Planlegging av skolestart bør starte tidlig, slik at det fysiske miljøet er tilrettelagt og læringsmiljøet er forberedt når eleven begynner i første klasse. Det kan være behov for opplæring av skolens ansatte i forhold til utstyr og elevens spesielle behov. Elevens individuelle hjelpemidler må fungere sammen med skolens utstyr.
Veilederen til opplæringslova kapittel 9a fremhever at skolen har ansvar for å tilrettelegge skoleforholdene både med utstyr, inventar og læremiddel, slik at enhver, også elever med funksjonsnedsettelse, skal kunne ta imot og ta del i undervisningen.
Skolebygninger og miljøet for øvrig skal være tilpasset og tilgjengelig for funksjonshemmede. Fordi skolebygg regnes som publikumsbygg, stilles det bygningsmessige krav etter plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK 17). Skolen skal blant annet sørge for god adkomst ved å tilpasse dørterskler, døråpnere, tilrettelagt toalett og lignende.
Med læremiddel forstås ting eller utstyr som skal anvendes i pedagogiske tiltak. Hensikten med bruken avgjør om dette er et pedagogisk tiltak eller et praktisk hjelpemiddel. Er formålet med hjelpemidlet at eleven skal tilegne seg kunnskap eller ferdigheter, herunder læring eller tilsvarende, vil dette være å anse som læremiddel og skolens ansvar.
Egen plan for elev med spesialpedagogisk behov
Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) rundt elevens hverdag hjemme og borte.
Skolen kan utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) som beskriver innholdet og ansvarsfordeling/pedagogisk innhold i skolehverdagen. IOP utarbeides av skolen og gjelder på skolen.
En trygg skolestart krever et godt og tett samarbeid med foresatte, skolen og kommunal kontaktperson (for eksempel pedagog fra barnehagen, helsesøster, terapeut o.l). De som kjenner eleven best er viktige ressurspersoner inn mot skolestart.
Alle arenaer eleven skal delta på bør tilrettelegges i god tid før oppstart. Det bør vurderes om eleven kan bruke ordinært utstyr eller om det er behov for spesialtilpasninger. Aktuelle arenaer og aktiviteter å vurdere er
- adkomst til skolen, både innvendig og utvendig
- lekeområdet ute og inne
- toalett og bad
- hvile og påkledning
- forflytning
- på tur
- tilpassing av skolens utstyr
- kommunikasjon
- lyd- og lysforhold
- planlegging og organisering av skolehverdagen
Praktisk tilrettelegging
Se
En synsnedsettelse kan innebære alt fra å være helt blind til å være svaksynt. Disse elevene kan trenge tilrettelegging i skolehverdagen. Forhold som bør vurderes er
- tilrettelagte lysforhold (for eksempel gode kontraster, hindre motlys m.m.)
- fysisk tilrettelegging av omgivelsene
- behov for hjelpemidler for f.eks. å lese, å skrive, mobilitet og praktiske gjøremål
- behov for tilrettelagte læremidler
Les mer på temasidene om syn.
Høre
En hørselshemming kan innebære alt fra å være helt døv til å ha redusert hørsel. Disse elevene kan trenge tilrettelegging i skolehverdagen. Forhold som bør vurderes er
- akustikk og lydforhold
- lysforhold (f.eks. for å lette munnavlesing)
- plassering av eleven i arealet
- behov for hørselstekniske hjelpemidler
- behov for bruk av tegnspråktolk
- behov for tilrettelagte læremidler
For personale som jobber med elever som bruker tegnspråk, kan tegnbanken.no være en nyttig ressurs.
Les mer på temasidene om hørsel.
Kombinert syns- og hørselstap
Graden av syns- og hørselsnedsettelse varierer og dermed også behovet for tilrettelegging. Kombinert syns- og hørselshemmede elever har behov for tilrettelegging i skolehverdagen. Det kan være aktuelt å vurdere forhold beskrevet under “Se” og “Høre”. I tillegg vil det være svært viktig å kartlegge kommunikasjonsform. Et viktig element for tilrettelegging for disse elevene er å gi de nok tid. Blant annet kan innhenting av informasjon om omgivelsene være en krevende prosess.
