Sliten kvinnelig lærer med øynene lukket som sitter ved pulten i klasserommet (Foto: Colourbox.com)

Hørselstap i arbeidslivet – en risikofaktor for deltakelse og fungering?

Morten Flatebo Arbeid og utdanning, Hørsel

En spørreundersøkelse blant personer med nedsatt hørsel i yrkesaktiv alder har kartlagt deltakelse og fungering i arbeid fordi studier fra utlandet har funnet tegn på at dette er en utsatt gruppe i arbeidslivet. Undersøkelsen fant høy grad av slitasje og et stort udekket behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Høy grad av utmattelse og lite tilrettelegging for disse arbeidstakerne i hverdagen kan gi økt risiko for frafall fra arbeidslivet.

Av Elisabeth V. Svinndal, ph.d., Styringsenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Chris Jensen, ph.d., Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (AiR). Artikkelen under er en sammenfatning av en artikkel publisert av Taylor & Francis i International Journal of Audiology 27.04.18, tilgjengelig på nett: http://www.tandfonline.com/10.1080/14992027.2018.1464216.

Nedsatt hørsel og arbeidsliv sett fra utlandet

Nedsatt hørsel er en kronisk tilstand som er hyppig forekommende. Verdens helseorganisasjon anslår at forekomsten på verdensbasis er 360 millioner hvorav 328 millioner er voksne (WHO, 2017). I aldersgruppa 45-64 år i Norge er forekomsten beregnet til 11% (Engdahl, 2015). Studier fra utlandet har funnet lavere arbeidsdeltakelse blant personer med nedsatt hørsel (Emmett & Francis, 2015; Hogan, O’Loughlin, Davis, & Kendig, 2009; Jung & Bhattacharyya, 2012), lavere utdanningsnivå (Emmett & Francis, 2015) og økt risiko for lavere inntekt (Emmett & Francis, 2015; Jung & Bhattacharyya, 2012). Høy grad av utmattelse og økt risiko for sykefravær har også blitt funnet (Kramer, Kapteyn, & Houtgast, 2006).

Hørselshemming er en kommunikasjonsutfordring som kan påvirke tilgang til opplæring og utdanning samt kommunikasjonskrevende arbeid. Den teknologiske utviklingen bidrar positivt til å kompensere for hørselstapet, men høreapparater og annen hørselskompenserende teknologi gir ikke normal hørsel. Kommunikasjonshjelpemidler har vist seg nyttige men ikke tilstrekkelige som arbeidsplasstilrettelegging blant svenske arbeidstakere med nedsatt hørsel (Bjarnason, 2011).

Det er gjort få studier i Norge på temaet nedsatt hørsel i arbeidslivet, og vi vet derfor ikke i hvilken grad utfordringene beskrevet over finnes her. Derfor var det et behov for å gjøre en undersøkelse på arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt hørsel og beskrive fungering og tilrettelegging. En slik beskrivelse kan belyse belastningsgraden og risiko for frafall fra arbeidslivet.

Er nedsatt hørsel en risikofaktor for lavere deltakelse i arbeidslivet i Norge?

Studien «Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway» ble gjennomført som en internettbasert spørreundersøkelse blant medlemmer i Hørselshemmedes Landsforbund i yrkesaktiv alder (18-67 år) (Svinndal, Solheim, Rise, & Jensen, 2018). Deltakerne svarte på spørsmål om hørselstapet sitt, arbeidsdeltakelse og fungering i arbeid.

Hvem svarte på undersøkelsen?

Den nettbaserte spørreundersøkelsen ble besvart av 3330 personer, som tilsvarer en svarprosent på 36%. Like mange kvinner som menn svarte, og de var geografisk jevnt fordelt i Norge. Gjennomsnittsalderen var 54,7 år, og utdanningsnivået var høyt. Deltakerne hadde hørselstap av ulik varighet, mens 91% hadde et mildt eller moderat hørselstap, og 92% brukte høreapparat.

Hørselstapets betydning for fungering

Vi fant en høy arbeidsdeltakelse blant deltakerne (76,6%). De yrkesaktive deltakerne hadde i stor grad fast stilling og hadde lang ansiennitet i stillingen sin, men det ble rapportert høy grad av utmattelse (det vil si en gjennomsnittlig fatigue-skåre på 15.4 på en skala fra 0-44) og graden av utmattelse økte med økende grad av hørselstap (14.7 for milde tap, 15.9 for moderate tap og 16.3 for store tap).

Særlig kvinner rapporterte høyere grad av belastning enn menn. Kvinner hadde økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte. Denne sammenhengen var ikke til stede for menn. Kvinner rapporterte også høyere grad av utmattelse (fatigue) enn menn og høyere grad av begrensninger på grunn av hørselstapet (det vil si høy skåre på ‘hearing disability and handicap scale’ (Helvik, Thürmer, Jacobsen, Bratt, & Hallberg, 2007)).

