Smilende elever ved en pultrekke (Foto: colourbox.com)

Overgang til høyere utdanning for syns- og hørselshemmede elever

Morten Flatebo Arbeid og utdanning, Hørsel, Publikasjon, Syn

Å starte på en høyere utdanning kan være en stor forandring i livet. Har man en syns- eller hørselshemming bruker man mer krefter på de tingene som andre opplever som gøy og spennende eller tar for gitt. Spesielt det første semesteret kan by på mange utfordringer. Rådgiverne ved skolen kan bidra til at eleven er bedre forberedt ved overgangen til høyere utdanning.

Av Anke Wadenpohl Imsen, Berte Eidsvåg Eldevik og Marianne Orvik

Mange funksjonshemmede elever er ikke klar over hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes. Samtidig vil en del elever ikke skille seg ut. Det kan føre til at de går gjennom grunnskolen og videregående opplæring uten nødvendig tilrettelegging og sliter mer enn nødvendig. Dette kan bli en lite holdbar situasjon under høyere utdanning. Når overgangen planlegges godt i løpet av VG3, kan man unngå mange fallgruver og dermed sikre at eleven har bedre forutsetninger for å fullføre studieløpet.

Studievalg

Utdanning er den mest avgjørende faktoren for om personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid, og det har langt større betydning for denne gruppen enn det har for andre (St. meld. Nr. 40 2002-2003, NOU 2001:22). Hvilke erfaringer man har med seg, på hvilken måte man har blitt møtt med sin synshemming/hørselshemming, i hvilken grad man selv har akseptert funksjonshemmingen og hvordan man mestrer den, påvirker hvordan man ser på seg selv og sine muligheter for utdanning og arbeid. Dette vil også påvirke hvordan man vil håndtere det å gjennomføre en utdanning. Vi anser derfor dette som viktige temaer i en yrkesveiledning. Her er det viktig at man finner den riktige balansen: å få fram drømmer, ressurser og muligheter, samtidig som man ser på hva som er realistisk og hvilke begrensninger det er mulig å tilrettelegge for.

Når man skal bestemme seg for en studieretning er det viktig å kartlegge grundig hva utdanningen består av. Er den gjennomførbar når det gjelder opptakskrav, læringsmål/-krav (teori/praksis), pensum, undervisnings- og evalueringsformer? Likeledes er det viktig å undersøke hva et yrke innebærer av arbeidsoppgaver, forventninger og krav. Sentrale problemstillinger kan være: er det oppgaver som stiller store krav til syn/hørsel, er det mulig å løse dette med tilrettelegging, hvem kan bistå med tilrettelegging og hvilke rettigheter har man?

I yrkesveiledning ved NAV Hjelpemiddelsentral brukes ulike karriereveiledningsverktøy. Mange verktøy baserer seg på en type test som gjennomføres på egenhånd på en pc som skal gi grunnlag for den videre veiledningen. For døve kan språket i noen av verktøyene være for komplisert. Vi har derfor erfart at det er mest hensiktsmessig at de gjennomfører den digitale testen et sted hvor de har tilgang til noen de kan spørre, dersom det er noe de ikke forstår. Noen synshemmede trenger å bruke hjelpemidler som syntetisk taleprogram og leselist for å benytte et karriereveiledningsverktøy. Man bør sjekke om det utstyret den enkelte har er kompatibelt med testen som skal brukes.

Noen særskilte utfordringer og tilretteleggingstiltak for synshemmede

Svært mye av informasjonen rundt oss er visuell. Det kan gi synshemmede, enten man er svaksynt eller blind, utfordringer i helt dagligdagse aktiviteter. Individuell tilrettelegging på studiestedet kan være nødvendig. NAV Hjelpemiddelsentral kan gi råd og bistå med synshjelpemidler, solskjerming, tilrettelagt belysning og merking med farger/kontraster eller punktskrift.

