Tegnspråk

Tegnspråk er et gestuelt-visuelt språk. Dette betyr at på tegnspråk må man bruke synlige bevegelser med hendene og andre deler av kroppen for å si noe, mens man må bruke synet for å forstå det som sies. Tegnspråk er ikke et vokalt-auditivt språk, fordi det ikke er et system av lyder som må uttales og høres. Tegnspråk gjengir begreper, følelser, tanker, meninger og hendelser gjennom hendenes form og bevegelse foran kroppen i kombinasjon med hodets og ansiktets uttrykk og bevegelser.

Norsk tegnspråk følger andre mønstre for oppbygging og kombinasjon av tegn enn ord- og setningsdannelsen i norsk talespråk. Mye av grammatikken uttrykkes med ansiktsbevegelser, munnbevegelser og ulike former for peking. Øyebrynsbruken i norsk tegnspråk fungerer på måter som kan minne om intonasjonen i norsk talespråk.

Tegnspråk oppstår og utvikler seg naturlig der det er behov for å kommunisere. Derfor er tegnspråk forskjellige fra land til land. Norsk tegnspråk har dialekter. Historisk oppsto dialektene i tilknytning til døveskolene. Dialektskillene er i ferd med å bli mindre. Samisk har ikke et eget tegnspråk og låner derfor tegn fra norsk tegnspråk.

Tegnspråk er mange døves førstespråk. For noen døve er norsk skriftspråk vanskelig, fordi norsk er deres andrespråk.

Tegnspråktolking er en tolkemetode der tolken oversetter norsk tegnspråk til norsk talespråk og omvendt.