Språk

Antall språk i verden er anslått til flere enn 7000 – tegnspråk inkludert. Avgjørende for antallet er grensedragningen mellom språk og dialekter. Basert på en kvantitativ sammenlikning kan talespråk der mer enn 80 prosent av vokabularet er identisk eller svært likt, bli regnet som dialekter. Mer funksjonelt vurdert, og i tråd med den internasjonale standarden for språkkoder (ISO 639), kan to språk bli sett som dialekter når språkbrukerne forstår hverandres talespråk ut fra sitt eget språk og uten å måtte lære hverandres språk.

Som symbolsystem kan språk bestå av vokale, auditive, gestuelle og visuelle elementer:

  • Vokale og auditive elementer
    De vokale og auditive elementene kan deles i talespråk og paraspråk. Ordene formidles gjennom talespråket, mens paraspråket er det informative ved talen som ikke skyldes ordenes betydning, så som talens lengde, styrke, stemmefarge og tonehøyde – kort sagt, lydene “ved siden av” (latin: para) ordene. Ethvert talespråk har også sitt paraspråk.
  • Gestuelle elementer
    De gestuelle elementene består av håndgester, mimikk og kroppsholdning (positur). Kombinert på en metodisk og systematisk måte kan de gestuelle elementene til fulle erstatte stemmen når det gjelder å artikulere språk og formidle ord og mening.
  • Visuelle elementer
    De visuelle elementene omfatter primært kroppsspråk (også betegnet som atferdsspråk), men potensielt alle visuelle elementer som kan fortelle noe om mennesket i et gitt miljø og en gitt situasjon. Det visuelle formidler den ikkeverbale kommunikasjonen (latin: verbal = “knyttet til et ord”). En hensiktsmessig gruppering av menneskekroppens visuelle signaler er i ansikt, hender og positur. Atferdsspråk brukes uunngåelig av alle mennesker i alle samtaler, og enhver uttalelse blir tolket i lys av atferdsspråket.

I utgangspunktet er ethvert talespråk vokalt-auditivt-visuelt, men talespråk kan også fungere uten visuelle elementer, for eksempel i radio, på plater osv. Men, forsvinner paraspråket fra talen, slik det gjerne gjør i talesyntese som simulerer menneskelig tale, mister språket mye av sin kommuniserende kraft og blir redusert til et rent informasjonsredskap.

Langt fra alle talespråk har et tilhørende skriftspråk, men nesten alle skriftspråk har (hatt) et tilhørende talespråk.