I studien fant vi ikke at økt grad av hørselstap ga økt forekomst av sykefravær, men vi fant en høyere grad av belastning med økt grad av hørselstap. Det vil si at de med moderate og store hørselstap hadde økt risiko for å skåre lavt på arbeidsevne sammenlignet med deltakere med milde hørselstap. Deltakere med moderate hørselstap hadde også større risiko for å skåre høyt på utmattelse (fatigue) og lavt på fungering i jobb sammenlignet med deltakere med milde hørselstap.

Tilrettelegging på arbeidsplass

Vi fant at tilrettelegging for hørselstapet på arbeidsplassen forekom noe oftere i offentlig sektor enn i privat og var vanligere blant kvinner enn blant menn. Forekomsten av tilrettelegging økte med grad av hørselstap (17% for milde tap, 25% for moderate tap, 52% for store tap), men det gjorde også behovet for slik tilrettelegging blant de som ikke hadde denne type tiltak. Hele 31% av de som ikke hadde tilrettelegging oppga at de hadde behov for det.

Tilrettelegging på arbeidsplassen var hyppigst forekommende blant deltakere som jobbet deltid, blant de som hadde vært langtidssykemeldt (>7 uker) siste 12 måneder og blant de som skåret lavt på arbeidsevne.

Økt risiko for frafall fra arbeidslivet med nedsatt hørsel?

Studien fant en høy deltakelsesgrad blant personer med hørselstap i yrkesaktiv alder, men også en høy grad av slitasje, og grad av slitasje økte med grad av hørselstap. Disse resultatene stemmer overens med tidligere studier fra utlandet som også har funnet en høy grad av belastning blant personer med hørseltap i yrkesaktiv alder (Kramer et al., 2006; Nachtegaal et al., 2009). I Norge fant vi en gjennomsnittlig fatigue-skåre på 15.4 for personer med nedsatt hørsel, mens en tidligere studie fant at den tilsvarende skåren for befolkningen i sin helhet var på 12.2 (Loge, Ekeberg, & Kaasa, 1998).

Økt forekomst av sykefravær, særlig sykefravær knyttet til stressrelaterte plager, har blitt funnet blant arbeidstakere med nedsatt hørsel sammenlignet med normalthørende arbeidstakere (Kramer et al., 2006). Personer med hørselstap bruker ekstra krefter for å oppfatte tale. Også arbeidstakere med milde og moderate hørselstap bruker ekstra krefter på å oppfatte tale i støy sammenlignet med sine normalthørende kolleger (Hua, Karlsson, Widen, Moller, & Lyxell, 2013). Årsaken til sykefravær i denne studien er ikke kjent, men at det var en sterk sammenheng mellom sykefravær og utmattelse (fatigue) og mellom grad av hørselstap og utmattelse, tyder på at hørseltap kan være en påvirkningsfaktor for utmattelse og derigjennom til økt risiko for sykefravær.

Kvinner oppga en høyere grad av belastning ved hørselstapet enn menn og hadde en økt risiko for frafall fra arbeidslivet med økt grad av hørselstap. Det tyder på at hørselstap har større betydning for kvinner enn for menn. Kjønnsforskjeller i arbeidslivet er kjent for befolkningen i sin helhet, sånn som arbeidsdeltakelse, deltidsarbeid og sykefravær. Årsakene til disse kjønnsforskjellene er ikke fullt ut forstått, men det er blant annet blitt foreslått at kvinner i større grad enn menn velger fravær i stedet for tilstedeværelse når de møter helseutfordringer (Mastekaasa, 2016). En annen viktig faktor kan være at enkelte kvinnedominerte yrker, for eksempel i helse- og sosialsektoren, kan stille høye krav til kommunikasjon og er mer emosjonelt krevende.

Tilrettelegging av arbeidsplassen eller arbeidssituasjonen med tanke på hørselstapet økte med grad av hørseltap, og sannsynligheten for å ha en tilrettelagt arbeidssituasjon økte for sårbare arbeidstakere. Likevel oppga en stor andel at de hadde behov for slik tilrettelegging uten å ha det (30,7%). Vi vet ikke om disse arbeidstakerne har bedt om å få sin arbeidssituasjon tilrettelagt, men studier fra USA har funnet motvilje mot å be om tilrettelegging, særlig hvis arbeidstakeren tror at kollegene ikke vil anerkjenne tiltakene (Baldridge & Swift, 2016).

En australsk studie fant at arbeidstakere som jobbet deltid hadde mindre sannsynlighet for å ha tilrettelegging og at en mulig forklaring kunne være at disse arbeidstakerne hadde dårligere tilgang til organisasjonens ressurser (Dong & Guerette, 2013). Resultater fra Norge og Sverige viser motsatt bilde. I Norge fant vi at tilrettelegging for hørselstap var mest sannsynlig blant personer med lavere deltakelsesgrad og høyere belastning. Det kan tyde på at tilretteleggingstiltak kommer på plass når slitasjen er så høy at det går utover deltakelsen, og at det er samsvar mellom behov og tiltak. Tilsvarende resultater har blitt funnet i Sverige hvor pasienter som var sykemeldte fikk utvidet hørselsrehabilitering oftere enn de som ikke var sykemeldte (Carlsson et al., 2015).

