Kommunikasjonssystemet Minspeak® på norsk

Morten Flatebo Oppvekst, lek og læring

Det er tidkrevende for alle parter å kommunisere når en av samtalepartene bruker kommunikasjonshjelpemidler. Målet med kommunikasjonshjelpemidler er at brukeren skal kunne si det han ønsker, når han vil og så raskt og enkelt som mulig.

Av Frank Lunde. Illustrasjoner: Prentke Romich Company.

Kommunikasjonssystemet «Minimum Effort Speech» (Minspeak®) er utviklet i USA. Systemet er tilrettelagt for norske forhold av sentrale fagpersoner innen alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i Norge i 2013. Minspeak® er et kommunikasjonssystem som man lærer mens man utvikler sitt språk og sin begrepsverden. I 2016 ble det utviklet opplæringsmateriell til hjelp i opplæringen av barn. Man starter gjerne bruken når barnet er 7-8 år, og opplæringen fortsetter gjennom hele skoletiden.

Artikkelen består av fire deler:

  • Bakgrunn
  • Hva er Minspeak®?
  • Norsk Minspeak®
  • Videre arbeid med Minspeak®

Bakgrunn

I september 1982 publiserte den amerikanske lingvisten Bruce Baker en artikkel i tidsskriftet ”Byte”. I artikkelen beskrev han et nytt system for alternativ og supplerende kommunikasjon ved bruk av høyteknologiske hjelpemidler basert på informasjonsteknologi. Dette var et resultat av et lengre arbeid som startet med at han ville intervju en rekke personer med talehemminger i forbindelse med et forskningsprosjekt han skulle gjennomføre. Han oppdaget da hvor tidkrevende og vanskelig det var for disse personene å utrykke seg med hjelpemidlene de hadde fått til sin kommunikasjon, og han bestemte seg for å utvikle et nytt system basert på sin kunnskap om språk og om språkrepresentasjoner. I artikkelen i ”Byte” gir han systemet sitt navnet ”Minspeak®”. Dette er en forkortelse for ”Minimum Effort Speech”. Baker gikk inn i et samarbeid med firmaet Prentke Romich Company, som allerede da var pionérer innen utviklingen av kommunikasjonshjelpemidler. De utviklet sammen hjelpemidler som passet til hans system. Målet med Minspeak®, som med alle hjelpemidler til ASK, er at brukeren skal kunne si det han ønsker, når han vil og så raskt og enkelt som mulig.

Mange av oss som har vært så heldige å fått møte brukere av Minspeak®, har blitt fasinert av hvor godt det fungerer for mange av dem. Vi har spurt oss selv, norske leverandører og andre fagfolk om ikke dette ville være nyttig for mange av de brukerne vi kjenner i Norge. Derfor tok SUITE (Sunnaas IT-enhet) allerede i 1997 initiativet til å få utviklet Minspeak® på norsk. Dessverre strandet dette prosjektet av forskjellige grunner. Men i 2012 lyktes det å få støtte til et prosjekt for å utvikle en norsk versjon av systemet. Midlene til dette kom fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, som forvalter utviklingsmidler for innovasjon på hjelpemiddelområdet. Utviklingsprosjektet ble avsluttet 2013, og en norsk versjon Minspeak® var klar til å tas i bruk.

Deltakerne i prosjektet var sentrale fagpersoner innen ASK-miljøet i Norge, og vi hadde også ASK-brukere og andre fagfolk knyttet til prosjektet som referansepersoner. Prosjektet hadde kontakt med Lingvistisk Institutt ved Universitetet i Oslo og fikk anledning til å bruke deler av instituttets datamateriale i arbeidet.

Minspeak® var i utgangspunktet laget for at personer med medfødte talevansker skulle kunne klare å utvikle en kommunikasjon. Den typiske bruker av Minspeak® er en person som har cerebral parese som fører til at man ikke kan få en forståelig tale eller bruker lang tid på å utvikle talen. Det har vist seg at også andre brukergrupper kan ha stor nytte av Minspeak®. Eksempler på dette er autister og personer med ervervede talevansker. Det er ikke nødvendig å kunne lese for å benytte Minspeak®, men for å kunne lære systemet fordrer det at man har en viss læreevne.

