Fire brukeres erfaringer med to ulike robotarmer

Av ergoterapeut Anne Kathrine Halvorsen.

Treleddet robotarm med gripefunksjon

Robotteknologi er i en rivende utvikling og brukes til stadig flere oppgaver i industri, omsorg og generelt i samfunnet. Det er derfor naturlig at robotteknologi også vil bli brukt i økende grad for avhjelping av funksjonshemming.

Bruk av robotarm kan bidra til økt selvstendighet. Samtidig er denne typen hjelpemidler krevende å bruke og kostbare å anskaffe. I 2012 tok NAV Hjelpemiddelsentral Telemark initiativ til et samarbeid med NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse for å øke kompetansen om formidling av robotarmer.

Hovedmålgruppa for flerleddet robotarm med gripefunksjon er personer med omfattende motoriske vansker hvor det å kunne håndtere og manipulere, utføre oppgaver og aktiviteter i rom og retning er vanskelig eller umulig. Primært kompenserer robotarmen for manglende hånd- og armfunksjon.

Brukererfaringer

For å få mer kunnskap om nytteverdien av en robotarm for aktuelle brukere, ble det innhentet erfaringer fra brukere som hadde tatt robotarm i bruk. Formidlingen av robotarm må alltid være basert på en individuell vurdering. Erfaring fra andre brukere kan imidlertid gi tips, idéer og hjelp til å vurdere hva som er hensiktsmessig for den enkelte.

Fire brukere av robotarm ble intervjuet om sine erfaringer og opplevelser med bruk av robotarm. Det dreier seg om to aktuelle robotarmtyper: Jaco og iARM. I tillegg til gripefunksjon/håndfunksjon har disse robotarmene tre ledd: skulder, albu, hånd.

Brukerne hadde anvendt robotarmen i henholdsvis to måneder, seks måneder (returnert), fire måneder og to og et halvt år på intervjutidspunktet.

Alle de fire brukerne har omfattende motoriske vansker på grunn av ulike typer ledd- og muskelsykdommer, tre voksne og ett barn. Alle brukte robotarmen montert på elektrisk rullestol.

Den ene voksne hadde returnert robotarmen da han var blitt dårligere. Han kunne ikke lenger kommunisere med stemmen og brukte øyestyring. De andre tre har tydelig tale. Barnet går i vanlig skole, en voksen er i arbeid på fulltid og en har verv som innebærer møter og kontorarbeid.

Alle informantene trenger omfattende hjelp til dagliglivets gjøremål, og for alle gjelder at robotarmens hovedformål er å kompensere for betydelige bevegelsesvansker. Tre av brukerne har/hadde Jaco robotarm. En hadde også prøvd iARM og en brukte iARM fortsatt.

Are, 11 år

Are går i vanlig skole. Han har en muskelsykdom og styrer robotarmen Jaco med den elektriske rullestolens joystick og en bryter. Han liker dataspill og spiller både alene og sammen med kamerater. Han kan betjene datamus dersom hans egen arm er i riktig posisjon. Armen kommer lett ut av stilling, og han må da få hjelp til å posisjonere armen. I søknaden til hjelpemiddelsentralen står det: «Nå som det er sommerferie og mor er hjemme med Are, blir denne posisjoneringen gjort av mor 20-30 ganger i timen om han sitter på PC og skal skrive/spille.» Et hovedønske var at Are selv skulle kunne plassere sin egen arm ved hjelp av robotarmen.

Det Are likte best å bruke robotarmen til var:

  • Leke med hunden: Løfter tennisball opp fra gulvet og legger i hånda med robotarmen. Da kan Are kaste ballen og hunden løper etter den/henter den med mer.
  • Spille Playstation: Betjener knapper direkte med robotarmen som han ellers ikke når fram til.

I tillegg bruker han blant annet robotarmen til:

  • Løfte et glass vann, slik at han kan drikke fra det med sugerør.
  • Åpne dører, flytte trillebord.
  • Plassere sin høyre arm slik at han klarer å bruke den til ulike formål som å betjene datamus eller få hånd i kasteposisjon.
  • Strekke armen, og lindre korsett-gnag.
  • Støtte hodet.

Are gir tydelig uttrykk for at han er fornøyd med å ha robotarmen og de mulighetene den gir.

