To smilende gutter som ser på en smarttelefon (Foto: colourbox.com)

Hjelpemidler for personer med språkvansker

Morten Flatebo Dagligliv og fritid, Oppvekst, lek og læring

I artikkelen blir utfordringer ved å ha språkvansker beskrevet og artikkelforfatterne kommer med konkrete tips til lesestøtte, skrivestøtte og hjelpemidler for personer med språkvansker.

Av Kirsten M. Bjerkan og Gitte N. Gjersdal ved Statped og Hilde Fresjarå ved Fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Hva er språkvansker?

Språkvansker kan ha ulike årsaker og fremstå på ulike måter. Hos personer med generelle lærevansker eller utviklingshemming vil ofte språkvansker være en del av bildet. Språkvansker kan også opptre alene, og være den primære vansken hos personer som har kognitive evner innenfor normalområdet og som ikke har noen andre kjente utviklingsmessige forstyrrelser. Det kalles da ofte en spesifikk eller utviklingsmessig språkvanske.

For en gjennomgang av hva språkvansker er, se Rygvold, A.-L. og M. Klem (2016): Spesifikke språkvansker – en begrepsavklaring. Norsk tidsskrift for logopedi 1 (18-22).

Utfordring for brukerne

Språkforståelse

Språkforståelsen, altså evnen til å forstå språket man hører rundt seg, påvirker dagliglivet i stor grad, helt fra den tidlige sosialiseringen via læring på skolen og til arbeidsliv og privatliv som voksen. Babyer begynner tidlig å legge merke til at det å lage lyd har en kommunikativ funksjon. Fra begynnelsen forstår de ikke hele innholdet i det som blir sagt til dem, men de forstår intonasjonen og toneleiet, og skjønner om det er noe morsomt som skal få dem til å le eller om det er noe beroligende. Etter hvert begynner de å forstå innholdet i ord og setninger. Tilegnelsen av språkforståelse skjer gradvis. Tempoet er høyest i de tidlige barneårene, men språkforståelsen fortsetter å utvikle seg også i voksen alder, ved at man lærer nye ord eller får en dypere forståelse for ord man kjenner litt.

Begrepsforståelse

Begrep kan defineres som det abstrakte innholdet knyttet til en språklig term, ord (Wikipedia). Personer som strever med begrepsforståelse vil ha problemer med å få med seg mye av det som blir sagt. Det er som regel ikke slik at de mangler begrepsforståelse, men heller slik at forståelsen er grunn. De kan ha hørt frasen «følge med» og vet at det på et eller annet vis er knyttet til oppførsel, men de vet ikke hva det egentlig betyr eller hva det er de skal gjøre for å følge med. De mangler en dyp forståelse for begrepet. Barn og unge med forståelsesvansker plukker ikke opp betydningen av ord intuitivt slik som andre gjør. I mange tilfeller må de bli forklart og vist eksplisitt for å forstå.

Grammatisk forståelse

Språk består ikke av ord alene. For å forstå hva andre mennesker uttrykker, må man også forstå at rekkefølgen ordene står i og hvordan de er bøyd har en betydning. Følgende setninger betyr ikke det samme selv om det er de samme ordene i alle setningene: «Fra fjellet hørte Lukas braket», «Braket fra fjellet hørte Lukas» og «Hørte Lukas braket fra fjellet?» Grammatikken i språket forteller oss hvordan setninger er bygget opp, og den forteller også hvordan ord er bygget opp, f.eks. at det er forskjell på ordene ung og yngre, bok og bøker og hoppe og hoppet. For å forstå et språk er det like viktig å ha god grammatisk forståelse som å ha en god begrepsforståelse.

Personer som strever med grammatisk forståelse, vil streve ekstra mye hvis setningene blir lange og/ eller komplekse. Det vil være lettere for dem å forstå beskjeder som blir gitt i kronologisk rekkefølge, som «Nå skal du først ta opp matteboken og gjøre oppgavene på side 4 og deretter skal du gjøre oppgavene på dette arket» enn hvis de begynner med den siste beskjeden: «Før du gjør oppgavene på dette arket, skal du ta opp matteboken og gjøre oppgavene på side 4».

Uttalevansker

Uttalevansker vil si vansker med å uttale ord og setninger likt som det som er forventet ut fra alder og dialekt. Vansken kan opptre helt isolert, eller den kan være en del av en større vanske, som CP eller generelle lærevansker. Vansken kan være motorisk, i alvorlig grad som ved CP eller andre typer dysartri, eller i mindre alvorlig grad f eks når et barn ikke får til å uttale /r/ eller /s/. Vansken kan også være fonologisk, det vil si at personen strever med å beherske lydsystemet i språket. De som har en fonologisk vanske kan ofte uttale alle enkeltlyder i språket riktig, men de får dem ikke på riktig plass i ord. Noen kan f eks si <topp> for kopp men uttale bake riktig. De får til å si /k/, men bruker den ikke først i ord.