Minspeak® er et kommunikasjonssystem som man lærer mens man utvikler sitt språk og sin begrepsverden. Fra opplæringen starter er dette det uttrykksmidlet man benytter. Man starter så tidlig som mulig med å lære Minspeak®, gjerne i barnehagealder, og opplæringen fortsetter gjennom hele skoletiden. I tiden før barnet får Minspeak®, brukes andre typer hjelpemidler med enklere oppsett som tar sikte på at barnet skal komme i gang med en full versjon av Minspeak®.

Alle maskiner som kan brukes til Minspeak® kan tilrettelegges med et stort utvalg styringsfunksjoner. Bryterstyring, hodemus og øyestyring kan benyttes i tillegg til vanlig pek og trykk eller bruk av mus. Den innebygde symbolprediksjonen gjør at bryterstyringen går raskere og gjør systemet enklere og mer oversiktlig for mange.

Hva er Minspeak®?

Minspeak® er en måte å uttrykke språk på ved bruk av flermeningssymboler. Betydningen av symbolet endres avhengig av hvilke andre symboler disse brukes sammen med. Man benytter seg av flermeningssymboler der hvor det er vanskelig å fremstille et enkelt symbol som representerer det ordet man vil uttrykke. Dette gjelder særlig for ord som man benytter ofte i vanlig talespråk. Dette settet med ord kaller vi kjernevokabular, og dette står sentralt i et hvert Minspeak®-system. De ordene som man bruker mer sjeldent er ofte ord som er lette å framstille med bilder eller ikoner (typisk substantiv og egennavn) og det er ofte ord som tilhører et mer personlig vokabular. Vi kaller dette for frynsevokabular. Dette er også ord som finnes på en maskin med Minspeak®, men dette ordforrådet vil i stor grad være tilrettelagt for den enkelte bruker. Med andre ord: kjernevokabularet er satt opp på samme måte og er likt for alle norske Minspeak®-brukere, mens frynsevokabularet kan variere fra bruker til bruker. Dette har flere fordeler:

  • De ordene man bruker ofte finnes alltid på samme plass i systemet. For de som kan programmere sin motorikk vil dette øke talehastigheten vesentlig. (På samme måte som man kan programmere inn bokstavplasseringen på et tastatur ved å lære touch. Til slutt tenker man ikke på hvor bokstavene befinner seg.)
  • En lærer eller far og mor skal ikke gå inn og gjøre endringer eller tilrettelegge kjernevokabularet. Dette ligger fast. Dermed kan man starte bruken av systemet uten en innledende fase med tilrettelegging av ordforrådet i et stort hierarkisk menysystem.
  • Denne standardiseringen av ASK-hjelpemidlet gjør det lettere å få til kontinuitet i opplæringen. En ny lærer skal starte der den gamle sluttet, og skal ikke introdusere en nytt hjelpemiddel ut fra egne preferanser.
  • Opplæringen av hjelpere vil ikke dreie seg om hvordan man programmerer et kommunikasjonssystem ved hjelp av et verktøyprogram. Det skal handle om hvordan man arbeider med ASK i undervisningen og i dagliglivet for øvrig. Hjelperen trenger ikke nødvendigvis å lære seg de tekniske detaljer som ligger i bakgrunnen.
  • Skjermbildet i Minspeak® ser alltid likt ut. Dermed blir gjenkjennelsesverdien stor, og det er lett å ta i bruk en annen maskin om det skulle oppstå feil på brukerens egen maskin.
  • Brukere kan lettere hjelpe hverandre og være en støtte og modell for hverandre.

Norsk Minspeak®

Prosjektet samarbeidet med utvikleren av den danske Minspeak®-utgaven. Dette sparte oss for mange prosjekttimer, og vi har også kunnet utnytte ekspertisen hos danskene.

Vi har laget symbolkombinasjoner for et kjernevokabular på cirka 1 200 ord med bøyninger. Alle er tilgjengelig via overlegget (se lenger ned i artikkelen).