Det er positivt at arbeidsplasser blir tilrettelagt for de arbeidstakerne som er mest sårbare for å falle ut av arbeidslivet. Men den høye andelen som hadde behov for tilrettelegging uten å ha det, tyder på at tilrettelegging i mindre grad brukes for å forebygge utmattelse.

Konklusjon

Denne studien støtter tidligere studier som peker på hørselshemmede som en sårbar gruppe i arbeidslivet. Til tross for en høy deltakelsesgrad var det også en høy grad av belastning, særlig blant kvinner. At det er en stor andel som har behov for tilrettelegging uten å ha slike tiltak sammen med at tilretteleggingen først og fremst tilgodeser de mest sårbare arbeidstakerne, tyder på at det kan gjøres mer for å forebygge utmattelse.

Personer med nedsatt hørsel i yrkesaktiv alder får først og fremst tilbud om medisinsk utredning og teknisk bistand for å kompensere for hørselstapet. Funnene fra denne studien tyder på at det er behov for mer eller tettere oppfølging av personer med hørselstap hvis utmattelse og frafall fra arbeidslivet skal forebygges.


Litteraturliste

  • Baldridge, D. C., & Swift, M. L. (2016). Age and assessments of disability accommodation request normative appropriateness. Human Resource Management, 55(3), 385-400. doi:10.1002/hrm.21679
  • Bjarnason, S. (2011). “Jobbet är kommunikation”. Om användning av arbetshjälpmedel för personer med hörselnedsättning., Ôrebro universitet,
  • Carlsson, P. I., Hjaldahl, J., Magnuson, A., Ternevall, E., Eden, M., Skagerstrand, A., & Jonsson, R. (2015). Severe to profound hearing impairment: quality of life, psychosocial consequences and audiological rehabilitation. Disability and Rehabilitation, 37(20), 1849-1856. doi:10.3109/09638288.2014.982833
  • Dong, S., & Guerette, A. R. (2013). Workplace Accommodations, Job Performance and Job Satisfaction Among Individuals with Sensory Disabilities. The Australian Journal of Rehabilitation Counselling, 19(01), 1-20. doi:10.1017/jrc.2013.1
  • Emmett, S. D., & Francis, H. W. (2015). The socioeconomic impact of hearing loss in U.S. adults. Otology & Neurotology, 36(3), 545-550. doi:10.1097/MAO.0000000000000562
  • Engdahl, B. L. (2015). Fakta om hørselstap/døvhet/hørselshemming [Facts on hearing loss/deafness/hearing impairment]. Retrieved from https://fhi.no/hn/eldre/horselstap—faktaark/
  • Helvik, A.-S., Thürmer, H., Jacobsen, G. W., Bratt, M., & Hallberg, L. R. M. (2007). Psychometrical Evaluation of the Hearing Disability and Handicap Scale. Scandinavian Journal of Disability Research, 9(2), 112-124. doi:10.1080/15017410701352635
  • Hogan, A., O’Loughlin, K., Davis, A., & Kendig, H. (2009). Hearing loss and paid employment: Australian population survey findings. International Journal of Audiology, 48(3), 117-122. doi:10.1080/14992020802449008
  • Hua, H., Karlsson, J., Widen, S., Moller, C., & Lyxell, B. (2013). Quality of life, effort and disturbance perceived in noise: a comparison between employees with aided hearing impairment and normal hearing. International Journal of Audiology, 52(9), 642-649. doi:10.3109/14992027.2013.803611
  • Jung, D., & Bhattacharyya, N. (2012). Association of hearing loss with decreased employment and income among adults in the United States. Annals of Otology, Rhinology and Laryngology, 121(12), 771-775.
  • Kramer, S. E., Kapteyn, T. S., & Houtgast, T. (2006). Occupational performance: comparing normally-hearing and hearing-impaired employees using the Amsterdam Checklist for Hearing and Work. International Journal of Audiology, 45(9), 503-512. doi:10.1080/14992020600754583
  • Loge, J. H., Ekeberg, Ø., & Kaasa, S. (1998). Fatigue in the General Norwegian Population: Normative Data and Associations. Journal of Psychosomatic Research, 45(1), 53-65.
  • Mastekaasa, A. (2016). Kvinner og sykefravær [Women and sickness absence]. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2-2016), 125-147. doi:10.1826/issn.2464-3076-2016-02-03
  • Nachtegaal, J., Kuik, D. J., Anema, J. R., Goverts, S. T., Festen, J. M., & Kramer, S. E. (2009). Hearing status, need for recovery after work, and psychosocial work characteristics: results from an internet-based national survey on hearing. International Journal of Audiology, 48(10), 684-691.
  • Svinndal, E. V., Solheim, J., Rise, M. B., & Jensen, C. (2018). Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway. International Journal of Audiology, 1-11. doi:10.1080/14992027.2018.1464216
  • WHO. (2017, February 2017). Deafness and hearing loss. Retrieved from http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs300/en/