Retten til språk og retten til tolketjeneste

En rett til kommunikasjon – og som det heter i FN-konvensjonen: “etter eget valg” – må, om retten skal bli reell, medføre ytterligere to rettigheter: retten til å lære sitt eget språk, og retten til tolking når språket ikke deles av de mennesker man inngår i fellesskap med. Retten til å kommunisere krever altså en dobbel anstrengelse, for språkopplæring og for tolketjeneste:

  • Språkopplæringen
    Med læreplanen for grunnskolen i 1997 fikk døve for første gang rett til tegnspråk som førstespråk. I dag er retten til opplæring i og på tegnspråk nedfelt i opplæringsloven.
  • Tolketjenesten
    Retten til tolking har blitt bygget ut gradvis. Det hele startet i 1972. Da kom den første retten til tolking ved legeundersøkelse og sykehusinnleggelse. I 1994 ble den statlige tolketjenesten i Norge etablert. Og i 2002 og 2003 falt begrensningene på hvor mye tolking døve har rett til å få, bort – først i dagliglivet og deretter i arbeidslivet. I 2007 ble bildetolktjenesten etablert. Bruk av teknologi i tolketjenesten gir nye muligheter for tolking over avstand.