Om kommunikasjon, språk og tolking

Mennesker som vil kommunisere med hverandre, uten å dele et felles språk, trenger tolking. Dypest sett handler tolking derfor om menneskers universelle rett til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet. Mer enn å gjengi ord og å oversette språk, er tolkingens oppgave å formidle mening og budskap. Tolking skal gi mennesker mulighet for reflekterte og følelsesmessige relasjoner på tvers av språkbarrierer.

Mange tar retten til å kommunisere for gitt. I 2006 ble denne fundamentale forutsetningen for menings- og ytringsfriheten anerkjent av FN og beskyttet i en konvensjon. Kommunikasjon forutsetter felles kultur, og språk er menneskets viktigste kommunikasjonsmiddel. Språk kan bestå av både vokale, auditive, gestuelle og visuelle elementer. Mens et talespråk i utgangspunktet er vokalt, auditivt og visuelt, er tegnspråk gestuelt og visuelt.

I 2016 var det registrert 137 ulike tegnspråk i verden, med ca. 10,6 millioner tegnspråkbrukere. I tillegg kommer en rekke dialekter. I likhet med talespråkene er de ulike tegnspråkene i verden ikke innbyrdes forståelige. Men det fins flere hundre naturlige tegn som mennesker flest kan utføre og forstå, og som tegnspråkene har tatt opp i seg som vedtatte tegn. Og tegnspråkbrukere med lang erfaring i å møte andre tegnspråksamfunn, kan tilpasse seg andre tegnspråk og få en brukbar forståelse.

Tegnspråkets historie går tilbake til Paris på 1700-tallet. Oppdageren av tegnspråket var en fransk abbed, Charles-Michel de l’Épée (1712–1789). I 1760 åpnet de l’Épée verdens første døveskole i Paris og ble med det «døveskolenes far». De l’Épées metode var tospråklig – elevene lærte tegnspråk i kombinasjon med skriftspråk.

Den første døveskolen i Norge var Throndhjems Døvstumme-Institut som åpnet 1. april 1825 med Andreas Christian Møller (1796–1823) som førstelærer. Ti år tidligere, i 1815, hadde Møller den første dokumenterte tegnspråklige kommunikasjonen i Norge med sine fire første elever da han kom hjem etter fem års skolegang på Det Kongelige Døvstumme-Institut i København. Døveskolene fikk en stor utbredelse, også i Norge, og var en tid en del av Statped. I 2011 ble tilbudet til døve desentralisert.

Kort oppsummert medfører retten til kommunikasjon – om den skal bli reell – retten til språk og retten til tolketjeneste.