Planlegging av omsorgsboliger

Morten Flatebo Bolig og bygninger

Ved Husbankens finansiering av omsorgsboliger med investeringstilskudd stilles det krav utover kravene i TEK 10 i Plan- og bygningsloven fordi bygningen skal være planlagt med tanke på bevegelseshemmede og orienteringshemmede (krav til universell utforming etter NS 11001 del 2), og at bygningen skal vare arbeidsplass (som er et krav fra Arbeidstilsynet).

Husbanken har et eget regelverk for omsorgsboliger som det søkes investeringstilskudd til. Se husbanken.no og veileder for utforming av omsorgsboliger «Rom for trygghet og omsorg».

NAV presenterer her noen anbefalinger på bakgrunn av erfaringer med vårt arbeid med tilrettelegging for eldre og funksjonshemmede. Det er noen presiserende og supplerende momenter til Husbankens krav og anbefalinger. Det er sannsynlig at omsorgsboliger vil bli bebodd av personer med behov for hjelpemidler og hjelpere. De fleste av våre anbefalinger er også krav og anbefalinger som Husbanken stiller til omsorgsboliger.

Det er mest naturlig å tilrettelegge for rullatorer og rullestoler. Det er også grunn til å anta at beboerne kan ha andre funksjonshemninger som nedsatt syn og hørsel, redusert muskelkraft, dårlig koordinering og kognitive vanskeligheter. Noen kan få en bevegelseshemning som medfører at de har behov for hjelp til personlig stell og pleie og til forflytning inne i leiligheten. Det kan medføre behov for mer plass til hjelpere, hjelpemidler, personløfter, spyl- og tørk toalett og behov for en egnet dusj- eller bad-løsning. Det kan bli nødvendig å planlegge automatiske funksjoner, varsling og toveiskommunikasjon med hjelpere for personer som faller eller selv ikke kan ivareta elementære oppgaver i leiligheten.

Lokalisering og planløsning

For lokalisering og planløsning av omsorgsboliger gir Husbanken detaljerte råd og anvisninger. Omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svik. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal.

Svalgangsløsninger, der beboere må gjennom mange ganger og dører for å komme til leiligheten sin, egner seg ikke for bevegelseshemmede. Veier og korridorer til og i bygningen skal være uten hindringer.

Soverom og bad bør ligge i tilknytning til hverandre. Mulighet for montering av takheis bør vises på plantegningen.

I alle rom skal det være snuareal/ plass for sirkel med diameter 150 cm, 160 cm for brukere av elektrisk rullestol. Snusirkel skal ikke overlappe dørslag eller faste møbler.

Gang- og transportveier (korridorer)

Korridorbredden bør være minst 150 cm. Der det vil være behov for at to rullestoler kan passere hverandre, anbefales en korridorbredde på minst 180 cm.

Heis

I plan og bygningsloven er det krav til heis.

Trapper

Etasjetrapper må være oppdelt av repos og trappeløp må være rette. Trappeneser må være merket med kontrastfarger og ha gelender på begge sider.

Dører

Inngangsdører og dører til terrasse/uteplass må ha en fri lysåpning på minst 86 cm (10M-dør). Fri lysåpning på innvendige dører med terskel skal være minst 86 cm. Fri lysåpning på innvendige dører uten terskel skal være minst 76 cm (9M –dør).

Det skal være fri sideplass på 50 cm ved låskant på hengselsiden og 30 cm på karmsiden, målt fra lysåpningen.

Skyvedører skal ha 30 cm fri sideplass ved alle fire sidene av døra, målt fra lysåpning.

Minimum betjeningsareal ved hoveddør/inngangsdør bør være en sirkel med diameter på 150 cm utenfor det arealet som dørens slagradius krever.

Det skal ikke være nivåforskjell på innsiden og yttersiden av ytterdøren. Det bør være en helt terskelfri adkomst. Hvis det likevel skal benyttes en terskel, skal denne være avfaset og maksimalt 1,5 cm høy. Det bør være minst mulig nivåforskjell.

Brukes dobbeltdør må minst det ene dørbladet ha denne åpningsbredden.

Dører skal være lette å åpne. Manuelt betjente dører, også de med pumpe, bør kunne betjenes med en kraft på høyst 2 kg (20N). Tyngre dører, som for eksempel hovedinngangsdør til bygningen, bør ha automatisk åpning. Se anbefaling i veileder til teknisk forskrift § 10-21, Inngang til bygning, angående automatisk åpning og skyvedør.

Trykknapp eller liknende for å betjene automatiske dører må plasseres utenfor dørens åpningsareal, i en høyde mellom 90-120 cm over gulv eller terreng og minimum 50 cm fra innvendig hjørne.

Det bør være god belysning og kontrastmerking av både hovedinngangsdør og entrédør.

Inngangspartiet

Alle boliger med universell utforming, inkludert omsorgsboliger, har krav til trinnfri adkomst til bygningen.