Noen forbedringer kunne han ønske seg:

  • «Litt mer flytende bevegelser, litt mer avansert hadde ikke vært så dumt.»
  • «Skulle sluppet å trykke så mange ganger. Jeg er sliten i hodet av å gjøre sånn: trykke, så jeg må trykke fortere».
  • Når mor sier: «Jeg vet at jeg ville syntes at det gikk fryktelig seint. Man må ha tålmodighet. Alle de funksjonene man må gjennom for at den skal gjøre…», sier Are: «Det bryr jeg meg ikke om»
  • Are nevner at robotarmen burde kunnet kaste også. Det hadde jo gjort det mye lettere å leke med hunden.
  • Mor ønsker mer av ekstrautstyr enn det som allerede er med: kniv, skje og gaffel.
  • Mor ønsker tilleggsutstyr og ideer for bruken, for eksempel en kasse til å ha skolesekken i så den hadde holdt seg åpen. Da blir det mulig å ta opp blant annet skolebøker.
Bård, 30-årene

Bård har en nevrologisk sykdom. På intervjutidspunktet hadde han returnert Jaco fordi hans tilstand var blitt forverret. Han er den eneste av informantene som ikke brukte vanlig tale. Han skrev det han ville si med øyestyring på en datamaskin. Bård ønsket, ved hjelp av robotarmen, å bli mer selvstendig og uavhengig. Han skulle kunne utføre ulike oppgaver selv.

Det viktigste Bård brukte robotarmen til var:

  • Klø seg
  • Drikke når han ville
  • Spise
  • Hente ting
  • Leke med barna sine: Bamser, klosser, spille spill
  • Gi generell uavhengighetsfølelse

I tillegg har han brukt robotarmen til:

  • Åpne dører
  • Plukke epler
  • Barbering
  • Av og på med solbriller og skyggelue
  • Hente varer i butikkhyller
  • Holde bøker eller andre ting å lese
  • Holde kart i byer og mer

Bård sier at robotarmen fungerte som forventet, men med noe lavere hastighet og kraft. Den var driftssikker og utførte handlingene forutsigbart og presist. Han hadde god kontroll på styringen. På pluss-siden bemerker han også: «Trekker lite strøm. Ingen problemer mot stolen»

Han sier at robotarm må være et kjempebra hjelpemiddel for en med stabil funksjonshemning. Han opplevde at han «endelig lærte noe nytt», men så ble han dårligere og kunne ikke utføre oppgavene likevel. Hadde han hatt bedre helse, ville han ikke ha levert den tilbake, heller ikke om robotarmen hadde kunnet blikkstyres.

Av forbedringer ønsket Bård:

  • «Savnet hurtigere bevegelse av selve armen og et raskere styresystem»… «Ønsker at den var sterkere, øker bruksområdet».
  • «Jeg ville også at det skulle være lettere å skifte mellom arm og kjøring, ofte skulle jeg kjøre og hente noe for å bruke et annet sted, mange trykk».
  • «Måtte ha hjelp til å slå på».
  • «I søknaden har jeg beskrevet alle trykk for å hente et glass vann detaljert for hver handling».
  • Angående tilrettelegging av gjenstander sier han: «Det meste lages med litt tape, for å få dem tykkere». «De tunge, glatte er vanskelige».
Cecilie, cirka 60 år

Cecilie har en sjelden funksjonshemming, sammenlignbar med muskelsykdom. På intervjutidspunktet hadde hun brukt Jaco i cirka ni måneder.

Cecilie bruker robotarmen blant annet når hun er på kafé eller pub. Hun handler selv kaffe, pizza, is med mer, og tar imot med robotarmen. Hun demonstrerer for oss at hun løfter flasken og drikker, samt at hun spiser is. Hun sier at robotarmen innfrir som forventet. Firmaet var opptatt av tilhørende kniv og gaffel. For henne fungerer det best å bruke grepet direkte. Hun får klippet til engangshanske for å beskytte armens fingre.

Hun er opptatt av plassering og tilrettelegging for å få brukt robotarmen etter sine ønsker. Hun sier at det er fullt mulig å spise middag med den, men til dette bruker hun nå assistent. Hun kan klø seg og nevner: «Veldig OK å få feid vekk fluene som setter seg i ansiktet og bare det å ta den fingeren her og klø – det får jeg ikke gjort ellers.» Hun sier at det også er fullt mulig å spille sjakk og ludo med høye brikker.

Hun har montert robotarmen på rullestolen som brukes mest ute, men hun har planer om å få en mindre plasskrevende løsning enn nåværende omgivelseskontrollsystem på inne-rullestolen. Hun kan da få frigjort plass så hun også, etter planen, kan bruke robotarmen på denne. Hennes klare preferanser for Jaco skyldes blant annet brukergrensesnittet i måten den ble styrt på, at den er mindre enn iARM og at den ikke måtte tas av rullestolen under frakt i bil. Hun opplever Jaco mer som sin egen arm og mer intuitiv.

