En kvinnelig og mannlig kollega som jobber foran en dataskjerm (foto: colourbox.com)

Forsikringsrådgiver Trines vei tilbake i jobb

Morten Flatebø Arbeid og utdanning, Syn

Med hodepine, svimmelhet og samsynsvansker etter en hjernerystelse har det vært vanskelig å jobbe når mye av arbeidet foregår foran dataskjerm.

Av ergoterapeut og synsrådgiver Flamur Loku ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo

Trine er 42 år gammel, utdannet økonom og jobber som forsikringsrådgiver. En dag på vei hjem fra jobb, velter hun med sykkelen og blir sykemeldt. Etter noen uker hjemme prøver hun seg tilbake i tilnærmet full stilling, men får tilbakefall og blir borte fra jobb på ubestemt tid. Hun har fått en hjernerystelse og sliter med vedvarende hodepine, svimmelhet og samsynsvansker. Hva må til for at Trine skal klare å komme tilbake i jobb?

Sykemeldt

Som sykemeldt blir Trine fulgt opp av sin nærmeste leder og en NAV-veileder. Etter det første mislykkede forsøket på å returnere til jobb, går det noe tid før hun våger å forsøke på nytt. Denne gang i 50%. 

Det går kun to uker før hun igjen må “kaste inn håndkleet”. Med mye arbeid foran dataskjerm og sittende i et kontorfellesskap sammen med mange andre, opplever hun det å jobbe som veldig slitsomt og utfordrende. Etter kun en times skjermarbeid får hun intens hodepine og smerter bak øynene og på siden. Hun oppgir det å skulle fokusere på dataskjermen, se ting i bevegelse og ubehagelig lys som utløsende faktorer. 

I perioden hvor hun er sykemeldt går hun til psykolog og lærer seg mestringsstrategier. Hun gjennomfører øyetrening hos optiker for å trene opp samsynet og opplever etter et års intens trening at samsynet er noe mer stabilt. I tillegg går hun jevnlig til ortoptist og optiker for å prøve ut spesialbriller, og får skjermbriller som filtrerer bort det blå og ubehagelige lyset. Med skjermbrillene opplever hun mer komfort, men ikke den effekten hun ønsker da hodepinen og slitenheten fortsatt er til stede. 

Dialogmøte 2

Det blir avholdt et dialogmøte 2 hvor Trine, arbeidsgiver og NAV-veileder drøfter veien videre som blant annet ender med at arbeidsgiver 

  • ordner en større dataskjerm
  • gir Trine mulighet for hjemmekontor
  • skjermer henne fra kundearbeid
  • tilrettelegger for en mer fleksibel arbeidsdag hvor hun selv styrer pausene

Med disse tiltakene klarer Trine å komme tilbake til 30% lønnet arbeid. 

Arbeidsgiver ønsker imidlertid Trine tilbake i høyere stillingsprosent og etterlyser tiltak fra NAV. NAV-veileder rådfører seg med rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral. Sammen blir de enige om at Trine bør henvises til arbeidsrettet veiledning ved hjelpemiddelsentralen for utprøving av tilretteleggingsmuligheter som kan føre henne nærmere arbeidslivet. Trine sier seg enig i dette. 

Tilretteleggingsmuligheter

Trine får tilbud om samtale og utprøving av dataskjerm ved hjelpemiddelsentralen. I samtalen kommer det frem at hun fortsatt får mye hodepine, smerter bak øynene og på forsiden av hodet og blir fort sliten i øynene ved skjermarbeid. Selv om samsynet er mer stabilt, må hun ofte ta pauser fra skjermarbeidet for å fokusere på noe langt unna som er lindrende for hode og øyne.

Dataskjerm og lys

Ved utprøving av dataskjerm blir det sett på ulike muligheter for tilrettelegging. Plagsomt lys fra dataskjerm og fra lysarmatur påvirker øynene over tid. Valg av riktig type dataskjerm og lysarmatur med varmere farge på lysstoffrør, uplight-funksjon og dimmer, er viktig for å forebygge lysskyhet, blending og slitenhet i øynene. 

Rådgiver viser Trine en flimmerfri led-belyst skjerm som tar bort mye av det blå lyset i fargespekteret. Ved å stille dataskjermen inn på komfortmodus, som senker lystemperaturen ned til 4000 Kelvin, gir dette et varmere skjermlys som er mer behagelig for øynene uten at skarpheten i skjermbildet blir dårligere. 

Ved å øke størrelsen blir ikoner, menylinjer og tekst forstørret opp. Trine blir vist hvordan hun endrer til høykontrast med hvit tekst på svart bakgrunn. Dette fører til at musepeker, ikoner og tekst blir tydeligere å se. Sammen med forstørring kan det bidra til at hun bruker mindre energi på å se og navigere seg rundt i skjermbildet. 

Opplesing av tekst

På jobb må hun ofte lese og skrive lange dokumenter og e-poster, noe hun uttrykker er veldig slitsomt. Hun blir da vist talesyntesen i Windows 10. Ved å bruke talesyntesen får hun mulighet til å avlaste øynene ved at e-poster, Word-dokumenter og tekst i nettleser blir lest opp. Hun får også informasjon om at hun kan lese Word- og Pdf-tekster via apper som for eksempel appen Knfb-reader med OCR-funksjon (optical character recognition). Denne appen tar bilde av maskinskrevne tekster og leser opp teksten via lyd. Appen kan hun laste ned på sin smarttelefon og enkelt bruke etter behov. 

Tastaturkommandoer

Touch er ikke Trine så god på. Hun henvises derfor til voksenopplæringen for opplæring i touch og bruk av tastaturkommandoer. Fordelen med bruk av tastaturkommandoer er at hun vil spare øynene for energi og arbeide mer effektivt ved skjermarbeid. Hun vil slippe å bruke mus og lete etter musepeker.

Diktering

Til skriving får Trine prøve dikteringsfunksjonen i Office 365. Med dikteringsfunksjonen vil hun kunne snakke til skjermen som skriver det hun sier. Hun får da muligheten til å avlaste øynene ved at hun kan se mot et punkt langt borte samtidig med at hun dikterer inn e-poster og lengre tekster i Word. Da slipper hun å se på dataskjermen. 

Lønnstilskudd

Trine har med ny tilrettelegging klart å øke stillingen sin til 60% lønnet arbeid. Hun har fortsatt behov for mange pauser og god fleksibilitet for å kunne stå i arbeid. For å beholde henne i full jobb og sikre henne faste pauser og fleksibilitet, har det i møte med arbeidsgiver og NAV-kontor blitt inngått avtale om lønnstilskudd. Med lønnstilskudd får arbeidsgiver kompensert for de stillingsprosentene Trine ikke klarer å være produktiv, og Trine beholder full lønn.

Suksessfaktorer

Historien til Trine viser at nærhet til arbeidsplassen i sykemeldingsperioden sammen med god oppfølging fra helsetjenesten, NAV og trening av samsynet har bidratt til at hun har kunnet være mer i jobb.

En god dataskjerm og bruk av skjermbriller sammen med hyppige pauser og løsninger som opplesing av tekst og diktering har bidratt til at hun lettere kan utføre vanlige arbeidsoppgaver.