteten på hjelpemidlet og aktivitetsutførelsen. Det er derfor av stor betydning at man tar så nøyaktige kroppsmål og vekt som mulig. Korrekt vekt er viktig slik at for eksempel dempingen på sitskien tilpasses.

I disse veilederne kan du blant annet lese om måltaking:

Lagring av utstyr

I en kartlegging bør en også snakke om hvor utstyret skal lagres. Noen aktivitetshjelpemidler tar mer plass enn utstyr for funksjonsfriske. Utstyret bør oppbevares slik at det er lett tilgjengelig når det er i bruk, og at det ligger trygt i den tiden av året det ikke er i bruk.

Vinteraktivitetsutstyr

Ved valg av type kjelke må man vurdere om det er behov for ledsagerstyring eller om det er mulig å bruke en kjelke med egen fremdrift. Dessuten kan det være behov for tilpasninger av utstyret i form av

  • høyere rygg eller spesialsete på sittende kjelke
  • ekstra støtte eller stropper
  • varmepose og/eller andre varmehjelpemidler

Piggekjelke

Det finnes knestående og sittende kjelker. Fordelen med knestående posisjon er at det er lettere å få til god kraft i stavtakene, men det krever bedre sittebalanse enn en sittende piggekjelke.

Kartlegging av fysisk funksjon

  • Erfaring med langrenn og/eller skøyter fra tidligere?
  • Sittebalanse og stabilitet bol- og hodekontroll
  • Styrke og hånd- og armfunksjon
  • Spastisitet, feilstillinger og kontrakturer
  • Blodsirkulasjon og sensibilitet

Det er viktig å få lov til å bidra så godt man kan ved bruk av staver.

Hvor skal piggekjelken brukes?

Kartlegging av bruksområdet er viktig for valg av riktig modell. Vanlige punkter man bør avklare er:

  • Skal kjelken brukes på snø og/eller is?
  • Er det preparerte langrennsløyper i nærheten eller skal den brukes utenom løyper?
  • Er terrenget flatt, kupert eller bratt?
  • Hvordan er adkomsten frem til skisporet eller isbanen?
  • Er det ishall eller islagte vann eller baner i nærheten?
  • Har bruker og/eller ledsager hensiktsmessig bil for transport?

Sittende alpinutstyr

Når man bruker sittende alpinutstyr kan man få høy fart og det er risiko for å skade seg selv og andre. Derfor er det ekstra viktig å kartlegge om bruker og eventuell ledsager har erfaring i bruk av alpint utstyr. Den som kjører i bakker må kunne forholde seg til retningslinjer og regler som gjelder på stedet. Dessuten må man kommunisere med heispersonell ved behov for bistand og eventuell regulering av heisens fart. En bør også avklare om vedkommende liker fart og spenning, eller om hen er forsiktig og har behov for en tryggere og roligere opplevelse i bakken.

Fysisk funksjon

  • Sittebalanse og stabilitet bol- og hodekontroll
  • Styrke og hånd- og armfunksjon
  • Spastisitet, feilstillinger og kontrakturer
  • Blodsirkulasjon og sensibilitet

Det er viktig at brukeren av utstyret bidrar med det man kan med stavene og ved å aktivt plassere kroppen inn i en sving.

Ved egenkjøring må alpinutstyret være tett på kroppen. I en ledsagerstyrt alpinkjelke kan man gi rom for sittekomfort og varmere klær.

Hvor skal alpinutstyret brukes?

Kartlegging av bruksområdet er viktig for valg av riktig modell. Vanlige punkter man bør avklare er:

  • Er det tilgjengelige hensiktsmessig alpinanlegg i nærheten?
  • Har bruker og/eller ledsager hensiktsmessig bil for transport?
  • Er parkering, atkomst og servicebygg tilrettelagt for funksjonshemmede?

Hvordan er på- og avstigningsområdet i bakken?

Utprøving

Utprøving av piggekjelke og alpinkjelke bør fortrinnsvis skje i det område der den er tenkt brukt, eller en tilsvarende arena. Utprøving avtales med NAV Hjelpemiddelsentral, i noen tilfeller vil NAV Hjelpemiddelsentral be leverandør av produktet om bistand. Under utprøving må man avklare muligheten for at person som skal bruke hjelpemiddelet kan bli selvstendig i pigging eller alpint, samt behov for tilpasning av utstyret ut over det som er standard.

Det anbefales både for piggekjelke og alpinkjelke at man søker seg til et opphold ved Valnesfjord Helsesportsenter eller Beitostølen Helsesportsenter. På et slikt opphold vil man kunne prøve ulike aktivitetshjelpemidler som er på rammeavtale over flere dager.

Med tillatelse fra Valnesfjord Helsesportsenter.

Opplæring og oppfølging

Det er kommunens ansvar å lære opp i bruken av hjelpemidlene og følge opp disse. Under opplæringen skal ledsager som følger personen i aktiviteten delta. Dersom kommunen ikke innehar kompetanse på hjelpemidlet, vil NAV Hjelpemiddelsentral gi opplæring eller kjøpe tjenesten hos leverandør. I de tilfellene er det viktig at kommunal begrunner deltar under opplæringen for å bli kjent med hjelpemidlet og bruken av det.

Etter utlevering

  • Bruker, foresatte eller verge har ansvar for daglig vedlikehold
  • Om det er behov for reparasjon kan kommunal terapeut eller kommunal hjelpemiddeltekniker kontaktes
  • Kommunal terapeut har ansvar for opplæring, bruken og ny vurdering ved endret behov
  • Ved spørsmål om bruken av utstyret, kan også leverandør kontaktes

Kommunal begrunner har ansvar for å søke bytte når kjelken er blitt for liten eller ikke lenger fungerer hensiktsmessig.

Når utstyret ikke lenger er i bruk, skal det returneres til NAV Hjelpemiddelsentral.