Smilende mann foran bærbar datamaskin på et bord i stua (foto: colourbox.com)

Mac-en er min protese

Morten Flatebø Arbeid og utdanning, Lese- og skrivestøtte

Når jeg sitter med Mac-en min er jeg ikke særlig lese- og skrivehemmet, på tross av at jeg er dyslektiker, egentlig ikke kan skrive og leser som en snegle. Alt kan leses med ørene, og med gode skrivestrategier og digitale verktøy er det mulig å skrive det meste.

Portrettbilde av Gunnar MichelsenKronikk av Gunnar Michelsen,
seniorrådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland

For oss med lese- og skrivevansker er digitale lese- og skrivehjelpemidler helt nødvendig. Uten talesyntese, opplesningsprogrammer, lydbøker, stavekontroll, dikteringsløsninger og digitale tekster ville det å studere eller være i arbeid være ekstremt slitsomt for voksne med lese- og skrivevansker. Denne teknologien er støttende og i mange tilfelle absolutt kompenserende for lese- og skriveutfordringer.  

Jeg skal her redegjøre for de hjelpemidlene jeg har hatt mest nytte av, mine erfaringer med dem, og hvordan funksjonaliteten i verktøyene er en del av min mestringsstrategi for å studere og jobbe som alle andre.

Min bakgrunn er at jeg ble diagnostisert med dysleksi på begynnelsen av 1980-tallet, har benyttet digitale lese- og skrivehjelpemidler siden slutten av 1980-tallet, jobbet med lese- og skrivehjelpemidler siden 2002 og har over 700 studiepoeng, inkludert en doktorgrad.

I min fortelling om hva som fungerer for meg er det noen generelle anbefalinger som det er bred faglig enighet om, men også subjektive betraktninger om hva som fungerer for meg.

Når du er student eller i arbeid forutsettes det at du har et aktivt forhold til hva du har behov for av tilrettelegging, hvordan du lærer best og hvilke teknologiske preferanser du har. Mine erfaringer kan muligens inspirere eller bidra til refleksjon på hva som kan fungere for deg.

For en ryddig oversikt over lese- og skrivestøtte på mobiltelefoner og nettbrett anbefales artikkelen til Hilde Fresjarå og Frank Lunde på appbiblioteket.no.

Maskinvare

Mitt viktigste hjelpemiddel er nå en bærbar Mac. Mac-en er min protese. Jeg har tidligere slitt ut noen PC-er da denne plattformen hadde de beste løsningene for lese- og skrivesvake. Nå finnes det relevante og tilstrekkelige programvare og funksjoner til begge plattformene.

For studier eller jobb er det maskin med tastatur og stor skjerm som gjelder når du må sitte 40 timer i uka foran skjerm. Tenk ergonomi.

Bærbar mac og høretelefoner
Bærbar datamaskin og høretelefoner er helt vanlig arbeidsverktøy for studenter og folk i arbeid.

Fordi du er avhengig av å høre tekst bli lest opp til bare deg, trenger du høretelefoner. Jeg liker å variere mellom store støykansellerende og lette ørepropper.

Lese lydbøker

Les bøker, mange bøker! Jeg tenker at når man har vansker med å lese med øynene, så må man bli god til å lese med ørene.

En måte å lære å lese med ørene er å høre skjønnlitteratur som lydbøker.

Bli medlem av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Som NLB-medlem får du gratis tilgang til over 18 000 lydbøker for voksne. Det er et fantastisk tilbud! Lydbøkene kan spilles av på NLB sin egen app Lydhør eller som nedlastede lydbok-filer til for eksempel Bøker-appen på iPhone.

Lydbok-leseferdigheter er nødvendige for å gå i gang med studielitteratur på lyd.

Alle som har lesevansker kan låne både skjønnlitteratur og studielitteratur fra NLB. I dag er det kun sterkt svaksynte som har lovfestet rett til å få produsert pensum. NLB har startet et pilotprosjekt der studenter med lesevansker ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet kan få tilrettelagt studielitteratur på linje med synshemmede. Les mer om prosjektet i artikkelen “Nå kan studenter få pensum på lydbok: – For mange avgjørende for å fullføre studiet” på khrono.no.

Skjermbilde av lydbokbiblioteket i appen Bøker på en iPhone
Skjermbilde av lydbokbiblioteket i appen Bøker på en iPhone.

Min lesehastighet er målt til en sjettedel av normal lesehastighet. I hverdagen er det ikke et uoverkommelig problem, men som student er denne hastigheten uholdbar.

For en student med gjennomsnittlig lesehastighet på 250 ord i minuttet, og alminnelig utholdenhet, vil det ta i underkant av en uke å lese seg gjennom pensum for et semester (regner 1000 sider pr. 10 studiepoeng).