Vannrett areal foran døren er nødvendig for å få plass til rullestol.

Stigningen frem til hovedinngangsdøren skal ikke være brattere enn 1:20, med repos på 150 x 150cm (hvileplass med snuareal) mellom hver 60 cm høydeforskjell.

Entré

I boliger som planlegges for personer med store rullestoler og omfattende behov for assistanse bør det tas hensyn til

  • behov for plass til av- og påkledning både for beboer og hjelper
  • nødvendig plass for rullestol eller rullator og plass til overflytting fra en rullestol til en annen
  • om parkeringsareal for hjelpemidler eventuelt kan være i nærliggende rom. For parkering av uterullestoler kan det benyttes utebod/garasje direkte tilknyttet overdekket inngang. Dersom det er en vanlig gang utenfor leiligheten, bør denne ha plass til å parkere rullestol og stikkontakt for lading av batteri.

Stue

Det skal være god manøvreringsplass i stuen for rullestolbruker. Det skal være plass til sofagruppe, reol, fjernsyn og spiseplass til fire personer enten i stue eller kjøkken.

Pipe/ildsted skal plasseres slik at framkommeligheten ikke hindres.

Planløsning mellom stue og terrasse må være slik at det er lett å manøvrere en rullestol.

Verandadør bør være slagdør med vanlig ytterdørskvalitet. Det muliggjør installering av automatisk døråpner.

Soverom

Det skal være plass til selvhjulpenhet og plass til hjelper ved økt pleiebehov. Det bør være plass til en mobil personløfter, plass til snusirkel for rullestol og det er behov for flere strømuttak i rekkehøyde (mellom 90-120 vm over gulvet).

Hvis omsorgsboliger planlegges med parseng da må sengen ha minimum friplass ved fotenden på 80-90 cm, på den ene langsiden minimum 150 cm og på den andre langsiden minimum 80 cm.  Elektrisk seng krever større plass enn andre senger, med liggelengde 200 cm og ytre mål 215 cm.

Enten på soverom eller i stua skal det være plass for seng i pleiestilling: 150 cm fri plass for snusirkel på langsider av sengen og passasje på 140 cm ved sengeenden. Standard mål for en pleieseng er opp til 100 x 220 cm.

I boliger for personer som bruker store forflytningshjelpemidler må arealet i soverommet være større.

Skap og vindu skal være tilgjengelig for rullestolsbruker. Det kan derfor være behov for noe større plass for dem som bruker store rullestoler. Garderobeskap bør ha skyvedører.

Ved bruk av flere hjelpemidler som bruker strøm, er det behov for tilstrekkelig antall strømuttak i rekkehøyde. Lysbrytere skal være i rekkehøyde.

Noen brukere har behov for personløftere i soverom og på badet. Personløfterne kan enten benyttes til å løfte bruker fra seng til stol inne på soverommet eller fra soverommet til bad/toalett. Personløftere er et løftehjelpemiddel. Til  forflytning bør det benyttes rullestol eller dusjstol.

Det finnes takmonterte- og veggmonterte personløftere som festes i bygningskroppen. I tillegg finnes det mobile personløftere, som trilles på hjul på gulvet. Alle disse tre løsningene har sine fordeler og ulemper.

For både takmonterte- og veggmonterte personløftere må det være tilstrekkelig takhøyde i rommet til å løfte bruker. Takhøyden bør være mellom 2.4 meter og 2.7 meter i det området hvor takmonterte- eller veggmonterte personløftere skal benyttes.

Planlegges boligen for veggmonterte – eller takmonterte personløftere mellom soverom og bad kan man benytte overkroking dvs. flytte oppheng fra skinne på soverommet til en skinne på badet. Det må være tilstrekkelig takhøyde til å få løftet bruker og skinnene må plasseres så nærme hverandre på hver side av døren at overkroking er mulig. Dørene trenger ikke å gå opp til taket, men den må være minst 2.1 meter høy for at det skal bli tilstrekkelig løftehøyde. Dørbredden må være minimum 90 cm.

Det er flere momenter som har betydning ved valg av personløfter som f.eks. funksjonalitet, drift, vedlikehold, inngrep i bygningskroppen, segl som løfter bruker, estetikk m.m.. Derfor anbefales det å kontakte kommunal ergoterapeut og hjelpemiddelsentralen før man velger løsning.

For personer som må tilbringe mye tid i sengen, kan det være aktuelt med to-fløyet skyvedør mellom soverom og stue, for å kunne trille sengen mellom de to rommene.

Bad/toalett

Det skal være plass for to hjelpere ved alle badfunksjoner (toalett, servant og dusj).

I boliger for personer som bruker store hjelpemidler, for eksempel stellebenk og dusjtralle, må arealet i bad/toalett være større.