Hovedprinsipper

Dette er prinsipper eller hovedregler som man finner igjen i de fleste utgaver av Minspeak®, men som likevel kan variere noe fra språk til språk:

  • I Norsk Minspeak® uttrykker du hvert ord eller ofte brukte fraser ved å trykke maksimalt tre taster etter hverandre.
  • Den første tasten angir kategorien ordet finnes i, og den siste tasten i kombinasjonen angir bøyningsformen av ordet man skal uttrykke.
  • Systemet viser hvilke symboler som er valgt så langt i kombinasjonen via statusvinduet, og ordet blir uttalt når man trykker siste valget i kombinasjonen. Ordet vises i skrivevinduet på skjermen. Ved å trykke på skrivevinduet vil alt som befinner seg i skrivevinduet bli uttalt.
  • De ord som brukes oftest skal ha færrest tastetrykk.
  • Hver symbolkombinasjon har en forklaring med utgangspunkt i en eller flere kvaliteter i symbolene som brukes i kombinasjonen. Disse forklaringene er viktig når man skal lære å bruke Minspeak®. I ordboken til systemet vil man finne alle forklaringene.
Overlegget

Figur 1 viser overlegget til Norsk Minspeak®.

Figur 1: Overlegget i Norsk Minspeak®

Figur 1: Overlegget i Norsk Minspeak®

Her er en kortfattet gjennomgang av hoveddelene av dette overlegget.

Figur 2: Aktivitetslinjen

Figur 2: Aktivitetslinjen

Den øverste linjen på overlegget (se figur 2) er dynamisk og kalles aktivitetslinjen. Her vil brukerens personlige vokabular dukke opp avhengig av hvilket symbol man har trykket først. I startskjermen inneholder aktivitetslinjen snarveier til tastatur med prediksjon, til ordfinner (søkefunksjon) og direkte valg av viktige ord (Ja, Nei, Kanskje, Jo, Hei). Andre mye brukte ord vil man også finne som direktevalg på startskjermen.

Figur 3: Pronomener

Figur 3: Pronomener

Området på overlegget vist i figur 3 viser utgangspunkt for forskjellige former for pronomener. For å uttrykke grunnformen av et personlig pronomen trykker man to ganger på hver tast. Knappen nederst til venstre (vindusvisker) sletter det som står i skrivevinduet øverst på skjermen.

Figur 4: Avslutningstaster

Figur 4: Avslutningstaster

Tastene vist i figur 4 er avslutningstaster og uttrykker ulike former av verb (røde), adjektiver (grønne) og substantiver (gule).

Figur 5: Ordklasser

Figur 5: Ordklasser

I figur 5 vises taster som er utgangspunkt for å uttrykke ord av ulike ordklasser. Fra venstre: adverb, preposisjoner, bindeord, utrop, tidsord, beskrivelsesord og spørreord.

Figur 6: Ordfamilier

Figur 6: Ordfamilier

Tastene vist i figur 6 representerer ulike kategorier av ord (ordfamilier). Her er noen eksempler:

Figur 7: Følelser, motsetninger, endring, motsatt

Figur 7: Følelser, motsetninger, endring, motsatt

 Figur 8: Lek, spill

Figur 8: Lek, spill

 Figur 9: Hus, hjem, bygning

Figur 9: Hus, hjem, bygning

Figur 10: Familie, med, sammen

Figur 10: Familie, med, sammen

Her er noen eksempler på ferdige kombinasjoner og den forklaringen vi har gitt den:

Figur 11: Jeg liker familien min

Figur 11: Jeg liker familien min.

Figur 12: Vi leker med lego

Figur 12: Vi leker med lego.

Figur 13: Du kan være privat nar du er hjemme i huset ditt

Figur 13: Du kan være privat når du er hjemme i huset ditt.

Figur 14 :Søster er en ung dame i familien. Det er en jente på bildet.

Figur 14 :Søster er en ung dame i familien. Det er en jente på bildet.

Norsk Minspeak® var klar til å bli tatt i bruk på nyåret 2014. På linje med andre kommunikasjonssystemer kan talemaskiner med Minspeak® søkes om og bli lånt ut fra NAV Hjelpemiddelsentraler.

Videre arbeid med Minspeak®

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse tok intitiv til et nytt prosjekt som hadde som mål å utvikle undervisningsmateriell til bruk i skolen for elever som som skal lære å bruke Minspeak®. Også denne gangen var det mulig å få finansiert prosjektet via utviklingsmidler fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2016, og undervisningsmateriellet er tilgjengelig for alle på nettsidene til Statped (statped.no/minspeak).