Tilrettelegging for personer med kognitive vansker i arbeid

Kognisjon betyr erkjennelse og handler om hvordan hjernen mottar, bearbeider og uttrykker informasjon. Med kognitive vansker menes atferdsmessige, tankemessige og følelsesmessige forstyrrelser som følge av hjerneskade eller dysfunksjon i hjernen.

Det kan vise seg som vansker med hukommelse, konsentrasjon, språk, oppmerksomhet, planlegging, igangsetting, impulskontroll, rom-/retningsforståelse og utholdenhet.  

Årsaker og konsekvenser

Personer som har kognitive vansker er en sammensatt gruppe og det finnes mange ulike skader/sykdommer som kan føre til kognitiv svikt. Eksempler på tilstander som kan gi kognitive vansker er:

  • ulike hodeskader
  • epilepsi
  • hjernehinnebetennelse
  • hjernerystelse
  • hjerneslag
  • hjernesvulst
  • løsemiddelskade
  • multippel sklerose
  • autismespekterforstyrrelser
  • ADHD/ADD
  • tourettes syndrom
  • cerebral parese

Hvordan kognitive vansker kan påvirke arbeidsevnen: 

  • redusert utholdenhet 
  • motoriske vansker 
  • konsentrasjonsvansker 
  • hukommelsesvansker 
  • vansker med å planlegge og organisere 
  • vansker med oppmerksomhet (fokusert og delt) samt korrigering av egne feil 
  • redusert tempo 
  • varierende fremmøte og stabilitet 
  • evne til samarbeid 
  • væremåte/atferd 
  • nedsatt selvstendighet 
  • trivsel/integrering 
  • redusert innsikt 
  • vansker med å forstå og oppfatte sanseinntrykk 

Tilrettelegging

Personer med kognitive vansker kan ha nytte av følgende tilrettelegging: 

  • skriftlige støttesystemer (dagsplaner/ukeplaner/tidsplaner/ sjekklister)   
  • tydelig skriftlig dokumentasjon på hvordan arbeidsoppgavene skal utføres (starte, utføre, rekkefølge, avslutte) 
  • fast kontaktperson/fadder
  • klar struktur med hensyn til hvem som har ansvar for hva  
  • en og en oppgave om gangen, ikke flere samtidig  
  • unngå uforutsette hendelser/krav
  • begrense sosiale krav og personkontakter 
  • informere arbeidsgiver og kolleger som jobber nært personen  
  • forberede endringer
  • hjelp til å prioritere, særlig i overgangsfaser
  • forberede møter gjennom en klar skriftlig struktur og plan for hva som skal tas opp/drøftes  
  • skjerming mot faktorer som utløser trettbarhet, for eksempel støy, lysforhold, skjermarbeid eller å måtte forholde seg til mange mennesker 
  • unngå tidspress og stress, men ha tidsrammer som hjelp til å organisere tidsbruk 
  • klare tilbakemeldinger
  • opplæring/bistand en til en og ikke i gruppe   
  • arbeide redusert  

Eksempler

Illustrasjon: dame med lys blå genser og lyst hår

Anne glemmer ofte

For fire år siden var Anne i en sykkelulykke. Etter dette har hun opplevd utfordringer med trettbarhet og konsentrasjon. Arbeidsgiver og NAV Hjelpemiddelsentral har bidratt med tilrettelegging. Hun jobber seg gradvis tilbake til jobb og målet er å komme tilbake i 100% stilling.

Mer om Anne
Illustrasjon: dame med grønn genser og brunt hår

Marit har ADHD

Marit jobbet som pedagogisk leder i en barnehage. Hun har ADHD. Utfordringene hennes på jobb var å holde struktur samt støyende omgivelser. Etter en arbeidsavklaringsperiode ble det avklart at hun burde bytte til en mer egnet og tilrettelagt arbeidsplass.

Mer om Marit
Illustrasjon: mann med rød genser og gul lue

Harald har dysleksi

Praktisk arbeid som tømrer hadde i mange år fungert godt. De siste årene har flere av arbeidsoppgavene blitt mer administrative, noe som har blitt vanskelig for Harald. Informasjon til arbeidsgiver og tilrettelegging med enkle produkter førte til en bedre arbeidshverdag for Harald.

Mer om Harald