De som har uttalevansker, spesielt fonologiske vansker som varer lenger enn 5-årsalderen, vil ofte også få vansker med lese- og skriveinnlæringen. Blant annet derfor er det viktig at disse barna får hjelp av logoped tidlig, og at de jobber med fonologisk bevissthet og med å få det fonologiske systemet på plass.

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker kan være av ulik form og ulik grad. Dysleksi er en spesifikk vanske med de tekniske sidene ved lesing og skriving, altså med å lære bokstavene, og trekke dem sammen til ord og å klare å skrive ord. For eldre barn viser dyslektiske vansker seg ofte som vansker med å lese raskt og uanstrengt og med å stave ord riktig.

Men det er ikke bare de med dysleksi som har lese- og skrivevansker. Personer med språkvansker eller med generelle lærevansker har også ofte skriftspråklige vansker. De kan ha både de samme vanskene som dyslektikere har med de tekniske sidene av lesing og skriving, men de kan også ha vansker med leseforståelse. Leseforståelse henger ikke nødvendigvis sammen med avkodingsferdighetene. Dyslektikere kan ha en svært god språkforståelse, og har ingen vansker med å få med seg innholdet i teksten straks de klarer å avkode ordene, mens personer med språkvansker ofte vil ha store problemer med å forstå det de leser selv om de teknisk leser helt flytende.

Sosiale vansker

Sosiale vansker kan være en følgevanske av språkforståelsesvansker. En studie fra Lesesenteret i Stavanger har vist at 70 % av barn mellom to og et halvt og tre år med typisk språkutvikling er aktive i lek med jevnaldrende, mens dette er tilfellet for bare 11 % av de språksvake barna. Det gjør at barna som i utgangspunktet utvikler språk langsommere, også får færre språklige og sosiale erfaringer og færre anledninger til å øve seg på å forstå og bruke språket. Barn med et svakt språk så tidlig har ikke nødvendigvis språkvansker, de kan være litt forsinket eller de kan ha helt andre primærvansker enn språk, men uansett årsak er det viktig at disse barna blir fanget opp og får hjelp tidlig.

Mange barn med språkvansker klarer seg greit sosialt i barnehagen og de første årene på skolen når leken fortsatt primært er fysisk, men faller gradvis utenfor når friminuttene i større grad brukes til å stå i en ring og prate. De andre barna snakker fort, bruker vanskelige ord og lange setninger, og de skifter samtaleemne uten forvarsel. Det er ikke lett å henge med når man trenger ekstra tid til å prosessere det som blir sagt. Noen barn og unge med språkvansker trekker seg bort fordi det blir for anstrengende å prøve å henge med. Andre blir ekskludert av gruppen fordi de ikke henger med. Det er mange barn og unge med språkvansker som ikke har noen gode venner å være sammen med på fritiden. Men det er ikke en naturgitt sammenheng mellom språkvansker og sosiale vansker. Det finnes også mange barn og unge med språkvansker som ikke har noen sosiale vansker og som er populære i vennegjengen.

Vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet

Konsentrasjon vil si det å være opptatt av og kunne samle sanser og tanker om utførelsen av en oppgave. Konsentrasjonen påvirkes av følelsestilstander, særlig angst, og kan være forstyrret ved mange former for psykiske lidelser, som oppmerksomhetsforstyrrelser (Det store norske leksikon).

Oppmerksomhet er evnen til å fokusere bevisst på enkelte aspekter ved miljøet mens andre aspekter ignoreres. Oppmerksomhet handler både om å ha en mental ressurs tilgjengelig, og å kunne kontrollere bruken av ressursen.

Mange barn og unge med språkvansker viser vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Hos noen skyldes det at de har en oppmerksomhetsvanske som forekommer sammen med språkvanskene. Det er forholdsvis stor samforekomst mellom oppmerksomhetsvansker og språkvansker. Men det er også mange med språkvansker som ikke egentlig har oppmerksomhetsvansker, men som likevel strever fordi de språklige kravene blir for høye. Da kan vansken fremstå som en oppmerksomhetsvanske. Språklige ferdigheter bør alltid utredes hos barn og unge med oppmerksomhetsvansker.

Hjelpemidler til personer med språkvansker

NAV har flere nettsider som gir informasjon om hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser som for eksempel språkvansker. Hjelpemiddeldatabasen.no viser produkter som kan være aktuelle som hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige, eller om brukeren selv må dekke utgiftene. Appbibliotek.no er en oversikt over apper til smarttelefon og nettbrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Appbiblioteket eies og driftes av NAV og utveksler innhold med Statped.no.

I oversikten over hjelpemidler nedenfor, vil vi eksemplifisere med aktuelle hjelpemidler fra disse nettsidene. Dette er kun eksempler og vil ikke passe alle. Hvis du trenger mer veiledning om aktuelle hjelpemidler, ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.