Elever med nedsatt hørsel, syn eller kombinerte sansetap kan sammen med sine nærpersoner få råd, veiledning/opplæring og oppfølging av for eksempel spesialisthelsetjenesten, Statped og frivillige organisasjoner.
Aktuelle lenker:
- Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
- Statped.no
- E-læringskurset «Samhandling med personer med døvblindhet»
Kommunisere
Å kunne uttrykke seg og bli forstått er forutsetninger for å utvikle trygghet, selvstendighet og gode relasjoner med omgivelsene. For å sikre muligheten til kommunikasjon må en kartlegge elevens språklige kompetanse. I tillegg må det vurderes hvilke tekniske hjelpemidler som fungerer og om tolke- og ledsagerhjelp er hensiktsmessig (jmf. kombinert syns- og hørselstap).
Eksempler på kommunikasjonsmetoder kan være
- tale
- skrift
- tegnspråk
- tegn som støtte til tale
- bilder
- grafiske symboler
- konkrete objekter/symboler
- eller kombinasjoner av disse
Les mer på temasidene om kommunikasjon (ASK).
Arbeidsplassen
Skolen har ansvar for å tilrettelegge elevenes arbeidsplass. Dette dreier seg ofte om utforming av stol og pult. Skolens ansvar gjelder ordinært utstyr som for eksempel standard stol og pult. Skolen har også ansvar for standard utstyr med tilretteleggingsmuligheter. Dette kan for eksempel være høyderegulerbart bord, eller kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg. Hvis eleven har behov for tilrettelegging utover dette kan det være Folketrygdens ansvar, og det kan søkes om hjelpemidler fra NAV. Når hjelpemidler skal velges, er det viktig å kartlegge elevens funksjonsevne og hvilke oppgaver eleven har, og å se tilretteleggingen i sammenheng med dette.
Når det gjelder utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i skole og barnehage så er dette i all hovedsak et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar etter opplæringslova §§ 9-3 og 5-7, da dette defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak.
Det er også viktig å tenke tilrettelegging i hjemmet for leksearbeid. Skolen har ikke ansvar for tilrettelegging hjemme, så her har Folketrygden et større ansvar for tilrettelegging av for eksempel stol og bord. Utstyr som er spesielt utviklet med tanke på mennesker med funksjonsnedsettelse defineres som hjelpemidler. Det kan unntaksvis gis stønad til ordinært utstyr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere for en bestemt funksjonssvikt og ikke er vanlig å anskaffe uavhengig av funksjonshemming til det aktuelle formål.
Betjene datautstyr
For elever som ikke kan bruke vanlig tastatur, mus eller skjerm kan det gjøres tilrettelegginger. Eksempler på dette er:
- tastatur med fingerguide
- mus med ekstern bryter
- spesiallagde mus, for eksempel munnmus, hodemus og øyestyring
- spesialtastatur
- skjermtastatur med ordprediksjon
Hvis eleven trenger fast plassering av utstyret og standard festeanordninger ikke kan brukes, kan en stativløsning eller egnet feste spesiallages. Les mer om tilrettelegging for elever med motoriske vansker i denne artikkelen.
Planlegge og huske
Elektroniske kalender- og planleggingssystemer kan hjelpe eleven med å forstå tid samt å organisere dagens aktiviteter slik at dagen blir mer forutsigbar. Det finnes hjelpemidler med kalendersystemer som gjør det enkelt å lage oversiktlige planer, sjekklister og påminninger støttet av:
- tekst
- bilder
- grafiske symboler
- opplest tekst
- video
Det finnes også apper for smarttelefoner og nettbrett med kalendere og planleggingssystemer. Nyere smarttelefoner og nettbrett har dessuten standardfunksjoner og innstillingsmuligheter som kan være nyttige og enkle å ta i bruk for personer med funksjonshemming.
