Tilrettelegge arbeid ved ervervet hjerneskade

Praktisk informasjon og råd om tilrettelegging for deg som har kognitive utfordringer etter en ervervet hjerneskade/hodeskade.

Gå direkte til

• Troen på egen arbeidsprestasjon
• Valg av arbeidssted og arbeidsoppgaver
• Rutiner og vaner
• Trettbarhet
• Informasjon og kommunikasjon
• Kollegastøtte
• Tilrettelegging i arbeid

Det er mange med kognitive vansker som er i arbeid. Et godt samarbeid med arbeidsgiver og kolleger er viktig for å mestre arbeidsoppgaver og avklare forventninger. Trenger du andre støttespillere kan du snakke med fastlege, fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og rådgiver på NAV kontoret og på NAV Hjelpemiddelsentral.

Troen på egen arbeidsprestasjon

Å kunne bidra i arbeidslivet er viktig for mange. Noen vil ha variasjon og stadig nye utfordringer, andre trives med forutsigbare oppgaver. Noen vil jobbe alene og andre trives best når de jobber sammen med andre.

En ervervet hjerneskade kan påvirke deg på mange måter. Det er derfor viktig å reflektere over dine ressurser og begrensninger, ønsker og behov for hva du vil og kan gjøre.

Valg av arbeidssted og arbeidsoppgaver

Tilbake til tidligere jobb

Det er viktig å føle at arbeidet har en verdi, at du er motivert og mestrer det du gjør. Det er mange som kommer tilbake til tidligere jobb etter en rehabiliteringsperiode. Det kan være nødvendig å bruke tid på denne prosessen.

Arbeidsgiver og fagpersoner i NAV og helsevesenet er viktige samarbeidspartnere. De kan bistå med veiledning og hjelp slik at arbeidsoppgaver blir tilpasset deg og du får nødvendig tilrettelegging. Gradert arbeidstid i en periode kan være én måte å tilrettelegge på.

Søke ny jobb?

For å kunne ta gode valg er det viktig å ha kjennskap til arbeidssted og arbeidsoppgaver, egne ressurser og begrensninger. Er du student kan rådgivere på studiestedet være med på å gi gode råd og veiledning. Ditt NAV-kontor eller rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral, som har kompetanse om kognitive utfordringer og tilrettelegging, kan være gode støttespillere på veien til arbeid.

Lærling

Som lærling utdanner du deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. Skal du søke om læreplass kan du få veiledning og hjelp av rådgiver på din videregående skole og ved Fagopplæringskontoret i ditt fylke. Det er opp til hver enkelt bedrift å bestemme hvordan de rekrutterer lærlinger, om du skal sende en søknad, komme på intervju eller om de vil ha en telefonsamtale.

Arbeidsgiver, fagpersoner i NAV og helsevesenet, og Fagopplæringskontoret er viktige samarbeidspartnere for at læretiden skal bli best mulig. De kan bistå med veiledning og hjelp slik at arbeidsoppgaver blir tilpasset deg og du får nødvendig tilrettelegging og oppfølging.

Rutiner og vaner

Daglige rutiner og vaner er med på å skape forutsigbarhet og oversikt. Dette er spesielt viktig for deg med kognitive vansker. Gode vaner og rutiner gjelder ikke bare på arbeidsstedet, men også før jobb, underveis til jobb, etter arbeidstid og på fritiden.

Mange vil, etter en ervervet hjerneskade, oppleve økt trettbarhet (fatique) i varierende grad. Arbeid og aktivitetsnivå må tilpasses etter dette. For noen vil dette vare livet ut, mens andre kan oppleve bedring eller at det varierer. De fleste vil oppleve å bli sliten når man starter i jobb igjen.

Det kan derfor være nyttig å prøve ut hvor mye du kan jobbe. Å starte forsiktig er fornuftig. Du må ta hensyn til at dine krefter skal dekke behovet for å være til stede og ha energi til å ivareta hverdagslivet og nærpersoner (ektefelle/samboer, barn ol.). Strekker ikke tiden eller kreftene til, må du vurdere om du skal redusere arbeidstid/arbeidsoppgaver eller andre aktiviteter på fritiden.

Informasjon og kommunikasjon

Arbeidsgiver har behov for å vite om dine begrensinger, på lik linje med dine ressurser for å kunne tilrettelegge slik at du skal kunne gjøre jobben din, sikre felles forståelse og forventninger.

Kollegastøtte

Det kan være nyttig å ha en fast person på arbeidsplassen som du kan snakke med når du trenger det. Det er best å ha en person du er trygg på, en som viser forståelse og som ønsker å bidra. Det er viktig å avklare roller og forventninger, lage en plan for samarbeid, ha klar arbeidsfordeling og faste møtetidspunkt.

Mentor kan være et alternativ som tiltak. Dette er et tiltak hvor en kollega får økonomisk kompensasjon for å veilede deg i arbeidet.

Tilrettelegging i arbeid

Tilrettelegging er individuelt og må tilpasses deg og dine behov. Samtidig må arbeidsgiver ha mulighet til å imøtekomme dine behov. Samarbeid og dialog mellom deg og arbeidsgiver er det beste utgangspunktet for å oppnå god inkludering på et arbeidssted.

---

Kilde

Innholdet ovenfor er hentet fra heftet “I arbeid og høyere utdanning med kognitive vansker“.