Visuell støtte

Visuell støtte i form av tegninger, foto og grafiske symboler kan være en god hjelp for personer med språkvansker. Det er utviklet programvare, apper og andre hjelpemidler som kan benyttes for å utvikle og organisere slikt materiell. Mange kan ha nytte av visuell støtte i forbindelse med hjelpemidler som beskrives i fortsettelsen.

Dagtavler og handlingsrekker

Bilder og grafiske tegn (symboler) kan benyttes for å lage dagtavler, timeplaner og andre oversikter over hva som skal skje i løpet av en dag eller en arbeidsøkt. Dette kan hjelpe personer som trenger visuell støtte for å få oversikt og struktur. Det kan være bilder som skrives ut og festes til en tavle, eller elektroniske kalendre med bilder, tekst, og video. Apper til smarttelefon og smartklokker kan også være til hjelp for enkelte.

Eksempel:

Snakketavler og kommunikasjonshjelpemidler

Noen kan også få hjelp av bilder og grafiske tegn i en snakketavle som understøtter kommunikasjonen. For personer med store kommunikasjonsvansker kan kommunikasjonsbøker eller elektroniske talemaskiner eller apper være til hjelp. Hjelpemiddeldatabasen og Appbiblioteket gir flere eksempler på slike hjelpemidler.

Eksempler:

Programvare som skriver med bilder

Det finnes programvare som gir støtte med grafiske tegn etter hvert som man skriver tekst på en datamaskin eller et nettbrett. Dette kan være en hjelp for personer som har språkforståelsesvansker.

Eksempler:

Det finnes også nettsider som har grafiske tegn som lesestøtte for de som strever med leseforståelse. Et eksempel på det er den lettleste avisen Klartale.no. Velg Dine innstillinger – forklar ord med symboler. Da kan du holde pekeren over et ord og få opp bilde av ordet.

Programvare og apper som gir visuell støtte

Det er utviklet en rekke programvare og apper som gir visuell støtte for personer som trenger hjelp til å organisere ideer og tanker, for eksempel i et digitalt tankekart eller en elektronisk bok. Å lage tegneserier eller film kan være en annen måte å bruke visuell støtte på, for eksempel i skolearbeid.

Eksempler fra appbibliotek.no:

Flere av disse appene finnes også som nettversjoner og kan benyttes uavhengig av operativsystem og plattform.

Som tidligere nevnt kan lese- og skrivevansker av og til være en følge av spesifikke språkvansker. Statped.no og Appbibliotek.no har samlet informasjon om bruk av teknologi for de som har lese- og skrivevansker.

Lesestøtte

For noen kan det være en hjelp å få lest opp skrevet tekst, enten med talesyntese (kunstig tale) eller innlest tale.

Talesyntese

Apples produkter (Mac, iPad og iPhone) har innebygget talesyntese i sitt operativsystem. For andre operativsystemer som for eksempel Windows og Android kan man laste ned eksterne programmer og apper som leser opp teksten.

Det finnes også programvare og apper som tar bilde av en tekst (for eksempel i en bok) og leser opp med norsk talesyntese, eller på et annet språk.

Eksempler:

Lydbøker og digitale bøker

For de som er i skole og utdanning er det mulig å skaffe lærebøker som lydbok. Statped skolelydbok låner ut tilrettelagte lærebøker på lyd. Bøkene er for elever fra 1. til 13. trinn som av ulike grunner strever med å lese.

For studenter i høyere utdanning er det Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) som gir tilbud om lydbøker.

Skrivestøtte

Autokorrektur og ordprediksjon

For de som trenger skrivestøtte, finnes det mange funksjoner i digitale verktøy som er nyttige. Det kan være autokorrektur (programmet retter opp feil) eller ordprediksjon (programmet gjetter hva du vil skrive).

Noen av disse funksjonene finnes allerede i ulike operativsystemer, men det er også utviklet spesiell programvare og apper for de som trenger særskilt støtte for skriving.

Eksempler:

Å skrive seg til lesing (STL+)

STL+ går ut på at eleven får lest opp bokstavlyden når de bruker tastaturet. Metoden har vært brukt spesialpedagogisk overfor barn med lese- og skrivevansker, men erfaring viser at mange barn som gjør sine første erfaringer med skriftspråket profiterer på dette.

Det er utviklet flere programmer og apper som gir denne muligheten:

Talegjenkjenning

De siste årene har teknologien for talegjenkjenning utviklet seg. Talegjenkjenning innebærer at maskinen gjenkjenner det man sier i mikrofonen og gjør det om til skrevet tekst.

iOS har muligheter for talegjenkjenning i sitt operativsystem. Det er også utviklet talegjenkjenning som fungerer på norsk i Windows.

Eksempler:

Læringsressurser

Forlag og andre læremiddelutviklere utvikler digitale læremidler med lyd, bilde og video som kan være til hjelp i læringsarbeidet for elever med språkvansker.

Eksempler:

Lenker til mer informasjon om språkvansker og hjelpemidler