Når det gjelder forbedringer, ønsker Cecilie at:

  • At det blir produsert tynne engangshansker dedikert til robotarmen, til bruk direkte ved spising. Dette vil beskytte robotarmens fingerledd og også være bra av hygieniske årsaker. Hun får nå klippet til vanlige engangshansker som assistentene trer på robotarmen.
  • Når hun styrer robotarmen med joystick på den elektriske rullestolen, må hun ut av rullestolprogrammet for å bruke robotarmen.
  • Hun ønsker tilrettelegging slik at hun også kan bruke robotarmen på inne-rullestolen.
Elin, cirka 40 år

Elin har en sykdom som gir stive ledd og som har medført kontrakturer i flere ledd i armer og ben, samt redusert muskelmasse og muskelstyrke. På tross av albuer i strekkstilling og håndledd med uttalte feilstillinger, kan hun betjene en joystick. Hun er den eneste av informantene som bruker iARM.

Elin tenkte i forkant at robotarm kunne kompensere for sterkt nedsatt armfunksjon. Hun oppgir at robotarmen svarer til forventningene. Hun synes alt hun bruker robotarmen til er like viktig. Det er: «spising, drikking, plukke opp ting fra gulvet, hente ting, mate hunder, åpne dører, trykke på heisknapp, klø meg på nesa, og så videre». Hun tester stadig ut nye bruksområder og hun sier: «bare fantasien setter en stopper».

Elin sier at hun egentlig ikke har forslag til tekniske forbedringer av iARM. iARM er valgt på grunn av større bevegelsesområde enn Jaco. Hun skriver at funksjonaliteten er god: «Den gjør som den får beskjed om».

Oppsummering

Bruksområder
  • primære oppgaver som å drikke og spise
  • kroppsnære oppgaver som å klø seg, løfte sin egen arm eller støtte hodet
  • kreative oppgaver som innebærer lek og oppfinnsomhet

Robotarmen gir brukerne muligheter til å delta på flere arenaer: både på skole og i arbeidslivet, i fritidsaktiviteter og ellers i det offentlige rom.

Våre informanter lærte den første bruken av robotarmen forholdsvis raskt, en ukes tid ble antydet.

Robotarmen gir mulighet for brukeren til selv å finne nye løsninger og bruksområder som passer den enkelte.

Robotarmen er et nyttig hjelpemiddel for å håndtere og støtte egen kropp på ulike måter.

De aktuelle robotarmene viste seg å være solide og fungerte forutsigbart.

Å betjene en robotarm krever mange operasjoner/trinn/bryterklikk. Spesielt å skanne gjennom menyen/displayet er tidkrevende.

Robotarmene har muligheter for innstilling til ulike hastigheter. Både Are og Bård ønsker at robotarmen skal kunne bevege seg raskere.

At Bård måtte ha hjelp til å slå på selve robotarmen, er noe som klart burde la seg løse. Det er også et ubesvart spørsmål om betjeningen i større grad lar seg forenkle, gjøres raskere og tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Kan for eksempel robotarm brukes av en person som kun bruker blikkstyring?

Brukerne har ulike behov for tilrettelegging. Mor til Are ønsket ideer for bruken og mer av verktøy som skje og gaffel. Cecilie foretrakk å bruke robotarmens fingre direkte fremfor tilhørende spiseredskap. Bård sier at det meste ble ordnet med litt tape.

Vurderinger

Behovet vurderes ut ifra hvilke oppgaver som er tenkt løst med robotarmen. Hva skal brukeren oppnå? I den sammenheng kommer vurderingen om at det finnes andre og enklere løsninger. Sikkerhetsaspektet må også med i vurderingen. Når brukeren har fått robotarmen starter en prosess hvor bruksområdet kan utvides.

Spørsmålet om andre løsninger eller enklere tilrettelegging kan løse problemene, er nødvendig å stille seg. En god utredning og utprøving er derfor viktig for å kunne velge løsninger

Målet med intervjuene var å få kunnskap om hvorvidt de aktuelle brukerne opplevde robotarmen som funksjonell og om den svarte til deres forventninger. Det kom tydelig fram at informantene verdsatte robotarmen. Vi hadde forventet større frustrasjon over at det kan ta lang tid og være strevsomt å utføre handlinger. Selve prosessen med å få robotarmen kunne også oppleves som belastende i seg selv. Alle våre informanter svarte ubetinget at nytteverdien av robotarmen var verdt strevet.

Vi ser at endringen fra det å trenge hjelp til nesten alt til å kunne utføre oppgaver selvstendig gjør en stor forskjell for den det gjelder. I tillegg til at økt mulighet til å utføre handlinger selv har stor egenverdi, har økt grad av selvstendighet stor psykisk verdi.