Karianne har nedsatt toleranse for lyd

Karianne har migrene. Støy er en trigger og en medvirkende årsak til at hun har hyppige migrene-anfall. Karianne er også ømfintlig for høye og skarpe lyder. Hun er førskolelærer og jobber som pedagogisk leder i en barnehage.  

Beskrivelse av situasjonen 

Om Karianne  
De siste årene har migreneanfallene økt i styrke og anfallene er hyppigere. Hun sover dårlig og er sliten.

I kombinasjon med et liv med mann og barn ble totalbelastningen for stor, og Karianne har nå hatt 100% sykefravær i en lengre periode. Hun er redd for å falle ut av arbeidslivet og ønsker å begynne å jobbe litt igjen. Målet er å komme tilbake til full jobb i barnehagen.  

Illustrasjon: kvinne med langt krøllete brunt hår og blå overdel

Arbeidsoppgaver 
Som pedagogisk leder har Karianne ansvar for planlegging, vurdering og utvikling av det pedagogiske arbeidet. Hun gjennomfører samlingsstund med de minste barna og førskoletrening med de eldste. Hun har overordnet ansvar for kontakten med foresatte, og tar derfor ofte imot barna om morgenen eller sørger for å være der når de slutter om ettermiddagen. 

Tidligere tiltak 
Den siste tiden har Karianne begynt å bruke hørselvern. Hun liker at lyder er dempet ned og opplever at hun blir mindre sliten av omgivelseslyd. Hun mener dette har resultert i færre migreneanfall. Fastlegen anbefaler at Karianne prøver ut hørselvern på jobb, og NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes for å undersøke muligheten for å søke om formstøpte hørselvern. 

Tiltak og løsninger 

For å få en god felles forståelse av Karianne sin situasjon og sammen se på muligheter, deltok hørselsrådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral i møter med Karianne, arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten. 

Siden hørselsfunksjonen til Karianne ikke hadde vært utredet, ble hun anbefalt å bli henvist til spesialisthelsetjenesten for audiologisk utredning. Hyppig bruk av hørselsvern kan føre til ytterligere sensitivisering. Lydømfintlighet kan i mange tilfeller behandles og det er viktig at Karianne får god veiledning slik at hun unngår økte plager. 

Lydmiljøet i barnehagen kom på dagsorden: Akustikkmåling viste behov for tiltak både mht. etterklang og støyreduserende tiltak som nye dørblad, tettelister enkelte steder og bedre isolasjon mellom noen rom. Alle ansatte ble oppfordret til å redusere støykilder, som f.eks. knotter under bord- og stolbein og begrense lydflyt mellom ulike aktiviteter. Å dele barna inn i mindre grupper gir roligere lek og stemmebruk inne. Utendørs tåler man mer av alt da lyd ikke reflekteres mellom vegger. 

Det ble anbefalt en gjennomgang av alle arbeidsoppgavene til Karianne, for å sørge for minst mulig støybelastning. Det var nødvendig å velge ut arbeidsoppgaver i den fasen hun skulle være i gradert sykemelding. I denne fasen ble førskoletrening prioritert fordi dette er en roligere barnegruppe og aktiviteten er enklere å styre mht. støy. 

Karianne bør ha mulighet for hyppige pauser, og hun bør ha mulighet for å trekke seg unna lyd når hun opplever at hun begynner å bli sliten. Hun fikk tilgang til et mer skjermet kontor som hun også kan bruke til arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon. Det ble gjort tilgjengelig et rom i nærheten av garderoben slik at Karianne kan ha nødvendige samtaler med barnas foresatte i levere og hente-situasjonene.  

Karianne kommer til å fortsette å jobbe redusert en stund fremover. Hun vil motta behandling for lydømfintligheten sin, og man bør deretter gradvis øke stillingen hennes for å se hvor stor arbeidsbelastning hun tåler.  

Hjelpemidler 

I Kariannes situasjon er det ikke aktuelt med utlån av hørselstekniske hjelpemidler.  

Det viktigste tiltaket var veiledning slik at Karianne fikk oppfølging for sin lydømfintlighet og at arbeidssituasjonen hennes ble bedre tilrettelagt i forhold til lyd.  

Kollegaene til Karianne har også meldt tilbake via leder at de støyreduserende tiltakene har vært svært positivt for både store og små menneskers hverdag i denne barnehagen.  

Hvem bidrar? 

  • Arbeidsgiver 
  • Hørselsrådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral 
  • ØNH-avdeling/Hørselssentral 
  • NAV-kontor 
  • Bedriftshelsetjeneste 

Veien videre 

Karianne tar direkte kontakt med rådgiveren ved NAV Hjelpemiddelsentral dersom hun trenger videre hjelp. Hun følges opp av lokalt NAV-kontor og arbeidsgiver. 

Les mer om nedsatt toleranse for lyd på temasider om hørsel.