Mange synshemmede har behov for lesehjelpemidler som forstørrer opp tekst, bilder eller andre detaljer. Andre har behov for at teksten leses opp som lydbok, av et syntetisk taleprogram på pc, eller uttrykkes i punktskrift. For å få tilrettelagt pensumslitteratur, bør Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek kontaktes så fort man har fått bekreftelse på opptak ved et studiested. Tekst som er konvertert til lyd/tale og punktskrift beskriver ikke bilder, figurer eller tabeller. Et studium hvor visuelle presentasjoner er sentralt, kan derfor være utfordrende.  For synshemmede kan det å lese store mengder tekst være mer anstrengende og tidkrevende, og man kan ha behov for å bruke lenger tid på studiene.

Det kan også være nødvendig med praktisk hjelp, for å få forklart visuelle presentasjoner, ta notater i forelesningssituasjoner, bruke læringsplattform, og fange opp informasjon som spres via oppslagstavler etc. Blinde og sterkt svaksynte, som på grunn av synsvanskene og med lesehjelpemidler ikke selv kan lese og skrive i tilstrekkelig grad, kan søke om lese- og sekretærhjelp hos NAV Hjelpemiddelsentral.

Et høyskole- og universitetsområde med ukjente lokaler, bygninger og uteområder med mange mennesker, kan være en stor utfordring når orienteringsevnen er redusert. Det vil være en fordel om undervisningen ikke er spredt over mange lokaler og bygninger. Hvis studiestedet får informasjon tidlig, er det kanskje mulig å påvirke dette. For mange synshemmede vil fast lesesalsplass og fast sitteplass i auditoriene være til stor hjelp.

Det kan være behov for mobilitetsopplæring for å lære relevante gangruter inne og mellom lokaler og bygninger, og til og fra campus. Kontakt kommunen ved behov for mobilitetsopplæring. I tillegg kan man innimellom ha behov for å bli ledsaget, også for å inkluderes i sosiale situasjoner. Alle mestrer ikke å reise med offentlig transport mellom studiestedet og boligen, eller å forsere trafikkerte veier på egen hånd. Hvis kriteriene er oppfylt, kan man ha rett til å få dekket transport gjennom støtteordninger i NAV.

Noen særskilte utfordringer og tilretteleggingstiltak for hørselshemmede

Det å ha et hørselstap er et skjult handikap og noe som krever tilrettelegging dersom man skal fungere optimalt. Ikke alle synes det er like lett å si fra om at man hører dårlig og melde fra om behov knyttet til det. Det å få med seg hva som blir sagt under forelesninger, i gruppearbeid og i sosiale settinger er utfordrende.

Når man starter på en høyere utdanning må man venne seg til nye lytteforhold, særlig hvis undervisningen foregår i store auditorier. Større rom og dermed større avstand til den som snakker byr også på problemer når man er avhengig av munnavlesning i tillegg til å lytte. I tillegg blir det ofte mer bakgrunnsstøy i større forsamlinger. Man er nødt til å lære seg å lytte til nye stemmer, og særlig ukjente dialekter kan være vanskelige å forstå. Gruppearbeid og ikke minst sosiale sammenhenger opplever mange hørselshemmede som en stor utfordring, og noen velger å unngå disse situasjonene i den grad det er mulig.

Hørselshemmede har etter Lov om folketrygd krav på nye høreapparater hvert sjette år. En endring av livssituasjonen kan imidlertid gi rett på nye høreapparater før den tid. Dette kan være aktuelt for mange hørselshemmede studenter som starter på høyere utdanning. De fleste vil også ha behov for tekniske hjelpemidler som brukes i de situasjonene hvor det ikke er fast utstyr installert i rommet.

Mange hørselshemmede ungdommer har noe dårligere ordforråd enn sine jevnaldrende. På høyere utdanningsnivå stilles det større krav til formuleringer og riktig bruk av fagbegreper, og den hørselshemmede studenten kan oppleve at fagtekster inneholder en del ukjente ord som er kjent for de andre studentene. Dette innebærer også at det er mer krevende å formulere seg skriftlig. I tillegg har mange hørselshemmede svakere engelskkunnskaper enn normalt hørende elever og vil av den grunn streve ekstra mye med en utdanning som har en stor del av pensumet på engelsk.

