Måling av etterklang og støy fra tekniske installasjoner

Morten Flatebo Bolig og bygninger

I denne filmen på cirka 16 minutter demonstrerer rådgiver Gudvin Helleve og rådgiver Henning Olsen ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold måling av etterklang og støy i to ulike skoler i Vestfold. De kommenterer også forslag til utbedring av lydforholdene.

Målingene kan med et raskt øyekast fortelle ganske mye om byggemetoden for de to skolene. Av kurvene fra målingene kan en se at de er ganske forskjellige.

På måling 1 har vi et resultat hvor vi kan klare å komme ned på et akseptabelt resultat ved å sette opp lydabsorbenter på vegger og tak i rommet. Årsaken er at etterklangstiden for de lave bassfrekvensene er akseptable.

Måling 2 er ikke like enkel. Her må det mer drastiske tiltak for å få det bra, og det er på grunn av den lange etterklangstiden for de lave frekvensene. Lang etterklangstid for de laveste frekvensene krever demping med veldig tykke lydabsorbenter, og helst en nedsenket himling med lydabsorbenter.

Etter målinger som dette legger vi inn rommets dimensjoner og areal i et regneark og beregner hvor mye som trengs av en eller flere lydabsorbenter med gitte lydabsorbsjonskoeffisienter. Da kan vi finne det antall kvadratmeter areal som må dekkes får å oppfylle kravene i NS 8175:2012. Dette må vurderes ut fra tilgjengelig plass på vegger og i tak, og fortrinnsvis der det er dårlig lydabsorbsjon fra før.

Måling på skole nr 1

Diagram som viser etterklangsmåling skole 1

Figur 1. Etterklangsmåling skole 1. Etterklangen er helt ok for de lave basslydene, men er høy i taleområdet.

Denne målingen er ganske typisk for et klasserom i en trebygning med isolasjon i innerveggene ved at kurven peker nedover fra cirka 160 Hz og til 100 Hz. Her er det malte plater i vegger og tak som gir en ganske lang etterklangstid over et stort frekvensområde.

I rommet har det vært gjort tiltak for lenge siden, ved at det er satt opp perforerte plater langs kanten av taket. Plasseringen av disse platene, som er langs overgangen mellom vegg og tak, er veldig god fordi de i tillegg absorberer lyden som blir reflektert øverst på veggene og opp i taket.

Sannsynligvis har dette rommet vært bedre en gang, men mange strøk med maling gir en mer lydreflekterende overflate.

Det er en mulig feilkilde i denne målingen. Vi hadde en støymåling i dette rommet som viste et støynivå på 42 dB, men enda høyere for de lavere frekvensene. Siden vi ikke kunne slå av ventilasjonsanlegget, så må vi bare ha det med i beregningen. Spesielt for frekvensene fra 125 til 250 Hz viser kurven en liten topp hvor noe av årsaken kan være støyen som influerte på måleresultatet.

Dette er noe som en skal være oppmerksom på spesielt ved støynivåer over 40 dB. Når støynivået kommer under 35 dB og ned mot kravet på 30 dB så vil en støykilde ikke lenger influere på etterklangsmålingen.

Diagram som viser støymåling skole 1

Figur 2. Støymåling skole 1. Ved 125 Hz er det et støynivå på 49,9 dB som kan gi lenger etterklangstid for denne frekvensen.

Støymålingen som vi ser overfor viser helt til høyre støynivået på 42 dBA som er godt over kravet for støynivået i et klasserom som skal være maks 30 dBA. På høyre side ser vi støynivået for de forskjellige frekvensene og vi ser at vi har støy på over 54 dB for noen av de helt lave frekvensene, cirka 44 dB for 200 Hz som ligger i måleområdet for etterklangstiden.

Måleresultatet til venstre er en snittverdi med korreksjon for ørets følsomhet som gir oss et måleresultat som oppgis i dBA som kreves i forhold til Norsk Standard NS 8175:2012

Måling på skole nr. 2

Det er ikke ofte at vi gjør før- og ettermålinger, så derfor er det veldig interessant å få anledningen til det.

Målingen på det opprinnelige klasserommet er veldig forskjellig fra det vi så på klasserom 1. Her ser vi en dramatisk stigning av kurven for de laveste frekvensene. Og som vi ser så ligger etterklangstiden langt over etterklangskravet for et klasserom som er tegnet inn med rød strek, og med en stiplet rød strek der det er lov å overskride kravene med 40%.

Diagram som viser etterklangsmåling skole 2 før tiltak

Figur 3. Etterklangsmåling skole 2 før tiltak

Denne toppen som vi ser for de laveste frekvensene er veldig typisk for klasserom med malte betongvegger. Her var det betong i taket og i tre vegger, mens den siste veggen hadde veldig mye vinduer. Gulvet hadde gulvbelegg med heller dårlig trinnlydsdemping.

Det som er blitt gjort er at gulvet har fått nytt og tykkere gulvbelegg med bedre trinnlydsdemping, veggene er malt og taket har fått nedsenket himling med klasse A lydabsorbenter. Klasse A lydabsorbenter har en lydabsorbsjonsfaktor på mellom 0,9 og 1.

Diagram som viser etterklangsmåling skole 2 etter tiltak

Figur 4. Etterklangsmåling skole 2 etter tiltak

Resultatet er som vi ser helt glimrende. Her ligger nå kurven pent rundt kravgrensen. Fortsatt kan vi se at dette er en betongbygning ved at kurven flyr opp for de laveste basslydene, men nå bare for de veldig lave frekvensene som ikke sjenerer oss i samme grad og derfor er utenfor frekvensområdet hvor det stilles krav.

Hadde det blitt brukt vanlige himlingsplater i stedet for lydabsorbenter i dette rommet så ville resultatet blitt omtrent som før.

Dette viser også litt som nevnt tidligere, at har taket lydabsorberende himling så spiller det mindre rolle hva vi har på vegger og gulv. Tommelfingerregelen med en midlere lydabsorbsjonskoeffisient stemmer godt her. Romstørrelsen her tilsier en mildere lydabsorbsjonskoeffisient på litt over 0,3 og etterklangstiden er på cirka 0,5 sekunder.