For en med min lesehastighet vil det ta over en måned å slite seg gjennom samme pensumbunke. Hvis jeg må lese med øynene ville jeg sannsynligvis gitt opp lenge før.  

Ved å benytte lydbøker er det helt uproblematisk for en med mine leseferdigheter å lytte meg gjennom pensum med en hastighet på 250 ord i minuttet. Erfarne brukere av lydbøker kan til og med doble lesehastigheten til 500 ord i minuttet, og nærmest fly gjennom teksten.

Gjennomlytting av pensum kan gjøres både ved avspilling på datamaskinen, eller ved å benytte NLB-appen Lydhør.

Gjennomlytting av pensum i stor fart for å få oversikten, er en teknikk som må trenes opp. Rastløshet, ukonsentrerthet og trøtthet er kjente trusler mot en god gjennomlesningsøkt.

Multitasking er etter min erfaring mulig. Forutsatt at det du gjør samtidig som du hører deg gjennom pensum er automatisert, som for eksempel å gå luftetur med hunden, plukke jordbær, male huset eller noe annet kjedelig.

Pensum

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek sitt studielitteratur-tilbud er meget godt. I tillegg får du som NLB-medlem og student/elev tilgang til Bookshare. Bookshare er et enormt bibliotek, snart 1 million titler, med i hovedsak engelskspråklige digitale bøker.

Gjennom biblioteket på lærestedene får man som student tilgang til vitenskapelige artikler og noe pensum. Det aller meste er i et digitalt format det er mulig å få lest opp med talesyntese og klippe ut tekst fra.

Når pensumbøker, artikler og annen faglitteratur er tilgjengelig digitalt, ligger mye til rette for at studenter med lese- og skrivevansker både skal kunne gjennomføre og oppnå gode resultater.

Lesing av digitale pensumbøker

Digitale bøker fra NLB kan studeres i NLB sin «Nettleserbok». Det betyr at alle bøkene du låner fra NLB kan leses i nettleseren. Her er et eksempel på hvordan boka sees i bokhylla på NLB, og hvordan boka ser ut i nettleseren.

For å lese og lytte på denne boka fra NLB i nettleseren velges “Lytt nå”.
Boka vises her i nettleseren Chrome.

Jeg har positiv erfaring med å ha all pensumlitteratur på papir i tillegg til digitalt. Jeg kjøper bøker og skriver ut artikler og kompendier. Det kan virke totalt unødvendig, siden jeg ikke leser noe særlig av disse, men de gir meg en fysisk representasjon av hva som er pensum og hvordan de andre studentene har pensum.

I tillegg bruker jeg bøkene som notatbøker. Skriver inn viktige notater med store bokstaver over avsnitt, ringer rundt navn, putter inn fargekodede post-it-lapper etter et system som bare jeg forstår. Dette er en form for studieteknikk som fungerer for meg.   

Skriving

En sentral del av det å studere er å skrive notater, organisere emnet i tankekart, presentere fagstoff for medstudenter og skrive oppgaver.

MS Word har vært mitt skriveverktøy siden slutten av 1990-tallet. Programmet hadde da stavekontroll. Stavekontroll og grammatikk-kontrollen har bare blitt bedre med nyere versjoner av programmet. Word i Teams og Google Docs fungerer også utmerket. I perioder har jeg benyttet Lingdys og Textpilot.

Nå har MS Word de funksjonene jeg trenger. Jeg kan diktere med Word, formatere og redigere, og bruke Word til alt som har med tekst og dokumentproduksjon å gjøre. Jeg har prøvd andre tekstbehandlingsprogrammer, men det blir som å skrive med venstrehanda. Det er litt knotete for meg all den tid Word på Mac er blitt min skriveprotese.

Jeg må skrive opp tekster flere ganger enn de som ikke har lese- og skrivevansker. Tommelfingerregel er at en oppgave, eksamen eller en lengre tekst, må skrives om sju ganger før du kan levere den inn. For en av artiklene jeg har skrevet har jeg lagret 55 versjoner.

Å lære seg å skrive touch på et tastatur, og lære seg det skriveverktøyet du benytter er en forutsetning for å utnytte det potensialet som ligger i å benytte digitale lese- og skriveløsninger. Opplæring i touch for elever med dysleksi er essensielt, og et av kjennetegnene ved en dysleksivennlig skole. Les mer om skriving på dysleksivennlig.no.

Voksne med lese- og skrivevansker som ikke har fått opplæring i touch eller grunnleggende IT-ferdigheter bør søke opplæring i disse ferdighetene før de går i gang med videregående eller høyere utdanning.

Diktering

Dikteringsløsninger er en skrivestrategi jeg benytter en gang iblant. Å diktere er som alt annet en ferdighet man må lære seg ved å øve.

