Liten jente som peker på et kort med bildestøtte (Foto: colourbox.com)

Informasjonsstøtte med bilder

Morten Flatebo Kognisjon, Kommunikasjon, Lese- og skrivestøtte

Sist oppdatert:

Grafiske tegn eller bilder gir mulighet for informasjonsstøtte til barn og voksne som har vansker med å lese tekst. I denne artikkelen vil jeg vise noen eksempler på hvordan man kan benytte grafiske tegn eller bilder som informasjonsstøtte.

Av spesialpedagog Hilde Fresjarå, Fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Målgruppe

Barn, unge og voksne som benytter alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) kan ofte benytte grafiske tegn som en støtte når de kommuniserer. Mange av dem har også nytte av grafiske tegn som informasjonsstøtte. Det vil si at skriftspråket understøttes av grafiske tegn eller bilder.

Erfaringer viser at andre grupper også kan nyttiggjøre seg denne form for informasjonsstøtte. Det kan være

  • barn som ennå ikke har lært å lese
  • personer med kognitiv svikt
  • utenlandske besøkende som ikke snakker det lokale språket
  • innvandrere

Grafiske tegn

Grafiske tegn er en visuell representasjon av et ord, en frase, et uttrykk eller en hel setning. I tilfeller der grafiske tegn representerer ord, kan flere grafiske tegn settes sammen slik at de til sammen utgjør en hel setning.

Begrepene man bruker om disse tegnsystemene varierer. Noen sier grafiske tegn, andre grafiske symboler og andre igjen bruker bilder som benevnelse.

De mest brukte grafiske tegnsystemene i Norge er Bliss, PCS, Pictogram, SymbolStix og WLS. PCS, SymbolStix og WLS er utformet som bilder og har mange likhetstrekk. Pictogram er sterkt stiliserte bilder med tydelige kontraster. Bliss er et eget symbolspråk som kan minne noe om kinesiske tegn.

I tillegg til de overnevnte, finnes det også andre tegnsystemer som brukes. Med ny teknologi som gir enkel tilgang til å ta egne bilder og video, er det mange som benytter seg av egne fotografier som kommunikasjons- og informasjonsstøtte.

Hvis du lurer på hvilke kommunikasjonshjelpemiddel som er egnet for en bruker, ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke for mer informasjon. Her får du også informasjon om programvare som kan benyttes til å lage eget materiell med grafiske tegn.

Bildestøtte i læremidler

Utdanningsdirektoratet har en tilskuddsordning der læremiddelutviklere kan søke om støtte til utvikling av læremidler blant annet for elever som bruker ASK eller trenger tilrettelegging for å kunne betjene et databasert læremiddel.

Flere av firmaene som har mottatt støtte har utviklet læremidler med grafiske tegn. Det har særlig vært WLS som er benyttet som informasjonsstøtte i læremidler. Årsaken til dette er at disse tegnene er utviklet med tanke på å støtte leseforståelsen, og at de kan tilpasses digitale ressurser.

Eksempler på digitale læremidler med grafiske tegn:

  • TV2 skole
  • Kaleido og Mylder fra Cappelen Damm
  • TubaLuba fra Tell forlag
  • Salaby tilrettelagt fra Gyldendal
  • Bokbussen fra GAN Aschehoug
  • Bokapper fra Statped
  • Læremidler med Bliss fra Isaac Norge og Statped

Ta kontakt med den enkelte utvikler for informasjon om ressursene.

Bildestøtte i informasjonsmateriell

Det er ikke bare i læremidler det er behov for bildestøtte. I Sverige er det utviklet en nasjonal nettressurs om bildestøtte i helse- og tannhelsevesenet. Denne ressursen gir tilgang til informasjon og materiell som kan benyttes av barn og voksne som trenger bildestøtte. Her finner du mange eksempler på hvordan denne type materiell kan benyttes for å trygge en situasjon, for eksempel for et barn som skal til lege eller tannlege. Les mer på KomHIT

Det er også utviklet en fri ressurs som kan benyttes av alle som ønsker å lage eget materiell med bildestøtte. Denne kan brukes fritt, og gir tilgang på grafiske tegn som er tilgengelige for alle. Ressursen er på svensk eller engelsk, men materiellet kan lages med norsk tekst. Les mer på Bildstöd.se

I prosjektet KomHIT har man også sett at innvandrere som er nye i Sverige har nytte av denne type materiell. De har derfor utviklet en egen nettside med informasjon om bildestøtte for flyktninger og innvandrere. Les mer på KomHIT Flykting

Det er utviklet liknende materiell på norsk med WLS-symboler; Widgit helsepakke og Widgit mental helsepakke. Dette materiellet er utviklet i England av Widgit; firmaet som lager WLS-symbolene. Firmaet Normedia har oversatt materiellet og forhandler WLS i Norge. Materiellet inngår i rammeavtalen for kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Du kan lese mer om materiellet i Hjelpemiddeldatabasen:

Normedia forhandler også programvare som kan benyttes for å skrive tekster med støtte av grafiske tegn. I ressursen Widgit Online kan man lage, lagre og dele symbolressurser i nettleser på mange språk. Les mer om Widgit Online på sidene til Normedia.

Den lettleste avisen Klar Tale gir muligheter for støtte med grafiske tegn i sin nettavis. Åpne ”Dine innstillinger” og velg ”forklar ord med symboler”. Da kan du holde muspeker over et ord for å få det forklart. Les mer på klartale.no

Digjobb

Prosjektet Digjobb.no har som mål å gi tilpassede og meningsfylte arbeidsoppgaver til mennesker med bevegelses- og/eller kommunikasjonsnedsettelser. Prosjektet fokuserer på de som har behov for kompenserende hjelpemidler for å betjene en datamaskin. Deltakerne utfører ulike oppgaver, og får oppfølging fra faglige veiledere som er ansatt i prosjektperioden.

www.digjobb.no kan du få informasjonsstøtte med grafiske tegn, på sammen måte som i nettavisen til Klar Tale.

En av oppgavene som utføres av deltakere i Digjobb er å lage kommunikasjons- og informasjonsmateriell med grafiske tegn. Flere av deltakerne har benyttet grafiske symboler som kommunikasjonsform fra de var små̊, og har en unik kompetanse i å vite hvordan symboler og bilder kan benyttes som informasjonsstøtte for de som trenger det.

Selv om det er gjort innsats fra flere instanser som gir muligheter for informasjonsstøtte med grafiske tegn, er det behov for at flere kjenner til denne muligheten. Barnehager, skoler, arbeidsplasser og offentlige og private institusjoner ville ha nytte av å kjenne til mulighetene for de som trenger ekstra støtte for å kunne forstå en tekst.

Kilder