Posisjonering i et 24-timers perspektiv for å forebygge feilstillinger

Morten Flatebo Bevegelse, Dagligliv og fritid, Verktøy

Ved å fokusere på hele døgnet og de ulike stillingene kroppen befinner seg i, først da kan man forvente en positiv utvikling hva skjevstillinger angår. Resultatet kan ha betydning for livskvalitet.

Av fysioterapeut Åse Seljebu og fysioterapeut Jonas Aleksander Henriksen.

Begrepet “Posisjonering i et 24-timers perspektiv” oppstod i England for over 20 år siden. Foregangspersoner har vært Pauline Pope og Liz og John Goldsmith. Posisjonering i et 24-timers perspektiv tar hensyn til alle døgnets timer for å forebygge feilstillinger hos personer med nedsatt egenbevegelse, og kombineres med postural kontroll i liggende, sittende og stående, i tillegg til behandling.  Posisjonering skal begynne så tidlig som mulig og er i utgangspunktet beskrevet for barn, men det har også vist seg å være svært nyttig for unge og voksne.

I 2010 gjennomførte sitte- og posisjoneringsteamet ved NAV Hjelpemiddelsentral Troms et erfaringsbasert prosjekt som gav oss kunnskap om hvordan kartlegge muskel- og skjelettdeformiteter, samt erfaring med hvordan posisjonere for å forebygge og/eller hindre videreutvikling av skjevstillinger.

Bakgrunnen for prosjektet og denne artikkelen er å holde fokus på og jobbe kontinuerlig med forebygging av feilstillinger. For å arbeide seriøst med dette viktige området, må posisjonering i et 24-timers perspektiv med fokus på ryggliggende stilling alltid være dagens tema.

Kjennetegn og utfordringer

Barn med cp, personer med traumer og personer med hjerneslag har mange utfordringer i forhold til symmetri i sittende, stående og liggende. Denne gruppen har ofte nedsatt egenbevegelse, og er derfor i faresonen for å utvikle skjevstillinger i brystkasse, bekken og ben. I tillegg har personer med nevrologiske lidelser ofte høy muskelspenning i sittende og stående, noe som kan vanskeliggjøre en god posisjonering. I liggende stilling ses ofte en lavere muskelspenning.

Når personer med nedsatt egenbevegelse i løpet av dagen tilbringer mange timer i sittende stilling, kan dette påvirke kroppsholdningen. Første tegn er ofte utvikling av kontrakturer i hofter og knær, noe som har betydning for liggestillingen. I liggende stilling inntar personen gjerne en foretrukket stilling/vanestilling på grunn av kontrakturer. Ved å innta denne stillingen over tid, forsterkes skjevstillingene.

Hvis en person med kontrakturer i hofter og knær inntar ryggliggende stilling, uten noen form for støtte av bena, vil tyngdekraftens påvirkning føre til at bena søker mot underlaget for å få støtte. Enten faller bena ut mot sidene (froskestilling) eller så krysser de hverandre (saksestilling). I de fleste tilfeller faller bena samlet til en av sidene (windswept), noe som på sikt er svært uheldig.

Windswept ryggliggende stilling påvirker brystkassens fasong. Over tid vil en se at brystbenet og ryggsøylen ikke lengre står vertikalt i linje på hverandre, og det oppstår asymmetri i brystkassen.

Hvis en person med windswept ligger på magen, vil bena falle mot høyre eller venstre og baken i motsatt retning, og skjevstillingene forsterkes. Generelt vil man se at en vedvarende mageliggende stilling fører til flat brystkasse på grunn av ryggsøylens tyngde (6-8 kg) på de mer deformerbare ribbene. Dette vil ha en negativ påvirkning på indre organer.

Ofte ser vi at personer med kontrakturer i knær og hofter foretrekker sideliggende stilling noe som fører til at kontrakturer i knær og hofter forsterkes. Sideliggende stilling fører også til at brystkassens fasong blir påvirket. Brystkassen vil over tid få en spissere form på grunn av tyngdekraftens påvirkning.

Kartlegging

Skjevstillinger er ofte sammensatte og kan være vanskelig å bedømme ved første øyekast. Det er derfor viktig med en grundig anamnese etterfulgt av en klinisk undersøkelse for å avdekke ressurser og utfordringer i personens liv.

I undersøkelsen benyttes forskjellige måleverktøy som gir oss objektive mål av feilstillinger. Aktuelle måleverktøy er

  • Xsensor trykkmålingsmatte (X3)
  • Anatomical Measuring Instrument (AMI)
  • pulsoximeter
  • målebånd og
  • fotoapparat

Måleresultatene danner grunnlaget for posisjoneringsforslaget i ryggliggende stilling.

X3 avdekker brukers understøttelsesflate og trykk mot underlaget. AMI avdekker bekkenets posisjon, skjevstillinger i- og fasong av brystkassen, og bevegelsesutslag i hofteleddene. Pulsoximeter avdekker personens oksygenmetning i blodet og puls. Målebånd er en enkel måte å avdekke asymmetri i brystkassen. Fotoapparat gir et øyeblikksbilde av skjevstillingen, som er veldig visuelt når man sammenligner det opp mot den posisjonerte stillingen.

Implementering

Vår erfaring er at ryggliggende posisjonering er den stillingen hvor det lettest oppnås symmetri, og som kan inntas over flere timer for å forebygge og/eller hindre videreutvikling av skjevstillinger. Ved å tilby en skånsom og komfortabel posisjonering der det tas hensyn til personens ytterstilling av ledd, vil tilnærmingen være gjennomførbar.

For å lykkes med posisjonering i et 24-timers perspektiv, må et godt teamarbeid være på plass. Personene nærmest bruker må inkluderes i prosessen med undersøkelse og løsningsforslag. Dette vil gi økt forståelse og eierskap til posisjoneringen. Hovedbudskapet er at feilstillinger oppstår over tid, og skal man forebygge og/eller hindre videreutvikling av skjevstillinger, kreves det kontinuitet i arbeidet.

Ved å arbeide på denne måten er vår erfaring at dette gir denne brukergruppen en bedre forutsetning for aktivitet i dagliglivet, mindre behov for avanserte hjelpemidler, økt selvstendighet, mindre smerter og ubehag, bedre søvn og økt energiøkonomisering. Summen av dette er økt livskvalitet.