På Mac´en er diktering en integrert funksjon i operativsystemet. Diktering er også en integrert funksjon i MS Word.

Alt du dikterer blir ikke forstått korrekt. Min erfaring er at det må en del tastaturarbeid til før jeg har en tekst jeg er fornøyd med.

Frank Lunde har skrevet om funksjoner og hvordan benytte talestøtte i Apple sitt operativsystem (iOS).

Arbeidsflyt

Når tilstrekkelig informasjon om et emne er innsamlet kan skriveprosessen starte. Alle artikler, bøker og nettsider må ligge organisert og tilgjengelig. For meg er dette et konsentrasjonsarbeid som aldri blir automatisert eller lett.

En av mine strategier er å benytte mye «klipp og lim». Alle faguttrykk, navn og vanskelige ord kommer inn i teksten min med klipp og lim. Siden jeg ikke klarer å se på at et ord får en rød eller blå understrek, må jeg benytte stavekontrollen kontinuerlig. Dette bryter opp skriveprosessen slik at jeg glemmer hva jeg skulle skrive.

Gjennomhøring

For å forsøke å luke ut ord som ikke passer i teksten, men som er grammatisk riktig skrevet, setninger med flere tider og usammenhengende setninger benytter jeg gjennomhøring som rettestrategi. Jeg bruker talesyntesen i operativsystemet til Apple.

Skjermdump av menyvalget for å få lest opp en markert tekst.

I disse første revisjonene av teksten klarer jeg ofte å bytte noen usammenhengende setninger med nye lange, like ulogiske setninger. Noen verb med feil tidsbøyning glipper også gjennom denne første revisjonen. Jeg vet dette fordi jeg har to strategier som er viktige for meg for å klare å produsere en tekst som kan formidles eller publiseres.

Samarbeid

Min erfaring fra studier og arbeidsliv er at skriverier som skal leveres inn til bedømming eller benyttes profesjonelt blir til i samarbeid mellom flere. Jeg informerer de jeg skriver sammen med om mine skrivevansker, og min erfaring er at de aller fleste er forståelsesfulle. At de jeg skriver sammen med retter på mine setninger er like naturlig som at jeg endrer og skriver om deres poenger og fakta. Web- eller server-skriveverktøy som Google Docs, Teams eller Spor endringer-verktøyet i MS Word er mulige løsninger for slik samskriving.

Her er et eksempel på hva jeg fikk i retur fra medforfatter på et artikkelutkast. Alt som er skrevet i grønt er innspill til hvordan gjøre artikkelen mer lesverdig:

I akademia stilles det like krav til alle uavhengig av forutsetninger. Studenter med lese- og skrivevansker må muligens jobbe mer for å tilegne seg faglitteratur, og oppnå gode karakterer på de skriftlige arbeidene. Men det er mulig, og «alle» sliter med noe, og «alle» føler at de ikke får til alt alltid. 

Min erfaring er at det generelt er en god læringskultur i akademia der alle forsøker å gi konstruktiv kritikk, og alle må lære seg å sette pris på tilbakemeldinger. Den konstruktive dialogen om hvordan argumenter, redegjørelse og drøftinger blir formulert er noe alle forventes å ta del i.

I et slikt læringsmiljø får du kritikk hvis du skriver noe som er uklart. Slik kritikk profiterer vi med lese- og skrivevansker på, og må vi lære oss å sette pris på. Vær glad for kritikk, være glad for at noen gidder å lese det du skriver. Lær deg å se forskjell på saklig konstruktiv kritikk, og sårbar negativ kritikk.

Språkvask

Det er ikke uvanlig å sende et manus til et profesjonelt språkkonsulentfirma. Språkvask- tjenester koster et par- tre kroner pr. ord, eller en overkommelig timepris (3-4000,- kr for språkvask av en artikkel til et vitenskapelig tidsskrift). Min erfaring er at mange som publiserer i vitenskapelige tidsskrifter benytter seg av profesjonelle språkkonsulenter.

Jeg sammenligner det å betale profesjonelle til å språkvaske med kjøp av andre tjenester. Noen betaler fagfolk til å vaske eller male huset, skifte dekk på bilen eller pusse opp huset. Slike arbeidsoppgaver kan jeg gjøre selv, men jeg trenger profesjonell hjelp til å gjøre et manus lesbart.

For noen år siden tok jeg kontakt med et profesjonelt språkkonsulentfirma, og forklarte mine skrivevansker. Jeg ble møtt med profesjonalitet og forståelse. Språkfirma har også oversatt noen manus til engelsk for meg. Det føltes som ren magi å sende fra meg et manus på norsk, som jeg vet inneholder en haug med skrivefeil og dårlige setninger, for så å få artikkelen tilbake på prikkfritt engelsk.