Toalettet må ha minst 90 cm fri plass på hver side av toalettet (110 cm hvis sideplass kombineres med dusjareal) og det må være 20 cm fra vegg til bakere cisternekant.  Dette på grunn av plass til hjelper og at sideveis forflytning til toalett er enklere hvis stolen står ved siden av toalettet. Det bør være snusirkel til rullestol i front av toalettet.

Plassering og valg av type toalett har betydning for valg av hjelpemidler, for eksempel toalettstol. Veggmontert- og gulvmontert toalett har forskjellige kvaliteter og funksjonalitet.

Servanten skal ha 20 cm sideplass på den ene siden og 60 cm hjelpeareal på den andre siden, Forkanten av servanten bør være minst 50 cm fra veggen bak slik at det blir plass til fotstøttene til rullestolen og føttene til bruker under servanten. Vannlåsen må ikke være i veien. Det må heller ikke være skap under servanten.

Ved montering av servant kreves det oftest ekstra forsterkning i veggen, fordi beboeren må kunne støtte seg til servanten. Forsterkning i vegg gjelder også ved montering av hev- og senkbar servant. Når det er aktuelt med hev- og senkbar servant, må uttak til vann og avløp ikke plasseres over 30 cm fra gulvet. I dusjområdet må det planlegges plass til dusjstol og hjelper.

Dusjareal skal være minimum 110 x 140 cm. Dusjnisje må være uten kanter og med fall. Det skal være muligheter for å montere håndtak på vegg for støtte i dusjen.

Bad/toalett må ha tilstrekkelig areal og antall strømuttak, brede nok dører og være terskelfritt. Det er behov for spikerfeste/skrufeste i vegg for montering av hjelpemidler.

Vegger ved toalett og dusj bør ha spikerslag for feste av blant annet støttehåndtak og dusjsete. Her anbefales vannfast kryssfiner (25 mm) på reisverk av tre, i stedet for bare gipsplate. Støttehåndtak med sugekopper anbefales ikke.

For montering av takmontert personløfter mellom bad og soverom bør toalettet plasseres motstående til døren fra soverommet.

Det bør være plass til vaskemaskin og tørketrommel ved siden av hverandre, ikke søylemontasje. Hvis vaskemaskin og tørketrommel har frontåpning bør de få en høyere plassering enn på gulvet. Ved plassering av utstyr bør en i tillegg vurdere mulighet for ekstra skap og hyller.

Kjøkken

I noen omsorgsboliger har beboer tilgang til kjøkken. Kjøkken bør kunne gjøres egnet for både stående og sittende. Ved å montere elementer som kan tilpasses den enkelte beboer, unngår en å måtte endre konstruksjon av vegger eller installasjoner til elektrisitet og vann.

Fri gulvplass betyr minimum snusirkel på diameter 150 cm.

Kjøkkenet må ha gode tilpasningsmuligheter. Det betyr blant annet arbeidsbenk med bredde 80 cm, som gjør det mulig å komme innunder dersom skuffer eller underskap fjernes.

Individuell tilrettelegging i form av elektrisk høyderegulering av benk og overskap krever tilstrekkelig antall og riktig plasserte strømpunkter og forsterkning i vegg. Forsterkningen kan for eksempel være kryssfinerplater (25 mm) på reisverk av tre.

Omgivelseskontroll

Omgivelseskontroll er en fellesbetegnelse for automatikk som styrer blant annet åpning og lukking av dører og vinduer, styring av porttelefonanlegg, styring av elektrisk lys og sol-/lysskjerming.

I løsninger hvor i prinsippet alt kan styres elektronisk, er all installasjon frem til og med stikkontakt byggherrens ansvar fordi elektronikken som regel styrer mer enn hjelpemidler som faller inn under folketrygdens ansvarsområde.

Med tanke på framtidig montering av omgivelseskontroll bør:

  • strømpunkter installeres over dører og vinduer for nærhet til utstyret, og må ikke plasseres ved gulvet. Hjelpemiddelsentralen kan påvise hvor strømpunktene skal være.
  • spikerslag monteres over alle dører hvor det kan være aktuelt å montere automatiske døråpnere, blant annet over hovedinngangsdør, entrédør og balkongdør.

Tilgjengelighet i fellesareal

I byggteknisk forskrift (TEK10) stilles det krav til dimensjonering av fellesareal og kommunikasjonsveier i boligbygg. Alle fellesarealer i bygget skal være tilgjengelig for beboerne. Det inkluderer tilgang til garasje, boder, søppelrom, heis, hage m.m. Dører til fellesareal skal ha automatisk døråpner. Utbygger har ansvar for dørautomatikk helt frem til leilighetsdør.

Belysning i bolig

Beboere i omsorgsboliger har ofte behov for ekstra god belysning, gode kontraster og annen tilrettelegging fordi synet blir svekket med alderen og på grunn av aldersrelaterte øyesykdommer. Det er en fordel både for beboere og byggherre dersom det tas hensyn til mennesker med svekket syn allerede i planleggingen av omsorgsboligen. Les mer om belysning i bolig.