Døve som er avhengig av tegnspråktolk bør orientere tolketjenesten som ligger under NAV Hjelpemiddelsentral allerede ved søknad til høyere utdanning. Sterkt tunghørte personer som ikke kan tegnspråk, bør overveie om de under høyere utdanning vil ha behov for skrivetolking. Tolketjenesten kan bistå med mer informasjon.

Hva kan ordnes i løpet av VG3?

Mange elever med en funksjonsnedsettelse kan søke om opptak på særskilt grunnlag med søknadsfrist 1. mars. Før det søkes kan det være smart å undersøke tilretteleggingsmulighetene på aktuelle studier og utdanningssteder. Det er også mulig å besøke skolen og møte for eksempel studieleder og tilretteleggingstjenesten for funksjonshemmede studenter, slik at en kan få et bedre inntrykk av studiestedet og sjekke om det er mulig å gjennomføre studiet til tross for en funksjonsnedsettelse. Da vil også studiestedet være bedre forberedt og de kan starte arbeidet med tilrettelegging i god tid.

Behovet for hjelpemidler er individuelt og situasjonsavhengig. Selv om man har hjelpemidler fra før, kan det ved overgang til høyere utdanning være behov for en oppdatering eller flere og andre hjelpemidler. Mange elever opplever at andre tar ansvar for tilretteleggingen på grunn- og videregående skole. På høyere utdanning blir man imidlertid i stor grad selv ansvarlig for å sikre at dette blir iverksatt.

Eleven søker om hjelpemidler i fylket man er bostedsregistrert, men utstyret kan utleveres og vedlikeholdes ved NAV Hjelpemiddelsentral i fylket man studerer. I og med at hjelpemiddelutprøving og -formidling kan ta noe tid, er dette noe som bør ordnes i god tid før studiestart. Det er også en mulighet å be NAV Hjelpemiddelsentral delta på et møte ved studiestedet.

Om det anses å være store utfordringer med å mestre en studiesituasjon, kan det være hensiktsmessig å kontakte NAV-kontoret for informasjon om eventuelle tilbud man kan ha rett til. For eksempel kan hørsels- og synshemmede studenter, som har behov for praktisk bistand og veiledning i studiesituasjonen, i en del tilfeller få støtte til en mentor gjennom NAV. Dette kan for eksempel være en medstudent som gir faglig, sosial eller annen praktisk støtte. Mentorordningen forutsetter at studenten mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV og at utdanningen er godkjent av NAV.  Statens lånekasse har også egne støtteordninger for funksjonshemmede studenter.

NAV Hjelpemiddelsentral er lokalisert i hvert fylke og skal være en ressurs for alle enheter i NAV. De samarbeider også med eksterne aktører. NAV Hjelpemiddelsentral gir tilbud til mennesker med hjerneskade, hørsels- og synshemming, kombinert syns- og hørselstap, bevegelseshemmede eller personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Hjelpemiddelsentralene gir råd til synshemmede og hørselshemmede om hva som skal til for å delta i arbeid. Det vil si å finne ut av utdannings- og arbeidsmuligheter, aktuelle tiltak og virkemidler for å komme i arbeid, hvilke arbeidsoppgaver som kan passe og tilretteleggingsbehov.

Ta gjerne kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral hvis du trenger tips og råd når det gjelder overgangen til høyere utdanning. Sammen kan vi gi god bistand i planleggingen av et utdanningsløp som kan lede til arbeid.

Artikkelen er revidert og er tidligere publisert i Rådgivernytt, medlemsblad for rådgivere i grunnskolen og på videregående skole. Den gang var også Åse Marie Lyngstad medforfatter.